Sino-tibetanske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De sinotibetanske språks utbredelse før 1900-tallets økte kinesiske migrasjonsbølger

Sino-tibetanske språk er en språkfamilie i Asia som omfatter om lag 340 forskjellige språk.

Mange av de mer kjente sino-tibetanske språkene er tonespråk, men dette behøver ikke å være et bevis på genetisk beslektelse, da toneforskjeller kan oppstå i et språk på relativt kort tid, og kan ha spredd seg til andre språk på grunn av en språkbunt.

Noen av språkene i familien er kinesisk, burmesisk/myanmarsk, dzongkha og nepal bhasa/newari.

Noen språkforskere, som Christopher Beckwith og Roy Andrew Miller, mener at kinesisk ikke er beslektet med tibeto-burmanske språk.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Lingvisten James Matisoffs allment aksepterte inndeling er den følgende:

Sino-tibetanske språk (Matisoff)

Ikke alle «grener» av Matisoffs inndeling skal forstås som genealogiske noder. For eksempel hevder ikke Matisoff at familiene i grenene kamarupan og himalayiska språk har noen annen relasjon til hverandre enn deres geografiske utbredelse. Disse grupperinger er ment som praktiske kategorier i påvente av mer kunnskap og mer detaljert komparativt arbeid.

Likesom Matisoff medgir George van Driem at «kuki-naga-språkenes» (kuki, mizo, meithei, med flere) forhold, både hva gjelder deres innbyrdes relasjon og deres relasjon til øvrige tibeto-burmanske språk, er uklare. Derimot foretrekker van Driem å la dem stå ukategorisert snarwre enn å danne en gruppering basert på geografisk utbredelse.

Visse lingvister, mest tydeligt van Driem, har foreslått at kinesisk har fått sin tradisjonelt privilegerte rolle i Matisoffs inndelning basert mer på kulturelle enn lingvistiske kriterier. På samme måte som semittiske språk en gang ble ansett som en hovedavdeling av en hamito-semittisk språkfamilie og senere ble degradert til en underavdelning av afroasiatiske språk, så finnes det nå foreslåtte inndelniger der de sinittiska språk anses som en underavdelning av tibeto-burmanske språk.

Van Driems inndelning er typisk for denne oppfatning:

Tibeto-burmanske språk (van Driem)

Kjernen i denne modell kalles for den sinobodiske hypotese ettersom den foreslår at kinesiskens nærmeste slektninger er de bodiske språk som tibetansk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Coblin, W. South. 1986. A Sinologist's Handlist of Sino-Tibetan Lexical Comparisons. Monumenta Serica Monograph Series 18. Nettetal: Steyler Verlag.ISBN 3-87787-208-5
  • Matisoff, James. 2003. Handbook of Proto-Tibeto-Burman: System and Philosophy of Sino-Tibetan Reconstruction. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-09843-9
  • Thurgood, Graham. 2002. Sino-Tibetan Languages. Oxford. RoutledgeCurzon. ISBN 0-7007-1129-5
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sino-tibetanske_språk&oldid=21892489»