Kantarell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kantarell
Kantarell
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cantharellus cibarius
Fr., 1821,
Agaricus alectorolophoides,
Agaricus chantarellus,
Alectorolophoides cibarius,
Cantharellus edulis,
Cantharellus neglectus,
Cantharellus pallens,
Cantharellus rufipes,
Cantharellus vulgaris,
Chanterel alectorolophoides,
Chanterel chantarellus,
Craterellus cibarius,
Merulius alectorolophoides,
Merulius chantarellus,
Merulius cibarius
Norsk(e) navn: kantarell,
ekte kantarell,
gul kantarell
Hører til: kantareller,
ekte hymeniesopper, Hymeniesopper, Stilksporesopper, sopper,
Opisthokonta,
eukaryoter, liv
Habitat: næringsfattig løv- og barskog
Utbredelse: Asia, Europa, Nord-Amerika og Australia

Kantarell (Cantharellus cibarius) er en sopp som danner mykorrhiza (sopprot) med mange ulike trær. Det betyr at kantarellen tar opp vann til treet som den danner mykorrhiza med via røttene til treet. Til gjengjeld får kantarellen næring fra det samme treet. Den er vanlig i Norge, men noen arter, slik som ametystkantarellen (Cantharellus amethysteus) er mer vanlig i det sørlige Europa.[1]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Kantarellen trives godt i eldre granskog og bjørkeskog. Fargen varierer fra gul til dyp guloransje, og hatten blir rødflekket ved skade. Soppen har nedgående ribber som løper langt ned på stilken. Ribbene har uregelmessige avslutninger på stilken. Hatten er nedtrykt i midten, og kan variere sterkt i form. Kjøttet er fast og noe blekere enn sopphatten, og har en fruktaktig lukt og en mild krydderaktig smak. Soppen er sjeldent markspist.

Soppen har blekgule elliptiske sporer, rundt 8 x 4,5 µm store. Soppen opptrer gruppevis, gjerne over flere kvadratmeter.

Kantarell i skogen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kantarellen er vanlig i Norge nord til Nordland, men finnes også i Troms. Den kan opptre sparsomt noen steder og har sin hovedsesong fra juni til oktober. Soppen er skjør, og blir lett ødelagt dersom det kommer for lite regn. Den opptrer ofte i næringsfattig løv- og barskog, som gran- og bjørkeskog og den trives godt langs opptråkkede stier.

I flere land i Europa har kantarellen vært i stadig tilbakegang uten at man helt vet hvorfor. Muligens henger dette sammen med den stadig økende luftforurensning og bruken av tunge maskiner i sårbart skogsmiljø. I Polen er kantarellen nå oppført på rødlisten som «under oppsyn», i Østerrike er den oppført som «sjelden» og «potensielt truet», og i Tyskland og Nederland er den «sårbar», med risiko for å bli truet i fremtiden.[2]

Forvekslingsmuligheter[rediger | rediger kilde]

Den eneste forvekslingsmuligheten man har i Norge er skivesoppen falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca). Falsk kantarell er ingen matsopp, men den er heller ikke giftig. I Middelhavsområdene finner man maquissopp (Omphalotus olearius), som kan ligne på kantarellen. Maquissoppen er giftig, og alvorlige forvekslingstilfeller har forekommet. Med noen års mellomrom er det også noen som forveksler den med med spiss giftslørsopp.

Matlaging[rediger | rediger kilde]

Kantareller egner seg til matlaging.

Kantareller.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Cantharellus cibarius – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Cantharellus cibarius – detaljert artsinformasjon