Aspmyra stadion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Aspmyra stadion
Aspmyra stadion.jpg
Adresse Hålogalandsgata 1
8006 Bodø
Eier Bodø kommune
Drift Bodø/Glimt
Brukere Bodø/Glimt (fotball)
Underlag Kunstgress
Kapasitet 7 294
Pris 140 mill
Historiske årstall
Påbegynt:
1964
Åpnet:
1966

Aspmyra stadion er et fotballstadion i Bodø med tilskuerkapasitet på 7 294. Den er hjemmebane for FK Bodø/Glimt og Grand Bodø. Stadionet tre tribuner, hvorav de to på langsidene er under tak, flomlys og kunstgress med undervarme. Rett sør for stadionet, ligger Aspmyra kunstgressbane, som er en treningsbane i full størrelse. Aspmyra stadion har arrangert en landskamp, da Norge spilte mot Island i 2002.

Aspmyra ble åpnet i 1966 som en kommunal flerbruksstadion med løpebaner rundt. Stadionet gjennomgikk en mindre ombygging i 1980, som inkluderte legging av fast dekke på løpebanene og bygging av treningsbanen. I 1992 ble banen renovert, noe som førte til at Glimt måtte spille en sesong i Nordlandshallen. Aspmyra stadion ble solgt fra Bodø kommune til Glimt i 1997. I 2001 ble stadionet ombygd for å møte UEFAs krav for Europacupspill, med ny tribuner i sør og øst. Ombyggingen førte til at løpebanene ble fjernet, og det ble bygd næringsbygg og leiligheter rundt stadionet. Før sesongen 2006 ble det lagt kunstgress på Aspmyra. Bodø/Glimt fikk økonomiske problemer utover 2000-årene og fikk i 2008 offentlig støtte for å bygge ut Aspmyra. Støtten ble senere funnet ulovlig og klubben ble nødt til å selge Aspmyra tilbake til kommunen i 2011.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at Bodø/Glimt ble etablert i 1916[1] og Grand Bodø året etter,[2] spilte begge klubbene på forskjellige steder. De siste årene før Aspmyra ble bygd, spilte begge klubbene på Bodø stadion, som ligger ved Bankgata skole. I 1962 kom de første innspillene om bygging av Aspmyra stadion, som sentralanlegg for idretten i Bodø. Etter et protestmøte i regi av de ulike idrettslagene i byen, ble det vedtatt at kommunen skulle starte planleggingen av et nytt felles idrettsanlegg i byen. Det var to hovedalternativer for lokalisering, Plassmyra (der Norsk Luftfartsmuseum ligger) og Aspmyra. Sistnevnte ble valgt og planene ble vedtatt av kommunestyret i 1963.[3]

Bygging[rediger | rediger kilde]

Byggingen startet i 1965, med gressbane og en 400-meters løpebane rundt. I tillegg ble det bygget sittetribune med plass til om lag 2500 tilskuere, med trebenker. Langs begge langsidene ble det bygget ståtribuner. Rett sør for Aspmyra ble det bygd en overtrykkshall, som ble kalt «Glimtbobla». Stadion ble åpnet i 1966 og sto klar til byens 150-årsjubileum. Den første kampen på Aspmyra ble spilt mellom guttelagene til FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø, og Grands Kjell Jensen scoret kampens første mål og ble dermed den første målscoreren på Aspmyra.[1] I 1980 ble det lagt fast dekke på løpebanene og det ble arrangert NM i friidrett der samme år, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.[4] Det ble også bygd en ny treningsbane med kunstgress, rett sør for stadionet.[5]

I 1989, la Bodø/Glimt en plan, som skulle føre klubben tilbake til eliteserien. En av de viktigste faktorene var å sikre klubben bedre treningsfasiliteter, spesielt om vinteren.[6] Klubben foreslo å oppgradere treningsbanen på Aspmyra med kunstgress med undervarme under banedekket, i tillegg til å bygge en ny grusbane og en innendørs fotballhall.[7] Avdelingsstyret for kirke og -kultur i Bodø kommune, uttalte at de ønsket å prioritere en kunstgressbane over en grusbane. De foreslo derfor å bevilge 3,5 millioner kroner til en kunstgressbane med undervarme i kommunebudsjettet for 1990. Det ble derimot vedtatt å anlegge en grusbane med undervarme, for så å legge kunstgress på et senere tidspunkt, når dette kunne finansieres. Byggingen startet 24. oktober 1989, og ble planlagt ferdigstilt i forkant av vintertrening.[7] Norges Fotballforbund (NFF) uttalt derimot at klubben ikke ville få lov til å spille offisielle kamper på grusbane. Gresset på Aspmyra var i så dårlig forfatning at det ikke kunne brukes i eliteserien. Kommunestyret ga derfor tilskudd for å legge et nytt kunstgressdekke på treningsfeltet,[8] som ble tatt i bruk i 1990.[5]

