Olaf Amundsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Olaf Amundsen (født 1876 i Tromsø, død 1939) var en norsk jurist og politiker.

Amundsen var sorenskriver i Fosen fra 1918 til 1922, og deretter fra 1922 til 1939 Fylkesmann i Nordland. Fra 1910 til 1912 var han innvalgt på Stortinget for Frisinnede Venstre, og deretter fra 1913 til 1918 for Venstre. Amundsen fikk avgjørende innflytelse på vassdragslovens utforming i 1911. Fra 1921 til 1922 var han justisminister i Otto Albert Blehrs andre regjering (Venstre).

Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Olaf Kristian Amundsen og bror av litteraturhistorikeren Fredrik Paasche.