Comfortably Numb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Comfortably Numb»
Singel med Pink Floyd
Album The Wall
Artist, band Pink Floyd
Utgitt 23. juni 1980
Innspilt april–november 1979
Sjanger progressiv rock, psykedelisk rock
Lengde 6.21
Plateselskap EMI
Låtskriver(e) Roger Waters,
David Gilmour
Produsent(er) Bob Ezrin, Roger Waters, David Gilmour
Kronologi
«Run Like Hell» «Comfortably Numb» «When the Tigers Brokes Free»
Sanger på The Wall
«Bring the Boys Back Home»
(5)
«Comfortably Numb»
(6)
«The Show Must Go On»
(7)

«Comfortably Numb» er en sang av det britiske bandet Pink Floyd, utgitt på albumet The Wall fra 1979. Musikken er komponert av David Gilmour (med små medvirkninger av Waters), mens teksten er skrevet av Roger Waters.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Sangen inneholder to gitarsoloer av Gilmour, og er en av de best likte soloene blant Pink Floyd-fansen. Den siste soloen i sangen blir sett på som en av Gilmours beste, og er en klassikker innen rockens gitarsoloer. Den siste soloen kommer ofte høyt på kåringer av de beste gitarsoloene noensinne; leserne av bladet Guitar World stemte denne soloen som den fjerde beste i historien,[1] og radiostasjonen Planet Rocks lyttere stemte i 2006 denne soloen fram som tidenes beste.[2]

Som resten av sangene på albumet, forteller «Comfortably Numb» en del av historien om hovedpersonen Pink. Pink kjenner seg totalt isolert fra samfunnet, og misliker sterkt presset det å være rockestjerne gir. Av den grunn kollapser han på hotellrommet like før han skal dra for å spille en konsert. En lege blir tilkalt, og legen kommer i konflikt med Pinks manager; legen mener Pink bør holde seg hjemme, men manageren insisterer på at «han er en artist». Legen gir Pink en sprøyte som skal gi han energi til å framføre konserten. Teksten er skrevet som en samtale, der Waters' stemme er legen, mens Gilmours stemme er Pink.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mens de fleste sangene på The Wall er skrevet av Waters alene, er det meste av musikken til «Comfortably Numb» laget av Gilmour. Til å begynne med hadde Gilmour tenkt å bruke denne sangen i sitt første soloalbum, David Gilmour. Gilmour valgte imidlertid å ikke bruke sangen, og tok derfor med seg demoen til innspillingene av The Wall. «Arbeidstittelen» på «Comfortably Numb» under innspillingen av The Wall, var «The Doctor». En demoutgave fra The Wall-inspillingen i 1978 finnes på Immersion Box Set-utgaven av The Wall fra 2011, under dette navnet.

Sangen er bare ett av to spor på The Wall som ikke glir inn i eller ut av sangene før og etter. (Den andre sangen er «Mother»). Dette kommer av at de på den originale LP-versjonen var det en pause i musikken fordi side tre av albumet var ferdig. På enkelte CD-utgaver av tidligere Pink Floyd-album, som The Dark Side of the Moon og Wish You Were Here, ble disse pausene tatt bort ved at slutten på den ene siden og begynnelsen av den andre ble mikset inn i hverandre.

I følge musikkmagasinet Rolling Stone, ble Roger Waters inspirert av en sprøyte for hepatitt han fikk før en konsert i Philadelphia. Waters skal ha sagt det var de to lengste timene i hans liv, og at det var svært vanskelig å gjennomføre en konsert når han så vidt kunne løfte på armene.

Waters og Gilmour var svært uenige om hvordan sangen skulle spilles inn og høres ut. Gilmour ønsket at lydbildet i versene skulle være mer skittent. Waters fikk til slutt viljen sin når det kom til versene, mens Gilmour fikk lage gitarsoloen som han ville. Gilmour har i ettertiden fortalt at han og Waters kranglet svært lenge om hvordan sangen skulle høres ut.

I 1984, da Gilmour spilte noen solokonserter, ble sangen ofte kalt «Come on Big Bum» i setlisten. Gilmour gjorde de endringene han opphavlig ville ha med på albumet under disse konsertene, og i de senere utgavene av sangen under konsertene til Pink Floyd, på slutten av 80-tallet og utover 90-tallet, var det denne versjonen de brukte.

Coverversjoner[rediger | rediger kilde]

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 100 Greatest Guitar Solos
  2. ^ Everyone wants to be an axeman...
  3. ^ EW.com – Think 'Pink' (Av Michael Endelman. Publisert 27. september 2006, besøkt 30. oktober 2012)
  4. ^ BBC.co.uk – Scissor Sisters' stab at success (Av Tom Bishop. Publisert 2. februar 2004, besøkt 30. oktober 2012)

Kilder[rediger | rediger kilde]