Bygging av Nordlandshallen startet i 1990[9] og hallen sto ferdig 21. september 1991.[10] I 1991 startet debatten om å legge nytt banedekke med undervarme på Aspmyra. NFF ga Bodø/Glimt tillatelse til å bruke Nordlandshallen i 1992-sesongen, med betingelse av at Aspmyra spilleklar før 1993-sesongen. Kommunen manglet derimot penger til å finansiere et nytt banedekke, så partene ble enige om at klubben skulle få låne 3,5 millioner kroner for å finansiere prosjektet. Avtalen gikk ut på at klubben betalt renter på lånet fram til det ble overtatt av kommunen, mot at Bodø/Glimt ikke skulle betale stadionleie i denne perioden. Hvis kommunen skulle ha finansiert oppussing på en vanlig måte, hadde den blitt utsatt med ett år. Dette ville medført Bodø/Glimt ikke kunne ha benyttet Aspmyra på to sesonger.[11]

Ombygging[rediger | rediger kilde]

I 1994 lanserte Bodø/Glimt planer om å utvide Aspmyra, slik at den ble godkjent for bruk i europacupene. Selskapet Aspmyra Eiendomsutvikling ble etablert for å finansiere prosjektet og som skulle eie tribunene. Detaljene i prosjektet ble presentert i 1996 medførte at selskapet skulle feste Aspmyra-tomta fra kommunen, til en verdi 15 millioner kroner. De opprinnelige planene innbar en stadion med plass til 10 000 tilskuere, 48 leiligheter og 15000 m2 med næringsareal. Norges Fotballforbund forhandlet med Kulturdepartementet om midler til å støtte fem regionale toppfotballanlegg, og Bodø/Glimt håpet at Aspmyra skulle velges som regionalt toppfotballanlegg for Nord-Norge. Den øvrige finansieringen skulle komme fra salg av leiligheter og utleie av næringsareal. Prosjektet omfattet også nye flomlys og et nytt klubbhus.[12] Rådmann Svein Blix uttalte at Aspmyra Eiendomsutvikling måtte betale for å bygge et erstatningsanlegg for dagens friidrettsbane, som må flyttes som en del av utbyggingsplanene. Han uttalte også at utbyggerne måtte garantere for høye nok årlige inntekter, slik at kommunen kunne drive og vedlikeholde det nye stadionet.[13]

Kommunen ga tillate til å starte byggingen i desember 1997, men krevde at Bodø/Glimt måtte finansiere utbygging, noe klubben ikke hadde råd til.[14] Kjell Ove Johansen, som var administrerende direktør i Bodø/Glimt Sport ASA, sa derfor opp jobben i protest mot ordførerens og administrasjonen negative holdning, og manglende tillit til Bodø/Glimts utbyggingsplaner.[15] 27. januar 1999,[16] vedtok bystyret å selge Aspmyra stadion til Aspmyra Eiendomsutvikling, for 7,9 millioner kroner.[17]I tillegg skulle Bodø/glimt betale 5,5 millioner kroner til kommunen på et senere tidspunkt, når økonomien i selskapet gjorde det mulig å ta ut utbytte.[18]

Byggingen startet i oktober 1999[19] og skulle koste 140 millioner kroner.[20] Det ble bygget en ny tribune i sør, med et tak, kontorareal og garderober, mens en mindre tribune uten tak, ble bygget i øst. Prosjektet kostet 40 millioner kroner som var mindre enn planlagt, blant annet fordi det ikke ble bygget noen tribune i vest. De to nye tribunene hadde til sammen 4 350 seter og gjorde at Aspmyra fikk godkjenning fra UEFA, for å kunne benyttes i Europacupkamper. Bodø/Glimt fikk derimot ikke lov til å bruke betongsitteplassene eller ståplassene på den nordre tribunen.[1] Etter byggingen av de to nye tribunene, hadde stadionet en kapasitet på 6 100 sitteplasser og 2 000 ståplasser.[20] Den første kampen på det oppgraderte stadionet ble spilt 22. april 2001, mot Odd.[21]

