Grimelund gård
| Grimelund gård | |||
|---|---|---|---|
 Hovedhuset i 1930, sett fra hagen. Foto:Anders Beer Wilse | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Oslo kommune | ||
| Kart | |||
 Grimelund gård 59°56′33″N 10°41′33″Ø | |||
Grimelund gård er en av akergårdene i Vestre Aker i Oslo[1]. Det er mer eller mindre ukjent når gårdsdriften på Grimelund startet, men gården er beviselig minst 700 år gammel. Det har muligens også ligget en vikinggård på Grimelund. Grimelund var en relativt stor gård og hadde i 1865-folketellingen 34 personer som arbeidet og bodde på gården. Gården er ikke lenger i drift, men låven, stabburet, sidebygningen, smien og hovedhuset; hele gårdsanlegget står den dag i dag, slik det gjorde da gården var i drift. All gårdsdrift på Grimelund sluttet fullstendig i tiden etter den annen verdenskrig, på grunn av den stadig økende villabebyggelsen. Området rundt gården blir idag kalt Grimelund.
Mange viktige og respekterte mennesker har vært eller har bodd på Grimelund gård; noen av dem var biskop Andreas Grimelund i Nidaros, Kong Oscar II og familie, Nils Lauritssønn (borgermester i Christiania/Oslo) og Kretsen (Hjemmefronten under den andre verdenskrig).
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet Grimelund har blitt tydet på forskjellige måter.[2] Grimelund kan komme fra kvinnenavnet Grima som er et navn kjent fra Island i landnåmstiden og i så fall er ikke navnet eldre enn fra vikingtiden.[2] Lignende navn som Grimeland finnes andre steder i Norge og disse stedene er man tilbøyelige til å anta at stedet er oppkalt etter en bekk eller elv med navnet Grima og Grimelund ligger ved to ganske staselige bekker, Grimelundbekken og Skådalsbekken.[2] Jöran Sahlgren har etter å ha undersøkt danske og svenske stedsnavn oppgitt at sannsynligvis kommer navnet av det gammelnorske ordet «gríma» som betyr blant annet grime eller maske og egentlig hadde betydningen stripe eller merke og som på svensk og dansk ble brukt om grensemerker innhogd i trær.[2] Det er derfor rimelig å anta at Grimelund opprinnelig var en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.[2]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Gården ligger mellom Ris gård i øst, Holmen gård i vest og Smestad gård i syd. Grimelund strakk seg i et langt belte. Beltet gikk fra Smestad i syd, til langt opp i Nordmarka og Vettakollen i nord. Ris og Holmen gård (i vest og øst for Grimelund) bestod også av slike belter som gikk oppover til Nordmarka. Sophies Minde ble først etablert på Grimelunds område i Skådalen (ved Skådalen stasjon) i 1902. Dette ble også Vettakollen turisthotell, som idag huser Oslo Montessoriskole.
Strøk og delbydel[rediger | rediger kilde]
Området rundt gården blir idag kalt Grimelund, og grunnkretsene i området går under delbydel Grimelund. Grimelundshaugen og Lønnhaugen (etter den store villaen Lønnhaugen) er to andre områdenavn, men er nesten ikke i bruk. Familien Husebye var i mellomkrigstiden kjent i nærområdet for å holde 17. mai-feiring på gården.[3] Veiene Grimelundshaugen (fikk navn i 1933), Biskop Grimelunds vei (1952), Lønnhaugen allé (1939), Solskinnsveien og deler av Holmenveien er en del av strøket Grimelund. Grimelundsveien (1908) i nord er i hovedsak på Slemdal. Busstasjonen ved navn Grimelundsveien er imidlertid plassert i nordkanten av strøket Grimelund. Strøket gikk tidligere helt ned til Smestad, men ble noe redusert ved nedgravingen av Viggo Hansteens vei (Ring 3) til «Sunken Highway». Skipsreder Fred. Olsen og hans sønn bor i området,[4] såvel som at Per Asplin bodde i «Villa Grimelundsbakken» ved stasjon Grimelundsveien, nord på Grimelund.
