Kantarell
| Kantarell | |
|---|---|
 Kantarell (Cantharellus cibarius) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cantharellus cibarius Fr., 1821, Agaricus alectorolophoides, Agaricus chantarellus, Alectorolophoides cibarius, Cantharellus edulis, Cantharellus neglectus, Cantharellus pallens, Cantharellus rufipes, Cantharellus vulgaris, Chanterel alectorolophoides, Chanterel chantarellus, Craterellus cibarius, Merulius alectorolophoides, Merulius chantarellus, Merulius cibarius |
| Norsk(e) navn: | kantarell, ekte kantarell, gul kantarell |
| Hører til: | kantareller, ekte hymeniesopper, Hymeniesopper, Stilksporesopper, sopper, Opisthokonta, eukaryoter, liv |
| Habitat: | næringsfattig løv- og barskog |
| Utbredelse: | Asia, Europa, Nord-Amerika og Australia |
Kantarell (Cantharellus cibarius) er en svært ettertraktet sopp for sopplukkere. Med dens milde smak og fruktaktige lukt, samt dens karakteristiske gulfarge, er den lett å kjenne igjen. Kantarellen danner mykorrhiza (sopprot) med mange ulike trær.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn
Kantarellen er lett å få øye på og gjenkjenne ute i naturen. Fargen varierer fra gul til dyp guloransje, og hatten blir rødflekket ved skade. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. Ribbene har uregelmessige avslutninger på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en behagelig, fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjeldent markspist.
Soppen har blekgule elliptiske sporer, rundt 8 x 4,5 µm store. Soppen opptrer gruppevis, gjerne over flere kvadratmeter.
Det anbefales å alltid la det stå igjen noen eksemplarer når man er ute og plukker Kantareller og ikke ta alle sammen. Slik får den mulighet til å spre seg.
[rediger] Utbredelse
Kantarellen er vanlig i Norge nord til Nordland, men finnes også i Troms. Den har sin hovedsesong fra juni til oktober. Soppen er skjør, og blir lett ødelagt dersom det kommer for lite regn. Den opptrer ofte i næringsfattig løv- og barskog, gjerne langs stier eller i grøftekanter.
I flere land i Europa har Kantarellen vært i stadig tilbakegang uten at man vet helt eksakt hvorfor. Muligens henger dette sammen med den stadig økende luftforurensning og bruken av tunge maskiner i sårbart skogsmiljø. I Polen er Kantarellen nå oppført på Rødlisten som "under oppsyn", i Østerrike er den oppført som "sjelden" og "potensiellt truet". Og i Tyskland og Nederland er den "sårbar" og i risiko for å bli truet i fremtiden.[1]
[rediger] Forvekslingsmuligheter
Den eneste forvekslingsmuligheten man har i Norge er skivesoppen falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke giftig. I Middelhavsområdene finner man maquissopp (Omphalotus olearius), som kan ligne på kantarellen. Maquissoppen er giftig, og alvorlige forvekslingstilfeller har forekommet. Med noen års mellomrom er det likevel en eller to som klarer å forveksle denne med spiss giftslørsopp. Ser du ikke forskjell, må du gå til soppkontrollen.
[rediger] Matlaging
Kantareller anses av mange som skogens gull, og er en av de beste soppene du kan bruke til matlaging. En meget populær rett er sauterte Kantareller i smør, med salt og pepper - og litt hvitløk til. Det brukes ofte på brød og er uovertruffen som et supplement til kjøttretter. Stekte Kantareller er veldig godt i risotto eller rørt sammen med pasta med et par spiseskjeer cottage cheese og rømme. Kantareller brukes også i paier eller med stekt bacon tilsatt hakket hvitløk og salvie.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Cantharellus cibarius – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Cantharellus cibarius – detaljert artsinformasjon |