Prosjektet inkluderte byggingen av 6 900 med næringsareal, som ble leid ut til 13 forskjellige bedrifter.[20] Næringsarealet eies av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av flere lokale investorer.[22] Aspmyra fikk også nye flomlys, som ble kjøpt brukt fra Ullevaal stadion i Oslo, for 5 millioner kroner. De nye flomlysene førte til noen innledende klager fra Bodø lufthavn, som mente at lysene kunne distrahere pilotene under landing.[23] Klubben vurderte også å legge kunstgress, og søkte om å bli med på UEFAs kunstgressprosjekt. Prosjektet innebar at UEFA ville støtte nytt kunstgress med inntil 1,5 millioner kroner, men prosjektmidlene ble i stedet tildelt Eyravallen i Ørebro i Sverige.[24] 2. desember 2002 kjøpte Nordlandsbanken en tredjedel av aksjene i Aspmyra Eiendomsutvikling fra klubben, for 10 millioner kroner, for å redde klubben fra konkurs.[25][26] I 2003 brukte Bodø/Glimt 650 000 kroner på leie og 700 000 på driftskostnader for stadionet.[27]

Bodø/Glimt måtte som den del av utbyggingsavtalen, bidra til å finansiere et friidrettsanlegg i Mørkvedlia, som erstatning for at friløpebanene på Aspmyra fra fjernet.[1] Utbyggingsavtalen påla også Aspmyra Eiendomsutvikling å bygge nytt garderobeanlegg for treningsbanen på Aspmyra, slik at denne fikk samme standard som hovedgarderobene. Selskapet fikk kritikk av kommunen i 2002, for ikke ha prioritert denne delen av avtalen.[28] Kostnaden på 170 000 kroner med å flytte Grands klubbhus og bygge et nytt garderobeanlegg for treningsbanen, ble betalt i fellesskap mellom kommunen, Grand, Aspmyra Eiendomsutvikling og Glimt-sponsoren, Nordland Entreprenør.[29]

Økonomiske problemer[rediger | rediger kilde]

I 2003 konverterte Aspmyra Næringseiendom hele gjelden på 20,5 millioner kroner til sveitsiske franc. På grunn av transaksjonen, økte selskapets gjeld med 10 prosent det neste året. I 2004, skiftet eierselskapet navn til Aspmyra Stadion AS.[30] Bodø/Glimt fikk før årsskiftet 2005/2006, advarsel om at de kunne risikere å ikke få fornyet profflisensen, på grunn av negativ egenkapital. Bodø/Glimt fikk derfor ettergitt 5,5 mill av Aspmyra Stadion' gjeld til kommunen i november 2005. Dette gjorde at klubbens driftsselskap fikk positiv egenkapital og klubben fikk beholde klubblisensen sin av forballforbundet.[18] I mai 2006 ble gressbanen på Aspmyra, erstattet med en kunstgressbane.[31] Treningsbanen fikk nytt kunstgressdekke i 2007.[32]

Etter Glimt er opprykk til Tippeligaen i 2008, uttalte klubben at Aspmyra var «utdatert» og at en oppgradering til anslagsvis 200 millioner kroner var nødvendig for å få en moderne stadion. Direktør Benn Eidissen uttalte at Aspmyra var blant landets mest moderne arenaer i 2001, men ville om et par år ikke være blant de 25 beste stadionene i Norge. Forslaget var å finansiere dette med DA-midler (kompensasjonsordningen for differensiert arbeidsgiveravgift), supplert med penger fra Nordlandsbanken, lokalt næringsliv, kommunen og Nordland fylkeskommune.[33] Det ble gjennomført mindre oppgraderinger for omlag 10 millioner kroner i forkant av 2008-sesongen, finansiert ved bruk av DA-midler. Den besto av to spesifikke tilskudd til klubben, et tilskudd på 2,2 millioner kroner og et rente- og avdragsfritt lån på 8,3 millioner kroner, med en løpetid på ti år. I 2009 gikk Nordlandsbanken inn med 5 millioner kr, slik at selskapets gjeld til banken dermed ble redusert fra 19,2 til 14,2 millioner kroner.[34]