Historie[rediger | rediger kilde]
Eierskap[rediger | rediger kilde]
Grimelund har igjennom tidene hatt mange forskjellige eiere, og har etter første private eier vært et maktsentrum både nasjonalt og lokalt i Aker. I dag eies gården delvis av familien Husebye, som opprinnelig kommer fra Huseby gård. Sent 1300-tallet eide Oslo domkirke gården, i løpet av 1400-tallet overtok Nonneseter kloster gården, deretter satt Hovedøen kloster med Grimelund helt til 1617, da kronen overtok eierskapet av gården. Etter dette gikk gården over til privat eie. Borgermester Nils Lauritssønn var blant de første private eierne av gården. Etter borgermester Lauritssønn, kjøpte Halvor Toressøn gården i 1672. Senere kjøpte zahlkasserer Christian Petersen gården i 1758, det var antagelig han som oppførte de eldste delene av dagens hovedhus. I 1782 solgte zahlkasserer Petersens enke gården videre. På begynnelsen av 1800-tallet eide Hans Hansen Mørk (skiftet senere navn til Grimelund) gården, og det var han som oppførte inngangspartiet i Louis-seize-stil. I 1847 kjøpte en av sønnene på Huseby gård Grimelund gård, og familien bor der fortsatt. Husebyene er også idag aktive i nærmiljøet i Bydel Vestre Aker og Oslo, deriblant er lagdommer Eystein F. Husebye, kjent for sitt arbeid med Vinderenkrysset og for sitt arbeid med fremtidige transportsystemer i Oslo by.[5]
Grimelundsbakken[rediger | rediger kilde]
Grimelundsbakken var en tidligere hoppbakke, noe à la Husebybakken, som forøvrig var eid av samme familie som Grimelund (familien Husebye). Bakken var en av de første hoppbakkene i Oslo og Aker. Bakken lå i vestskråningen, vest for gården, og tilløpet startet omtrent der Biskop Grimelunds vei 17 ligger nå.[6] Hoppbakken var veldig populær på 1800-tallet, og det ble allerede i 1865 arrangert gutterenn i bakken.[6] I januar 1881 ble det holdt sirkus i regi av Christiania Skiklubb, hvor blant annet brødrene Hemmestveit (Mikkjel Hemmestveit og Torjus Hemmestveit) demonstrerte skiferdighetene sine.[6]
Grimelundsmøtene[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kretsen
Sommeren 1941 holdt en gruppe motstandsfolk flere møter på Grimelund gård.[7] Denne gruppen ble senere kalt «Kretsen». Første møtet fant sted tidlig på sommeren. Møtet skulle forestille et normalt middagsselskap, og av den grunn ble medlemmene oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å avverge eventuelle besøk fra Gestapo eller andre tyskvennlige grupper. Grimelund var et godt valg siden gården tross alt ikke er i Oslo sentrum og derfor var avstanden til nærmeste nabovilla enda ganske stor. I tillegg til dette hadde Grimelund flere ankomstveier, noe som gjorde det lett å eventuelt forlate gården raskt. Kretsen besto av Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn, finansrådmann i Oslo Paul Hartmann, universitetsrektor i Oslo Didrik Arup Seip, Overrettssakfører Tor Skjønsberg, redaktør i Morgenbladet Olaf Gjerløw, stortingsmann Carl P. Wright, Høyesterettsadvokat Øystein Thommesen, nestformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen (senere norsk statsminister), Sekretær Lars Evensen, Høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup og verten Konsul Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund.[7]
Gårdsanlegget[rediger | rediger kilde]
Hele gårdsanlegget er vel bevart. Gårdsanlegget består i dag av en avlang låve, et stabbur, en sidebygning og et stort hvitt hovedhus, samt en smie. Det har også vært flere gårdsbygninger på Grimelund, men de er enten revet eller bygget om til boliger. I midten av gårdsplassen står en stor gammel ask som tuntre, Else Marie Mustad Astrup beskriver gårdsplassen slik: «Tunet er harmonisk arrondert med en praktfull, gammel ask som tuntre og sentrum. Bebyggelsen rundt gårdsanlegget er pietetsfullt avstemt i forhold til gårdsbebyggelsen.»
