Bjørn Eidsvåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørn Eidsvåg
Bjørn Eidsvåg på scenen på Salt Art Music 2. august 2021.
Foto: Stian Schløsser Møller
Født17. mars 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Sauda[1]
BeskjeftigelseMusiker, sanger, prest, sanger og låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
SøskenEddi Eidsvåg
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
7 oppføringer
Spellemannprisen i underholdning (1990) (for: Alt du vil ha)[1]
Stavanger Aftenblads kulturpris (1991)
Norsk Artistforbunds Ærespris (2006)
Tekstforfatterfondets ærespris (2010)
Årets spellemann (1997)[1]
Spellemannprisen for årets hit (2002)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2006) (sammen med: Åge Aleksandersen, Sissel Kyrkjebø)
Musikalsk karriere
SjangerFolkrock
InstrumentVokal
Aktive år1971–
PlateselskapKirkelig kulturverksted, Petroleum Records, Relis, Sony
IMDbIMDb
Bjørn Eidsvåg på Commons

Bjørn Eidsvåg (født 1954 i Sauda) er en norsk sanger / artist og komponist og teolog. Han har utgitt 25 album siden debuten i 1976, og han har blitt tildelt Spellemannprisen fire ganger.

Eidsvåg er utdannet cand.theol. ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo (uteksaminert i 1980), og er ordinert luthersk prest (Den norske kirke).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Eidsvåg under Stavernfestivalen 2016.
Foto: Tore Sætre
Pressefoto til prosjektet Klassisk Bjørn Eidsvåg i 2014.
Foto: Lasse Fløde

Han har vært artist siden 1971. Han er forfatter av en rekke tekster og melodier (nærmere 300 titler pr. våren 2004[trenger referanse]). Han har også medvirket som sanger og tekstforfatter på flere plateutgivelser med andre artister.

Eidsvåg har utdannelse som teolog, og arbeidet som prest i mange år; fra 1981 til 1988 som sykehusprest og familieterapeut ved Lier psykiatriske sykehus.[2] Erfaringene som teolog og prest har preget innholdet i mange av sangene han har skrevet og fremført.[3][4]

Allemannsland (1993) etablerte ham som en bred artist. Eidsvågs album fra og med Landet lenger bak (1995) har alle solgt over 100 000 eksemplarer, med unntak av Tapt uskyld (1999). Albumet Tålt (2002) solgte over 220 000 og toppet VG-lista i åtte sammenhengende uker.

Han fikk Spellemannprisen 1990 i klassen underholdning for albumet Alt du vil ha, ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1997 og fikk Spellemannprisen 2002 i klassen årets låt for duetten «Mysteriet deg» med Lisa Nilsson.[5] Under Spellemannprisen 2006 fikk han tildelt juryens hederspris sammen med Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen.[6] Han har i tillegg vært nominert til Spellemannprisen femten ganger, blant annet for Live in NY York (1981), Passe gal (1983), Landet lenger bak (1995) og På svai (1997).[7] Han er blitt tildelt Norsk Artistforbunds Ærespris i 2006, Tekstforfatterfondets ærespris i 2010 og Alf Prøysens Ærespris 2013 og har mottatt Gammleng-prisen to ganger: i klassen vise i 1996 og veteranprisen i 2017.[5][8][9][10]

Bjørn Eidsvåg har sittet i styret i GRAMO,[11] NOPA[12], TONO[13] og Norsk Artistforbund.[14]

I 2009 begynte han å vikariere som programleder i Radioresepsjonen. Som gjest fikk han kallenavnet «Losen».[15] Da dette programmet ble nedlagt, opptrådte Eidsvåg på Rockefeller Music Hall i avslutningsshowet for programmet. I 2017–2018 hadde han en rolle i tv-serien Presten, der Bjarte Tjøstheim fra Radioresepsjonen hadde hovedrollen.

I 2010 ga Eidsvåg ut albumet Rundt neste sving, som ble en ny salgssuksess.[16] Albumet ble produsert av Thomas Dybdahl, og fra albumet ble «Nede for telling», som har tekst av lyrikeren Helge Torvund, utgitt som singel. Albumet havnet på førsteplass på VG-lista og ble årets mestselgende album i Norge.[17]

21. oktober 2013 ble Eidsvågs 25. album Far faller sluppet i Norge. Singelen «På rett kjøl», med Kurt Nilsen på gjestevokal, ble sluppet 16. august og nådde helt til andreplass på radiolisten.

I mars 2014 ble Eidsvåg overrasket på Senkveld med hyllestalbumet Bauta i anledning hans 60-årsdag. Albumet inneholder coverversjoner av Bjørns egne låter fra artister som Maria Mena, Marit Larsen, Bo Kaspers Orkester og Vamp.

I 2014 lanserte Eidsvåg prosjektet «Klassisk Bjørn Eidsvåg», der han spilte inn mange av sine mest kjente låter med Kringkastingsorkestret. Prosjektet resulterte i et album samt utsolgte konserter i både Oslo Spektrum og utvalgte konserthus med gjester i 2014. Suksessen ble gjentatt i 2015 med konserter i Oslo Spektrum og DNB Arena i Stavanger.