I juli 2009 mottok Nordland fylkeskommune et brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, om at departementet ville gjennomgå tilskudd og lån som var gitt til Bodø/Glimt. En nærmere gjennomgang av Innovasjon Norge, konkluderte med at lånet og tilskuddet var å betrakte som ulovlig støtte i henhold til gjeldende regelverk. Endringen innebar at både det økonomiske tilskuddet og det rentefrie lånet, måtte omgjøres til rentebærende lån, med virkning fra de tidspunktene lån og tilskudd ble gitt. De fysiske investeringene var gjort på stadionanlegget, og lånene ble sett på som lån til Aspmyra Stadion AS og ikke til FK Bodø Glimt, og aksjeselskapet måtte dermed stå som debitor for lånene. Endringen vil ytterligere forverre den økonomiske situasjonen for Aspmyra Stadion AS, og dermed også for FK Bodø Glimt siden klubben eier 67 % av aksjene i selskapet. Klubben måtte ha positiv egenkapital for å beholde klubblisens. Fordi det var hovedaksjonær i stadionselskapet, inkluderte det innleverte konsernregnskaper, egenkapitalen til Aspmyra Stadion AS. Dermed hadde konsekvensen av Innovasjon Norges avgjørelse at klubben risikerte å ende opp med en negativ egenkapital og bli flyttet ned til 2. divisjon.[34] For å beholde positiv egenkapital, foreslo Bodø/Glimt å selge Aspmyra til kommunen.[35]

Bodø kommune kjøpte tilbake Aspmyra våren 2011, som en del av en økonomisk redningspakke til Bodø/Glimt. Vedtaket ble fattet av bystyret 17. februar 2011, der de sterkeste tilhengerne var Arbeiderpartiet og Høyre, mens tre partiene Fremskrittspartiet, Venstre og Rødt, stemte mot. Ordfører Odd Tore Fygle hevdet at kommunen kjøpte tilbake en stadion med mye høyere verdi, enn det de solgte den i 1999. Motstanderne hevdet derimot at det ikke var kommunens ansvar å gi økonomisk førstehjelp til en profesjonell idrettslag. Kostnadene utgjorde 16 millioner, for å overta gjeld og slette lån i fotballklubben, mot å få ta over stadion.[36] Etter å ha tatt over stadionselskapet, fusjonerte kommunen det med Bodø Spektrum, som blant annet driver Nordlandshallen. Dette gjør at gjelden kunne overtas av kommunen, uten å påvirke kommuneregnskapet.[34]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Glimtsupportere på den østre tribunen.

Stadionet eies og driftes av Bodø spektrum AS, som er et aksjeselskap heleid av Bodø kommune. Bodø/Glimt er ansvarlig for drift av losjene, konferansesenteret og VIP-tjenestene. Stadionet har en kapasitet på 7 294 tilskuere, hvorav 280 er VIP-plasser. VIP-plassene ligger i den søndre tribunen, som har 15 VIP-losjer, som hver har plass til 12 personer, samt 100 VIP-plasser for tilskuere som har kjøpt billett til Aspmyra Sportsbar.[37] Tribunen er et kombinert forretnings- og kontorbygg, som er eid av Aspmyra Næringsbygg, som igjen eies av Gunvald Johansen AS. Bodø/Glimts kontorer ligger i denne delen, som sammen de offentlige arealene, leies av Glimt.[34] Diadora har kjøpt navnerettighetene til denne tribunen.[1]

Den nordre trinbunen er den eldste og eies av Aspmyra AS.[34] Arealet bak den østre tribunen eies av Bodø Boligbyggelag, som har bygd boliger der. Tribunen er oppkalt etter SKS, som har kjøpt navnerettighetene.[1] I 2010, var driftskostnadene på ca. 2 millioner kroner.[38] Banen er 105 × 68 meter, har kunstgress med gummispon og undervarme.[39]

Adkomst[rediger | rediger kilde]

Aspmyra stadion ligger i Hålogalandsgata, ca. 1 km sør for Bodø sentrum. Stadionet betjenes av bybussrute 1 og 3 og ligger rett ved Bodø stadion og Bodø videregående skole.[40] Stadionet er også innenfor ti minutters gange fra Bodø lufthavn og Norsk Luftfartsmuseum.

