Rikard Wolff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rikard Wolff
Rikard Wolff 2013.jpg
FødtJan Rikard Wolff
8. apr. 1958[1]Rediger på Wikidata
FarstaRediger på Wikidata
Død17. nov. 2017[2][1]Rediger på Wikidata (59 år)
StockholmRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, musiker, sangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (2013), Litteris et Artibus (2011), Svenska Akademiens teaterpris (2017), Cornelis Vreeswijk-stipendet (2008)Rediger på Wikidata
Aktive år19802017
IMDbIMDb

Jan Rikard Wolff (født 8. april 1958 i Farsta i Stockholm, død 17. november 2017[3] i Stockholm) var en svensk skuespiller og visesanger. Han vokste opp i Gubbängen i Farsta og i Karlstad.

Rikard Wolff fikk sitt store gjennombrudd som skuespiller i 1992 med filmen Änglagård. Oppfølgeren Änglagård – sommeren etter (1994) fikk ikke like stor suksess som den første filmen. Den tredje filmen, Änglagård – alle gode ting er tre, kom i 2010.

Som sanger var han kjent for det norske publikum ikke minst for sitt samarbeid med Kari Bremnes, både på plate (Desemberbarn, utgitt på Kirkelig kulturverksted (2001) og på konsertturnéer. I 2008 deltok han som en av flere artister på Kirkelig kulturverksteds utgivelse Sorgen og gleden – HKH Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer. Platen Tango (2009) ga Rikard Wolff også ut på Kirkelig kulturverksted.

I 2011 ble Wolff tildelt medaljen Litteris et Artibus for «framstående konstnärliga insatser som skådespelare».[4]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Rikard Wolff vokste opp i Gubbängen i Farsta og fra 10-årsalderen i Karlstad. Han begynte i 1978 på "Skara skolscen" og påbegynte siden sin professjonelle skuespillerkarriere i teatergruppen "Vågspel" i Södertälje og virket i perioden 1980–1982 ved Hilda Hellwigs Teater Aurora, der han spilte tittelrollen i Friedrich Schillers Don Carlos 1981. Han egnet seg også til musikalske studier og har siden 1982 opptrådt og turnert med mange sangforestillinger på scene og i TV. Da spesielt fransk chanson av for ham sentrale personligheter som Edith Piaf, Jacques Brel og "Barbara", men også for eksempel Barbro Hörberg, Maria Callas og Karl Gerhard.

Karriere[rediger | rediger kilde]

1984–1987 studerte han ved Teaterhögskolan i Malmö, der han gikk i samme klasse som blant andre Björn Kjellman og Gerhard Hoberstorfer. Allerede i studietiden innledet Rikard Wolff et stadig tilbakevendende samarbeid med regissøren Rickard Günther med tittelrollen i eksamensproduksjonen Mefisto. Disse sorgfulle og pasjonert utstrålende karakterer har han siden ofte gestaltet. I studietiden innledet han også et samarbeid med Suzanne Osten og Unga Klara (en del av en del av Stockholms stadsteater) i Affären Danton (1986). Rikard Wolff filmdebuterte i Suzanne Ostens Livsfarlig film (1988). Med den sentrale rollen som poeten Paul Andersson hadde i Birgitta Stenbergs TV-serie Apelsinmannen (1990), ble han et kjent ansikt for et større publikum. Dette ledet til enda et langvarig regissørsamarbeide, denne gang med Colin Nutley med en serie langfilmer etter Änglagård i 1992, som ble et gjenombrudd for Rikard Wolff sammen med Helena Bergström. De to ble senere ansett som et radarpar. Han har siden medvirket i en rekke filmer og TV-produksjoner.

På scenen har han opptrådt ved en rekke teatere og blant annet spilt på Dramaten i for eksempel I väntan på Godot (1990) som lufferpar sammen med Thommy Berggren, Hamlet på Östgötateatern (1995), Zac i A Chorus Line (2002) på GöteborgsOperan, Shakespeares Richard III (2006) på Riksteatern, konfransieren i Colin Nutleys oppsetting av Cabaret (2008) med mer på Stockholms stadsteater. Han har også spilt fremtredende roller på Malmö stadsteater, Malmö Opera, Göteborgs stadsteater, Teater Galeasen og Vasateatern. Rollen som Antonio Salieri i Peter Schaffers Amadeus spilte han både på Riksteatern 1994 og på Stockholms stadsteater 2005. Rikard Wolff har også skrevet og framført egne og nykomponerte sanger og spilt inn en grammofonplater. I 2001 fikk han en Grammis for albumet Min allra största kärlek. Wolff deltok i innvielsen av Friends Arena, der han blant annet framførte en av sine mest kjente sanger, «Pojken på månen». Han medvirket i Melodifestivalen i 2013 med bidraget "En förlorad sommar", skrevet av Tomas Andersson Wij. Han kom på syvendeplass i delkonkurransen i Göteborg.

I 2011 utkom hans selvbiografi Rikitikitavi. Hans siste filmrolle ble som antagonisten i Jakten på tidskristallen, som var SVTs julekalender i 2017. En av hans siste offentlige opptredener ble den 9. april 2017, to dagar efter terrorangrepetDrottninggatan i Stockholm 7. april 2017, da han sang "Lovsång till kärleken" for et stort publikum på Sergels torg.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Rikard Wolff fikk sammen med Stina Gardell en datter som er født 2005.

Rikard Wolff led av lungeemfysem, for det meste forårsaket av en uvanlig form av α₁-antitrypsinmangel, og døde som følge av det på sykehuset den 17. november 2017.

Filmografi (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 382470, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftonbladet.se[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Rikard Wolff är död»Aftonbladets nettsider (besøkt 17. november 2017)
  4. ^ «Lista över medaljförläningar den 14 juni 2011», Kungl. Hovstaternas nettsted.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Biofilm.pngDenne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.