Antidrivhuseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Antidrivhuseffekt er et nytt ord brukt for å beskrive to forskjellige effekter som beskriver avkjølingen en atmosfære har på temperaturen på en planet. I motsetning til drivhuseffekt, som er mer vanlig, er antidrivhuseffekten bare kjent fra ett sted i solsystemet.

Den vanlige drivhuseffekten oppstår fordi atmosfæren i stor grad lar solstråling gå uhindret gjennom atmosfæren, mens infrarød stråling (varmestråling) blir fanget inne i atmosfæren. Med en antidrivhuseffekt skjer det motsatte (det vil si at sollyset ikke trenger gjennom atmosfæren, mens varmestrålingen slipper ut).

Titan[rediger | rediger kilde]

«Disen» på Titan

Utdypende artikkel: Titan

Dis med organiske molekyler i den øvre atmosfæren på saturnmånen Titan absorberer 90 % av solstrålingen som når månen, men klarer likevel ikke å fange varmestrålingen fra overflaten. Selv om en kraftig drivhuseffekt likevel gjør at temperaturen på Titan er mye høyere enn termal likevekt[1], har Titan også en annen antidrivhuseffekt, som delvis opphever oppvarmingen som drivhuseffekten fører til. Overflatetemperaturen er dermed ca. 9 °C kaldere enn den elles ville ha vært med bare drivhuseffekten alene[2]. Ifølge McKay et al.,[1] reduserer antidrivhuseffekten på Titan overflatetemperaturen med 9 ºC, mens drivhuseffekten øker overflatetemperaturen med 21 ºC. Den samlede effekten er at overflatetemperaturen (på 94 K eller -179 ºC) er 12 ºC høyere enn den effektive temperaturen (på 84 K, temperaturen en ville hatt på planeten om det ikke var noen atmosfære).

I tillegg skaper denne effekten en permanent omvendt termoklin på Titan, der atmosfæretemperaturen øker med høyden over tropopausen[3]. Denne formen for antidrivhuseffekt er bare kjent på Titan, men man får en lignende avkjølingseffekt under en atomvinter.

Pluto[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pluto

På Pluto finnes det en annen mekanisme som ikke egentlig er en antidrivhuseffekt. Sollyset treffer nitrogenis på overflaten av dvergplaneten og får den til å sublimere. Dette fører til at temperaturen på Pluto er ca. 10 ºC lavere enn på månen Charon[4]. Sublimasjonen fører til avkjøling og ligner prosessen på jorden når sollyset direkte fordamper is. Dette er den motsatte effekten av rimdannelse. På jorden blir derimot ikke dette kalt en antidrivhuseffekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b C.P. McKay, J.B. Pollack, og R. Courtin, «Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse Effects on Titan», Science, Vol. 253, no. 5024, 6. september 1991, s. 1118 - 1121, DOI: 10.1126/science.11538492 abstract. Se også McKay, «Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse», Astrobiology Magazine 3. november 2005
  2. ^ Planetary Photojornal - PIA06236: Titan: Complex 'Anti-greenhouse'
  3. ^ [1]
  4. ^ Space.com - Pluto Colder Than Expected