Arrangementer[rediger | rediger kilde]

Bodø/Glimt er hovedbrukeren av Aspmyra og har spilt flere europacupkamper her. De første europacupkampene var i cupvinnercupen på slutten av 1970-årene. Bodø/Glimt spilte mot Napoli i 1976/77, og Union Luxembourg og Inter Milan i 1978/79.[1] I 1990-årene spilte Bodø/Glimt flere kvalifiseringskamper til UEFA-turneringer på Aspmyra, men kunne ikke spille kamper i de ordinære rundene på grunn av manglende flomlys.[41] I 1994/95, kunne Glimt spille kampen mot Olimpija Rīga på Aspmyra,[42] men måtte spille kampen mot Sampdoria på Ullevaal stadion.[43] Klubbens UEFAcup-kamp mot Trabzonspor i 1996 måtte også spilles på Ullevaal[44], selv om kvalifiseringskampen mot Beitar Jerusalem ble spilt på Aspmyra.[45] Det samme skjedde i UEFA-cupen 1999/00, da Glimt fikk spille kvalifiseringskampen mot Vaduz på,[46], mens førsterundekampen mot Werder Bremen ble spilt på Lerkendal stadion i Trondheim.[47] Etter at stadion ble modernisert, kunne Bodø/Glimt igjen spille hjemmekamper i UEFA-turneringer på Aspmyra. I UEFA-cupen 2004/05, spilte Bodø/Glimt mot Levadia Tallinn og Beşiktaş på Aspmyra.[48]

I tillegg til Bodø/Glimt, spiller også Grand Bodø sine kamper på Aspmyra.[1] Dette inkluderer deres, som tidligere har spilt i Toppserien.[49] De spilte i Toppserien senest i 2007 og hadde da et gjennomsnitt på 222 tilskuere gjennom sesongen.[50] I 1980-årene var Grands herrelag byens beste og spilte i daværende andre divisjon, en divisjon over Glimt.[1]

I 1980 ble det arrangert NM i friidrett på Aspmyra, som var det første friidrett-NM som ble arrangert i Nord-Norge.[4]Året etter ble semifinalen i kvinnenes Europa-cup i friidrett arrangert på Aspmyra.[1] Aspmyras eneste herrelandskamp i fotball ble spilt 22. mai 2002 da Norge spilte 1-1 mot Island[51] og satte ny tilskuerrekord etter ombyggingen med 8 126 tilskuere.[1] I august 2007 spilte U-23 langslaget for kvinner, landskamp mot Sverige på Aspmyra, som endte 2-2.[52] Det har også blitt arrangert flere konserter på Aspmyra, under navnet «Aspmyra Live», der blant annet Bryan Adams opptråtte i 2008.[53] I 2012 ble NM-finalen i Rugby League spilt på Aspmyra for første gang, da Bodø Barbarians tapte 34–24 for Oslo Capitals.[54] I 2015 ble NM-finalen på nytt spilt på Aspmyra, da Bodø Barbarians vant sitt første norgesmesterskap, etter å ha vunnet 25-12 mot Trondheim/Flisbyen.[55]

Hurtigløp på skøyter[rediger | rediger kilde]

Sesongen 1966/67 ble det andre av åtte Senior-B norgesmesterskap i allround arrangert, blant 18 deltagere så ble Magne Torstein Olsen som representerte Oslo Idrettslag den andre senior-B norgesmesteren.[56] Mesterskapet ble arrangert av IK Grand (Bodø) den 4. og 5. februar 1967.[57]

Fremtidsplaner[rediger | rediger kilde]

Som en del av en felles norsksvensk søknad om å arrangere EM i fotball 2016, forslo Bodø kommune og Bodø/Glimt å bygge en ny stadion på Rønvikjordene. Planene ble presentert i slutten av juli 2008, og stadion var planlagt å ha en kapasitet på mellom 30 000 og 35 000 tilskuere, som ville ombygd til en kapasitet på mellom 10 000 og 15 000 tilskuere, etter at turneringen var ferdig. Det nye stadion var beregnet å koste mellom 500 og 700 millioner kroner, og skulle i stor grad finansieres med DA-midler.[58] Kulturminister Trond Giske uttalte at minst en av arenaene måtte være i Nord-Norge, hvis søknaden skulle kunne få statlig støtte.[59] Bodø ble vraket som søkerby på skandinaviske søknaden, som til slutt aldri ble sendt til UEFA.[60] For Aspmyra, har kommunen uttalt at de har langsiktig opsjon på å kjøpe den nordre tibunen, for å bygge en ny tribune der. Det ble beregnet å koste ca. 3 millioner kroner å rive den og utvikle den som næringseiendom.[34]

