Brice Wembangomo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brice Wembangomo
Født18. des. 1996[1]Rediger på Wikidata (27 år)
Kinshasa
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
SøskenHugues Wembangomo
NasjonalitetNorge
Klubbinformasjon
Spiller forBodø/Glimt
Draktnr.5
Ungdomsklubb
År Klubber
–2012 Sarpsborg
2013–2014 Sarpsborg 08
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2014–2016​ Sarpsborg 08 1 (0)
2015​ → Kvik Halden (lån) 26 (6)
2016​ → Fredrikstad (lån) 9 (0)
2017–2018​ Jerv 58 (1)
2019–2021​ Sandefjord 59 (0)
2022–​ Bodø/Glimt 41 (2)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2023– Norge 1 (0)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. september 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 20. juni 2023.

Brice Wembangomo (født 18. desember 1996) er en norsk-kongolesisk fotballspiller som spiller for Bodø/Glimt.[2]

Han har tidligere spilt for Kvik Halden, Fredrikstad og Jerv.[3]

Broren Hugues Wembangomo fikk eliteseriekamper for Sarpsborg, og spilte senere også for Aalesund.[4]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Wembangomo ble født i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo, og flyttet til Østfold i Norge med sin familie da han var et barn.[5] Han er yngre bror av fotballspilleren Hugues Wembangomo.[6]

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Wembangomo begynte sin karriere som barn i den lille klubben Tveter Idrettslag, den gang Skjeberg SK.[7] Han kom til Sarpsborg 08 fra Sarpsborg Fotballklubb mens han var ungdomsspiller, og fikk sin seniordebut i Eliteserien for Sarpsborg 08 i september 2014 mot Start. Etter denne ene kampen ble han sendt på lån til Kvik Halden FK i hele 2015-sesongen, og til Fredrikstad FK i siste del av 2016. Etter dette flyttet han fast til FK Jerv i 2017 og videre til Sandefjord Fotball i 2019. I Juni 2020 spilte han sesongåpningen for Sandefjord, hans første førstelagskamp på seks år og hans andre Eliteserien-kamp totalt.[8]

Bodø/Glimt[rediger | rediger kilde]

3. januar 2022 kunngjorde Bodø/Glimt at de hadde signert Wembangomo på en treårskontrakt som skulle løpe til desember 2024.[9] Hans offisielle klubbdebut kom 17. februar som en startende venstreback i en 3–1 seier i UEFA Europa Conference League over skotske Celtic FCCeltic Park.[10] [11] Han debuterte i den hjemlige ligaen på åpningsdagen av sesongen som begynte mot Rosenborg i uavgjort 2–2, og ga en assist til Runar Espejord til Bodøs andre mål.[12] [13]

Landslaget[rediger | rediger kilde]

Den 6. juni 2023 ble han tatt ut i sin første landslagstropp for Norge i kampene mot Skottland (17. juni) og Kypros (20. juni).[14] I kampen mot Kypros den 20. juni 2023 fikk han sin landslagsdebut da han spilte 31 minutter av andre omgang på høyreback som innbytter for Julian Ryerson.[15]

Landskamper[rediger | rediger kilde]

Nr. Dato Hjemmelag Resultat Bortelag Arena Mål Bytte Merknader
1 2023-06-2020. juni 2023 Norge  3–1  Kypros Ullevaal stadion, Oslo Inn EM-kvalifisering

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FBref, FBref spiller-ID c1851bfd[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ny back på plass: – Regner med å få temposjokk
  3. ^ «(+) Nå er Brice Wembangomo (22) klar for Sandefjord». www.sa.no (norsk). 16. januar 2019. Besøkt 27. oktober 2020. 
  4. ^ «Håper å spille med broren i Sarpsborg 08 - «Ygg» havner trolig i Hødd». www.sa.no (norsk). 21. januar 2016. Besøkt 27. oktober 2020. 
  5. ^ «’Ygg’ trener for fullt»[død lenke], Sunnmørsposten. 19. april 2012.
  6. ^ Hugues Wemangomo[død lenke], Altomfotball.no. TV 2
  7. ^ Biørnstad, Carl Henning (21. juni 2023): «Gamletreneren i tårer etter landslagsdebuten: – Jeg ble rørt», Eurosport.
  8. ^ «Brice Wembangomo», Fotball.no, Norges Fotballforbund
  9. ^ «Ny back på plass: – Regner med å få temposjokk», Bodø/Glimt. 3. januar 2022
  10. ^ «Celtic vs. Bodø / Glimt – 17 February 2022», Soccerway. Perform Group
  11. ^ Forsyth, Paul (18. februar 2022): «Celtic fail to heed the warning signs and taught harsh lesson», The Times. Arkivert fra originalen 21. februar 2022
  12. ^ «Bodø / Glimt vs. Rosenborg – 3 April 2022», Soccerway. Perform Group.
  13. ^ «Ivers direkte: Slik så våre eksperter serieåpningen», Aftenposten. Arkivert fra originalen 11. april 2022.
  14. ^ Norges tropp mot Skottland og Kypros
  15. ^ Haaland-dobbel da Norge slo Kypros

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]