Teaterforestillinga Etterlyst: Jesus av og med Bjørn Eidsvåg gikk på Det Norske Teatret høsten 2016.[18]

Eidsvåg har to søsken, musiker Vigdis Eidsvåg og baker og komiker Eddi Eidsvåg.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler
  • På leit/Føtter på fjell (1984)
  • Gammel drøm (1985)
  • Dansere i natten/Se meg (1986)
  • Hjelp uten grenser/Hvor er du? (1986)
  • Vertigo/Ingen vei tilbake (1988)
  • Det er ennå tid (1989), med Morten Harket & Oslo Gospel Choir
  • Songen/To små planeter (1990)
  • Hold fred! (1991)
  • Blyge blomar/Nå e det nok (1992)
  • Fri/D-e-åå leva (1992)
  • Shalala/Se i nåde til oss (1993)
  • Sånn som oss/Eg komme (1993)
  • Jørgen Hattemaker (1994)
  • I en natt (1994)
  • Skyfri himmel (1995)
  • Yona Me • Ma Africa (1997), med Sunshine Kids
  • På svai (1997)
  • Tre minutt (1997)
  • På svai (sommerversjon) (1998)
  • Å komma heim (1999)
  • Tapt uskyld (1999)
  • Ingen vei tilbake (2000)
  • A Poem for Peace (2001)
  • Mysteriet deg (2002), med Lisa Nilsson
  • Tålt (2002), med Rita Eriksen
  • Min kveld (2003)
  • Ordet fanger (2003)
  • Bare en mann (2004)
  • D e du D (2004)
  • Dag for dom (2004)
  • Floden (2006), med Elvira Nikolaisen
  • Nåde (2006)
  • Frk. Hjerteknuser (2007), med Jan Eggum
  • Eg ser (2008)
  • E du den du e (2008)
  • Din dag (2009)
  • Nede for telling (2010)
  • På rett kjøl (2013), med Kurt Nilsen
  • Parkert (2014)
  • Ingen var så trygg i fare (2016)
  • Etterlyst: Jesus (2016)
  • Som et barn (2018)
  • Alt eg ser (2019), med Sigvart Dagsland
  • Alt eg ikkje såg (2019), med Sigvart Dagsland
  • Kan det snu? (2020)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c NRK1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bergan, Jon Vidar (24. januar 2022). «Bjørn Eidsvåg». Store norske leksikon. Besøkt 4. april 2022. 
  3. ^ Finn Våga: Mysteriet Bjørn - portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 28. september 2019
  4. ^ «Bjørn Eidsvåg til Trollrock». Oppland Arbeiderblad (norsk). 6. mars 2013. Besøkt 4. april 2022. 
  5. ^ a b c d e f «Eidsvåg hedret med ærespris». vg.no. 6. november 2006. Besøkt 9. mai 2024. 
  6. ^ a b «Åge fikk Spelemann-hederspris». nrk.no. 28. januar 2007. Besøkt 9. mai 2024. 
  7. ^ a b c d e f g h «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 9. mai 2024. 
  8. ^ a b «Får pris for tekster på norsk». nrk.no. 15. desember 2010. Besøkt 9. mai 2024. 
  9. ^ a b «Eidsvåg fikk Prøysens ærespris». nettavisen.no. 20. januar 2014. Besøkt 9. mai 2024. 
  10. ^ a b c «Disse fikk årets Rolf Gammleng-priser». ballade.no. 6. november 2017. Besøkt 17. november 2017. 
  11. ^ «Bjørn Eidsvåg – offisielt nettsted». www.bjorneidsvag.no. Besøkt 4. april 2022. 
  12. ^ «Styret - NOPA». Besøkt 5. oktober 2016. 
  13. ^ «TONOs styre - Tono». Besøkt 5. oktober 2016. 
  14. ^ «Om oss Norsk Artistforbund – Norsk Artistforbund» (engelsk). Besøkt 4. april 2022. 
  15. ^ Pål Marius Tingve (6. oktober 2010). «- Har ledd så jeg har vært en fare i trafikken». Dagbladet. Besøkt 15. mai 2020. 
  16. ^ «Bjørn Eidsvåg - Rundt Neste Sving» (engelsk). Besøkt 4. april 2022 – via discogs.com. 
  17. ^ «Bjørn Eidsvåg». Rogalyd. Arkivert fra originalen 26. januar 2022. Besøkt 4. april 2022. 
  18. ^ «Etterlyst: Jesus av og med Bjørn Eidsvåg». Det Norske Teatret. Besøkt 15. mai 2020. 
  19. ^ «Hvem skal få årets kulturpris?». aftenbladet.no. 6. juni 2011. Besøkt 9. mai 2024. 
  20. ^ «Bjørn Eidsvåg vant pris». dt.no. 27. november 2008. Besøkt 9. april 2024. 
  21. ^ «Espen Lind nominert til Spellemannprisen». dagbladet.no. 4. februar 1998. Besøkt 9. mai 2024. 
  22. ^ «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 9. mai 2024. 
  23. ^ «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 9. mai 2024. 
  24. ^ «Nominerte til Nordic Music Awards». nettavisen.no. 16. september 2005. Besøkt 9. mai 2024. 
  25. ^ a b «Spellemennene klare». nrk.no. 3. januar 2007. Besøkt 9. mai 2024. 
  26. ^ a b {{kilde www|url=https://arkiv.nrk.no/lydverket/ti-ting-jeg-larte-av-spellemann-2008/index.html%7Ctittel=Ti ting Spellemann 2008 lærte oss|verk=nrk.no|dato=2009-01-25|besøksdato=2024-05-09]}
  27. ^ «Spellemann: En av disse er «Årets innovatør»». vg.no. 25. februar 2011. Besøkt 9. mai 2024. 
  28. ^ a b «Ni nominerte til Rockheim Hall of Fame 2016». ballade.no. 9. mai 2024. 
  29. ^ «Kaizers, Eidsvåg, Annie og Röyksopp nominert til Rockheim Hall of Fame». tv2.no. 15. februar 2024. Besøkt 9. mai 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjørn_Eidsvåg&oldid=24450146»