Tilskuerrekorder[rediger | rediger kilde]

Sport Arrangement Tilskuere Dato Ref
Fotball Landskamp (herrer) NorgeIsland 3&503&8126&8 126 22. mai 2002 [1]
NM i fotball for menn Bodø/GlimtViking FK 3&504&12189&12 189 7. september 1975
Rugby league NM finale (herrer) Bodø Barbarians - Oslo Capitals ca. 2000 14. september 2012 [54]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Engen, Jørgen Kaasen. «Aspmyra stadion». FK Bodø/Glimt. Besøkt 29. mars 2016. 
  2. ^ «IK Grands historie». IK Grand Bodø. Arkivert fra originalen 23. april 2012. Besøkt 29. mars 2016. 
  3. ^ Pettersen (1992), s. 11
  4. ^ a b Raskest, høyest, lengst i 100 år: norsk friidrett 1896-1996 (1995), s. 303
  5. ^ a b «Kunstgressboka 2003». Kirke- og kulturdepartementet. 2003. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 29. mars 2016. 
  6. ^ Arntzen (1994), s. 41
  7. ^ a b Arntzen (1994), s. 43
  8. ^ Arntzen (1994), s. 44
  9. ^ Arntzen (1994), s. 60
  10. ^ Arntzen (1994), s. 62
  11. ^ Arntzen (1994), s. 45
  12. ^ Winge, Åge (18. april 1996). «Garanterer ikke for Glimt-slottet». Dagens Næringsliv. s. 7. 
  13. ^ Winge, Åge (19. april 1996). «Rådmann tviler på Aspmyra-prosjekt». Dagens Næringsliv. s. 5. 
  14. ^ «Sportsnotiser». NTB. 5. desember 1997. 
  15. ^ Skøelv, Lisbeth (10. november 1998). «Glimt-leder sa opp Bodø/Glimts». Nordlys. s. 21. 
  16. ^ >Hagen, Gunnar (28. januar 1999). «Aspmyra blir Molde light». Dagbladet. s. 34. 
  17. ^ «Første Glimt-kamp på egen bane». Aftenposten. 29. november 2005. s. 40. 
  18. ^ a b «Kommunen redder Bodø/Glimt». NTB. 29. november 2005. 
  19. ^ Veiåker, Robert Johansen (7. oktober 1999). «Skeid vil ikke trekke innendørs». Aftenposten. s. 64. 
  20. ^ a b c Nesje, Erlend (28. mars 2003). «Byggeboom til to milliarder». s. 30. 
  21. ^ «Glimt koste seg på "nye Aspmyra"». NTB. 22. april 2001. 
  22. ^ «Nytt milliontap for Aspmyra Næringsbygg». Avisa Nordland. 5. juli 2004. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  23. ^ Nilsen, Rune (2. oktober 2001). «Aspmyra-flomlyset kan være farlig for fly». VG. s. 21. 
  24. ^ «Tapte kampen om UEFA-gress». Avisa Nordland. 17. desember 2002. Arkivert fra originalen 30. november 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  25. ^ Guttormsen, Pål (14. mars 2003). «NBank reddet Glimt fra kjempesmell». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  26. ^ Snefjellå, Svein (28. februar 2003). «Rekordavtale til fem millioner». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  27. ^ Nordli, Øyvind; Nesje, Erlend (19. mars 2003). «og dette koster leien klubbene». Aftenposten. s. 24. 
  28. ^ «Tvilsomt på Aspmyra». Avisa Nordland. 10. juli 2002. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  29. ^ Toresen, Freddy (20. mai 2003). «Begravde stridigheter». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  30. ^ Lund, Bjørn (9. mars 2004). «Glimt-selskap har tapt 1 mill. på lån». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  31. ^ Mjaaland, Jonas (18. mai 2006). «Nå blir Aspmyra grønn». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  32. ^ «Bane: Aspmyra kunstgressbane». Norges Fotballforbund. Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 1. desember 2011. 
