Cordaitaceae
| Cordaitaceae † | |
|---|---|
 Fossile Cordaites lungatus, Jardin des Plantes, Paris. |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cordaitaceae |
| Norsk(e) navn: | — |
| Hører til: | Cordaitales, Nakenfrøede planter, Karplanter |
| Alder: | sen karbon |
| Antall arter: | Mer enn 200 |
| Habitat: | Kystnær sumpskog, brakkvannssumper |
| Utbredelse: | Nordlige Pangæa, særlig Europa |
| Delgrupper: |
|
Cordaitaceae er en familie med mellomstore til store nakenfrøede busker og trær som dukket opp for omkring 330-250 millioner år siden og var utbredt i sen carbon. Familien døde trolig ut i løpet av mesozoicum.[1] Stammen bar arr etter bladfester, slik som hos moderne konglepalmer.
Fossile blader og stammefragmenter er funnet i berglag fra Perm i Oslo-feltet.
Bygning og utseende [rediger]
De største artene kunne nå opp i 30 meters høyde, og hadde rosetter av store læraktige blader. Bladnervene gikk langs bladene og gav dem en overfladisk likhet med blader hos enfrøbladede planter, for eksempel tulipan.[2] Bladene hos de fleste former var lange og tungeformede. Tilsvarende rettnervede blader finnes i dag hos slekten Agathis.[3] Bladnervene var parallelle og hadde en eller to falske midtribber (uten xylem). Hos noen arter kunne de bli en meter lange.
Selve trestammen kunne bli en meter i diameter.[3] Hos de best kjente slektene Cordaites og Cordaianthus bar stammen langsgående tette furer, som gir fossilene en langsgående stripet utseende, derav navnet (chorda - (gr.) streng/tråd). Greinene hos de treformende artene satt langt oppe, slik at planten fikk en lang, ugreinet stamme med en markant krone på toppen.[2]
Planten var særbu, med hunn- og hannpblomster. Hunnblomstene formet løslig samensatte kongler, ikke ulike dem man i dag finner hos konglepalmer. Frøene var store og hjerteformede, opptil en cm i diameter og er godt kjent som fossiler.[4]
Levevis [rediger]
De tidlige cordaitaceaene, særlig slekten Cordaites vokste i sumpområder. Funn av muslinger langs trerøttene viser at de kunne vokse i havet og i brakksvannsumper. I kystsumper var plantene mindre og busk- eller mangroveaktige. Trestammen hadde en ganske stor marghule. Når trærne døde, ble disse fort brutt ned og fylt med sedimenter.[4] I tidligere tider ble de hule stammene, konglene og bladene beskrevet uavhengig av hverandre, og det finnes en rekke navn som alle viser til de samme artene.[5]
Referanser [rediger]
- ^ Wang Shi-jun (1997): A study on origin and evolution of Cordaitaceae in late Paleozic. Acta Phytotaxonomica Sinica No. 4. sammendrag
- ^ a b Scott, W.B. (1921): An Introduction To Geology. The Macmillan Company. Kapittelet Carboniferous Life
- ^ a b The Seed Ferns & Cordaites, fra Plant evolution tour av Adam Dimech, Biosciences Research Division, Melbourn, Australia
- ^ a b The gymnospermous tree Cordaites, fra Fossiele planten av Hans Stenur
- ^ History of Paleozoic forests: Cordaites, Palaeobotanical Research Group, Münster Universitet
