The Division Bell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Division Bell
Studioalbum med Pink Floyd
Format CD/kassett
Artist, band Pink Floyd
Utgitt 30. mars 1994
Innspilt Astoria
Britannia Row
Abbey Road Studios
Metropolis
The Creek 19931994
Sjanger Progressiv rock
Lengde 66.32
Plateselskap EMI Records (Storbritannia)
Columbia Records (USA)
Produsent(er) David Gilmour
Bob Ezrin
Anmeldelse(r)
Pink Floyds kronologi
Delicate Sound of Thunder
(1987)
The Division Bell P•U•L•S•E
(1995)
Singler
«Take It Back»
  • Utgitt: 16. mai 1994

«High Hopes»/«Keep Talking»

  • Utgitt: 17. oktober 1994

«High Hopes»

  • Utgitt: 1994

The Division Bell er hittil det siste studioalbumet som er gitt ut av Pink Floyd. Det er også det andre studioalbumet som er gitt ut etter at Roger Waters forlot bandet. Det er også det bestselgende Pink Floyd-albumet siden The Wall. Det inntok førsteplass på hitlistene over store deler av verden, inkludert USA og Norge. I USA ble det solgt hele 465 000 album den første uken etter utgivelsen. Albumet fikk generelt gode anmeldelser da det kom ut.

Richard Wright kom tilbake som fullverdig medlem av bandet for første gang siden han forlot Pink Floyd under innspillingen av The Wall. Han medvirker som komponist på fem av sangene, og er vokalist på «Wearing the Inside Out». Likevel er det bandets gitarist David Gilmour som er det dominerende medlemmet på dette albumet. Tekstene skrev han for en stor del i sammenheng med sin daværende kjæreste Polly Samson, som han senere giftet seg med. Den røde tråden i albumets tekster er mangel på evnen til å kommunisere. Flere av tekstene er blitt tolket som kritikk av Roger Waters, som etter at han forlot Pink Floyd i 1985 hadde vært i konstant konflikt med Gilmour, Mason og Wright. Samson har erkjent at teksten på det andre verset av «Poles Apart» omhandler Waters, mens det første verset er dedisert til Pink Floyds første leder, Syd Barrett.

Musikalsk gjør ikke Pink Floyd de store eksperimentelle sprellene. Det minner mer om lydbildet på enkelte av Pink Floyds album fra første halvdel av 1970-tallet. David Gilmours gitarlyd kan best beskrives som lyrisk, mens Richard Wrights tangenter og spesielle akkordsammensetninger er mer fremtredende enn på nesten 20 år. Samtidig florerer det fortsatt med lydeffekter. Den britiske matematikeren Stephen Hawking høres på «Keep Talking». (Fordi Hawking har mistet taleevnen på grunn av amyotrofisk lateralsklerose, snakker han gjennom en synthesizer.)

Douglas Adams, forfatteren av blant annet «Haikerens guide til galaksen», var en personlig venn av David Gilmour og ble på sin 42-års dag invitert til å opptre som gjesteartist på en av bandets konserter i London i 1994. Han spilte venstrehendt rytmegitar på låtene «Brain Damage» og «Eclipse». Det sies at Adams fikk velge tittelen på dette albumet ved å velge ord fra sangtekstene på albumet.

Med «Marooned» vant Pink Floyd en Grammy-pris for beste instrumentallåt. Det er første gang Pink Floyd har vunnet en Grammy. Som eneste sted i verden ble låten også fremført live på Pink Floyds to konserter på Valle Hovin i Oslo i 1994.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Cluster One» (Wright/Gilmour) – 5:58
    • Instrumental
  2. «What Do You Want from Me» (Gilmour/Wright/Samson) – 4:21
    • Ledende vokal: David Gilmour
  3. «Poles Apart» (Gilmour/Wright/Samson/Laird-Clowes) – 7:04
    • Ledende vokal: David Gilmour
  4. «Marooned» (Wright/Gilmour) – 5:29
    • Instrumental
  5. «A Great Day for Freedom» (Gilmour/Samson) – 4:17
    • Ledende vokal: David Gilmour
  6. «Wearing the Inside Out» (Wright/Moore) – 6:49
    • Ledende vokal: Richard Wright og David Gilmour
  7. «Take It Back» (Gilmour/Ezrin/Samson/Laird-Clowes) – 6:12
    • Ledende vokal: David Gilmour
  8. «Coming Back to Life» (Gilmour) – 6:19
    • Ledende vokal: David Gilmour
  9. «Keep Talking» (Wright/Gilmour/Samson) – 6:11
    • Ledende vokal: David Gilmour
  10. «Lost for Words» (Gilmour/Samson) – 5:14
    • Ledende vokal: David Gilmour
  11. «High Hopes» (Gilmour/Samson) – 8:32
    • Ledende vokal: David Gilmour

Besetning[rediger | rediger kilde]