  33. ^ Johansen, Øyvind; Jystad, Per Thorbjørn (10. april 2008). «Aspmyra utgått på dato». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  34. ^ a b c d e f Blix, Svein (7. januar 2011). «Kjøp av Aspmyra stadion» (PDF). Bodø kommune. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 12. juli 2016. 
  35. ^ Severinsen, Jan Eskil; Grønlie, Rune (26. januar 2011). «Går for kjøp av Aspmyra». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  36. ^ Borkamo, Anita (17. februar 2011). «Bodø kommune kjøper Aspmyra». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 21. juni 2016. 
  37. ^ «Aspmyra Sportsbar» (pdf). FK Bodø/Glimt. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  38. ^ Rindahl, Knut og Lystvold, Susanne (26. januar 2011). «Går for kjøp av Aspmyra». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 29. mars 2016. 
  39. ^ «Aspmyra stadion». Norges Fotballforbund. Besøkt 27. juni 2016. 
  40. ^ «Bussruter Bodø f.o.m. 01.02.2015». Nordland fylkeskommune. Besøkt 27. juni 2016. 
  41. ^ «Bodø/Glimt på Ullevaal». Aftenposten. 25. august 1999. s. 42. 
  42. ^ «Bodø/Glimt vant lett». Aftenposten. NTB. 12. august 1994. s. 48. 
  43. ^ Sandven, Arild (16. september 1994). «Kveld med mange store Glimt». Aftenposten. s. 35. 
  44. ^ «Håpløst for Bodø/Glimt». 
  45. ^ «Fotball: Bodø/Glimt – Beitar Jerusalem». NTB. 20. august 1996. 
  46. ^ Johannessen, Bjørn Arne (13. august 1999). «Håpløst for Bodø/Glimt». VG. s. 26. 
  47. ^ Johannessen, Bjørn Arne (17. september 1999). «Fakta Glimt». Nordlys. s. 20. 
  48. ^ «FK Bodø/Glimt». UEFA. 13. august 2011. Arkivert fra originalen 30. november 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  49. ^ Pedersen, Ole Andreas; Grønlie, Rune (21. april 2007). «Følg Grand og Glimt på an.no». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  50. ^ «Tilskuertall – Toppserien Kvinner». Speaker. 13. august 2011. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  51. ^ Veiåker, Johansen Rober (23. mai 2002). «Myhres tabbe ødela Aspmyra-festen En trist norsk saga». Aftenposten. 
  52. ^ «Kampreferat av Norge - Sverige - 01.09.2007 16:00». Norges fotballforbund. 1. september 2007. Besøkt 24. juni 2016. 
  53. ^ Bergen, Eva Cathrine (8. juni 2008). «– Dere er fantastiske!». NRK. Arkivert fra originalen 2. desember 2011. Besøkt 24. juni 2016. 
  54. ^ a b Budalen, Andreas (14. september 2012). «Oslo Capitals vant NM-finalen i rugby». NRK Nordland. Besøkt 24. juni 2016. 
  55. ^ «Bodø Barbarians ble norgesmestere i rugby!». BodøNu. 14. november 2015. Besøkt 24. juni 2016. 
  56. ^ (en) Allround-NM B på skøyter 1967 for herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. Besøkt 31. mars 2014.
  57. ^ Eriksen, Roar (16. juni 2016). «Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene - NM for menn, senior B (arrangert 1966-1973)» (.pdf). Norges Skøyteforbund. Besøkt 19. juni 2016. «1967 M 2 BODØ Stadion 4.-5.2. IK Grand / Bodø» 
  58. ^ Lund, Bjørn (12. august 2008). «Glimt vil bygge gigantstadion til EM». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 26. juni 2016. 
  59. ^ Severinsen, Jan Eskil (5. mars 2009). «Løsning må på plass i 2009». Avisa Nordland. Arkivert fra originalen 3. desember 2011. Besøkt 26. juni 2016. 
  60. ^ Gjermundshaug, Alexander (9. desember 2009). «EM-søknaden skrinlegges». Romerikes Blad. Arkivert fra originalen 3. november 2011. Besøkt 26. juni 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 67°16′39″N 14°23′03″Ø