Dogs
| «Dogs» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Album | Animals | |||||
| Artist, band | Pink Floyd | |||||
| Utgitt | 23. januar 1977 | |||||
| Innspilt | april – november 1976 | |||||
| Sjanger | Progressiv rock[1], hardrock | |||||
| Lengde | 17:04 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Harvest Records | |||||
| Komponist(er) | David Gilmour, Roger Waters | |||||
| Låtskriver(e) | Roger Waters, David Gilmour | |||||
| Produsent(er) | Pink Floyd | |||||
| Sanger på Animals | ||||||
| ||||||
«Dogs» er en låt av det britiske progressiv rock-bandet Pink Floyd, utgitt på albumet Animals i 1977. Låten ble skrevet i 1974 av David Gilmour og Roger Waters med tittelen «You Gotta Be Crazy» (også stavet «You've Got to Be Crazy»). Teksten ble modifisert av Waters, først i 1975 og så i løpet av innspillingen i studio i 1976, for at låten skulle passe inn i albumets konsept. Tonearten ble også endret for å passe bedre både Waters' og Gilmours stemmer.
Bakgrunn og konsept[rediger | rediger kilde]
Under bandets turné i 1974 fremførte de to nye sanger, «You Gotta Be Crazy» og «Raving and Drooling». Disse to sangene var ment å være sentrale på bandets oppfølger-album til The Dark Side of the Moon, men låtene ble lagt til side og tatt frem igjen etter utgivelsen av Wish You Were Here. En konsertversjon av «You've Got to Be Crazy» fra 1974 ble utgitt på Immersion Box Set og Experience-utgivelsene av Wish You Were Here i 2011. Denne versjonen er raskere enn albuminnspillingen, inneholder mere og noe annerledes tekst samt at tonearten var høyere. En versjon av «You Gotta Be Crazy» ble også fremført under Pink Floyds konserter i 1975. Tempoet på låten var blitt lavere og teksten modifisert etter at David Gilmour mente det var for mye tekst, og ba Waters om å «omskrive sangen slik at den ble mulig å synge, i motsetning til umulig»[2].
Roger Waters omarbeidet tekstene til «You Gotta Be Crazy», som ble til «Dogs» og «Raving and Drooling» som ble «Sheep», slik at det passet til et konseptalbum løst basert på George Orwells roman Kamerat Napoleon (eng: Animal Farm)[3]. Waters tekster var sterkt politiske og samfunnskritiske og han sammenligner mennesker med tre typer dyr: hunder («Dogs»), griser («Pigs (Three Different Ones)») og sauer («Sheep»).
«You Gotta Be Crazy» var allerede med den opprinnelige teksten en sterk kritikk av aggressive, hensynsløse og grådige forretningsmenn med stor makt. Teksten ble kortet ned og komprimert, men «Dogs» har beholdt de viktigste poengene fra originalteksten. I det første verset beskrives en «hund» på vei mot toppen og forteller om nærmest psykopatiske trekk, som tillærte sosiale ferdigheter, løgner, overfladisk sjarm, manipulasjon og falskhet. Han forteller at han sørger for å få tillit, og venter på det riktige øyeblikket for å stikke de som stoler på ham i ryggen. I det andre verset reflekterer «hunden» over alt han har forsaket, tomheten og ensomheten som har tatt over når han begynner å bli gammel. Det tredje verset har «hunden» innsett at han har mistet kontrollen, har blitt for gammel og blir «dratt ned av steinen». I det fjerde verset føler «hunden» at han er forvirret og at han har blitt lurt og brukt, som en brikke i et spill. I det femte og siste verset sammenligner han sin oppvekst og sitt liv med direkte lignelser og henvisninger til ekte hunders opplevelser i livet, og ser årsakene til at han selv ble en «hund».
Musiker, komponist og musikkprofessor Gilad Cohen har i en analyse av låten, Expansive form in «Dogs» – publisert av Society for Music Theory, påpekt at låten er bygd opp på et vis som er mest typisk for «standard 3 - 4 minutters rockelåter». Han viser til at progressiv rock-låter på 1970-tallet oftest ble komponert som symfonier med satser, skifte av toneart og tempo, rekapitulasjon og modulering. Med sin analyse ønsker han å vise det uvanlige ved å opprettholde en tilsvarende intensitet og et interessant musikalsk uttrykk over et lengre tidsrom med relativt enklere virkemidler.[4]
«Dogs» er den eneste låten på Animals hvor Gilmour synger og er kreditert som låtskriver. Det var også siste gang Richard Wright sang på en Pink Floyd-låt før han forlot bandet i 1979.
Konsertversjoner[rediger | rediger kilde]
Låten ble fremført under samtlige konserter under In the Flesh-turneen i 1977. David Gilmour spilte Fender Telecaster og benyttet den også der det spilles akustisk gitar på originalinnspillingen, og spilte også en ekstra gitarsolo. Snowy White spilte passasjene med gitarharmonier sammen med Gilmour.
Roger Waters fremførte sangen under sin soloturné In the Flesh i 2000 samt under Us + Them-turneen i 2017 og 2018.
Personell[rediger | rediger kilde]
- David Gilmour – vokal (første halvdel), akustisk og elektrisk gitar
- Roger Waters – bass, vokal (andre halvdel), vocoder
- Richard Wright – Fender Rhodes elektrisk piano, Hammondorgel, Minimoog, ARP String Ensemble, Farfisaorgel, bakgrunnsvokal (første halvdel)
- Nick Mason – trommer, perkusjon
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sean Murphy (22. mai 2011). «The 25 Best Progressive Rock Songs of All Time: 15. Pink Floyd - «Dogs»». PopMatters. Besøkt 7. desember 2018.
- ^ «Rock Compact Disc magazine, nr. 3, september 1992». Arkivert fra originalen 2. januar 2011. Besøkt 7. desember 2018.
- ^ Pink Floyd: Animals hos ultimateclassicrock.com
- ^ Gilad Cohen (Juni 2015). «Expansive form in «Dogs»». Society for Music Theory. Besøkt 11. november 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Dogs på MusicBrainz
- (en) Dogs på MusicBrainz
Wikiquote: Animals (Pink Floyd album) – sitater