Hovedhuset er tunets og gårdens dominerende hovedpunkt, og inngangspartiet er i Louis-seize-stil. Hans Hansen Mørk var eier av Grimelund i starten av 1800-tallet, og det var i hans tid at den ambisiøse Louize-Seize portalen skal stamme fra. Hans Hansen Mørk var blant annet stortingsrepresentant for bøndene i Aker. Hovedbygningen har flere ganger blitt påbygd gjennom tidene. Den siste påbyggelsen ble tegnet av den kjente arkitekten Carl Berner i 1922. Inngangspartiet er i Louis-seize-stil, mens resten av huset er i tidlig Empire-stil.
Bevaring[rediger | rediger kilde]
Tunet på Grimelund, og til en viss grad fasaden på hovedhuset og sidebygningen, er av kulturhistorisk verdi. Interiøret i alle gårdsbygningene, ekskludert stabburet, er imidlertid av lav kulturhistorisk verdi, siden disse ikke har noen særlige originale trekk. Tunet, med fasadene på hovedhuset og sidebygningen, er i byantikvarens gule liste.
Husmannsplasser[rediger | rediger kilde]
Grimelund gård tilhørte en gang storgårdene i Aker, og omfattet ca. 2 200 mål, hvorav 400 mål innmark[8], og kan sammenlignes med Ris og Holmen gård i størrelse. Derfor har Grimelund hatt mange husmannsplasser gjennom tidene. Husmannsplassene har byttet navn svært ofte, men ifølge oversikter fra 1700- og 1800-tallet hadde Grimelund i 1723 to husmp., i 1771 fire husmp., i 1801 fire husmp. og i 1865 hadde Grimelund tre husmannsplasser. Husmannsplassene het blant annet Wispomkring, Pissering, Slemdalbråten, Sadelmakerbråten, Libakken, Grimelundstuen og Gullerud. Gullerud gir navnet til Holmenkollbanens stasjon Gulleråsen (tidligere Gullerudåsen stasjon). Gullerud ble ryddet på 1200-tallet av en mann som sannsynligvis het Gulli.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gårdsnummer 35/bruksnummer 517 (de facto bnr. 1)
- ^ a b c d e Det er vår egen by: Oslo ved 900 års jubileet. Oslo: Oslo kommune. 1950. s. 53-54.
- ^ «Trygg var min barndoms dal» side 6-9 Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Biskop Grimelunds vei 21
- ^ Årets navn i Oslo vest Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine. og Oslos trafikkfloke Arkivert 18. oktober 2014 hos Wayback Machine. (Nettside IDFAT)
- ^ a b c Oslo Byleksikon: fjerde utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget. 2000. s. 166.
- ^ a b Norges krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 226-227.
- ^ Overn, O.M. (1929). En bok om Aker: gammelt og nytt fra Østre og Vestre Aker i tekst og billeder. Oslo: Stranberg. s. 35-39.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bøker
- Astrup, Else Marie Mustad (1950-) (2001). Gårder i Vestre Aker - et streiftog. Oslo: E.M.M. Astrup. ISBN 8299574609.
- Holden, Finn (1928-) (2003). Akergårder i Oslo: en landsens byhistorie. Oslo: Andresen & Butenschøn. ISBN 8276941427.
- Holden, Finn (1928-) (2000). Vinderen: fra fangstboplass til moderne bydel. Oslo : Baneforl. ISBN 82-91448-36-1.
- Nettressurser
- Medlemsblad for Vinderen Historielag, årgang 48, 2003/4. Side 6-9 og 22-24.
- Verneplan for Akergårdene (forslag), "Fire gårdshistorier" (21. april 2008). Byantikvaren, Oslo kommune. Side 50-51.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Grimelund gård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Grimelund gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Grimelund gård» i Store norske leksikon
