Eduard Dietl

Eduard Dietl
	Den tyske generalobersten Eduard Dietl iført bergjegeruniform april 1943
Født	21. juli 1890; Bad Aibling
Død	23. juni 1944 (53 år); Hartberg
Beskjeftigelse	Militært personell
Parti	Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet	Det tyske keiserrike; Weimarrepublikken; Nazi-Tyskland
Gravlagt	Nordfriedhof
Utmerkelser	15 oppføringer Storkors av Finlands hvite roses orden (1941); NSDAPs partimerke i gull; Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd; Jernkorset; Æreskorset; Den militære fortjenstorden; Anschlussmedaljen; Såretmerket; Østfrontmedaljen; Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1944); Wehrmacht tjenestemedalje; Sudetenlandmedaljen; Chiles fortjenstorden; Tilleggsspenne til jernkorset; Blodordenen
Troskap	Nazi-Tyskland
Våpenart	Hær
Militær grad	Generaloberst
Kommandoer	3. Gebirgs-Division, 20. Gebirgs-Armee, Gebirgskorps Norwegen
Deltok i	Første verdenskrig, andre verdenskrig
IMDb	IMDb
	Signatur
	Eduard Dietl på Commons

Eduard Wohlrath Christian Dietl (født 21. juli 1890, død 23. juni 1944) var en tysk generaloberst under andre verdenskrig. Han var sentral under kampene om Narvik, og senere kampene på Murmanskfronten.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av finansmannen Eduard Dietl og hans kone Lina. Etter Abitur trådte han inn i det 5. bayerske infanteriregiment, Großherzog Ernst Ludwig von Hessen. Etter studier ved krigsskolen i München ble han i 1911 utnevnt til løytnant. Da første verdenskrig brøt ut i 1914 var han troppssjef i et maskingeværkompani, og mot slutten av krigen ble han forfremmet til kaptein og overtok som kompanisjef. Han ble såret tre ganger og dekorert for sin innsats.

I 1919 gikk han inn i et av de høyreorienterte frikorpsene, som kjempet mot kommunistene, ledet av Franz Ritter von Epp. Han sluttet seg samme år til det lille partiet Deutsche Arbeiterpartei, det senere NSDAP.

Eduard Dietl var en god skiløper og deltok i mange nasjonale og internasjonale konkurranser. Under de olympiske vinterleker i 1936 var han leder for den tyske skitroppen. Han giftet seg med Gerda-Luise Haenicke i 1926 og de fikk fire barn. Hun var datter av general Siegfried Haenicke.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Til tross for reduksjonen av hærstyrkene som følge av Versaillestraktaten, ble Dietl overført til det nye Reichswehr. Her ble han kompanisjef for den 3. bergjegerbataljonen i det 19. bayerske infanteriregiment. Han meldte seg ut av NSDAP i 1921 på grunn av forbudet for offiserer mot å være medlem av politiske partier. Han beholdt imidlertid kontakter til partiet. Den 9. november 1923 sto han klar med sine soldater for å støtte kuppforsøket i München, men da dette mislyktes, begynte han som taktikklærer ved infanteriskolen i München.

Han fikk igjen kommandoen over sin gamle bergjegerbataljon i 1928, og ble i 1930 forfremmet til major. I 1933 ble han oberstløytnant. Som oberst overtok han i 1935 kommandoen over bergjegerregimentet i Füssen. Etter innmarsjen i Østerrike 12. mars 1938 ble han som generalmajor sjef for 3. bergjegerdivisjon i Graz.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Eduard Dietl deltok i Polenfelttoget i 1939, hvor han hadde stillingen som generalmajor og regimentssjef.

Etter angrepet på Norge i 1940 var han sentral i kampene ved Narvik, hvor han med 4 500 mann (Gebirgsjägerregiment 139 og 2 500 marinesoldater) måtte forsvare seg mot en mangedobbel alliert styrke. For dette mottok han Jernkorsets ridderkors og ble forfremmet til generalløytnant. Dietl var en overbevist nasjonalsosialist og en av Hitlers mest ansette generaler og var den første som ble tildelt jernkorsets ridderkors med eikeløv (den 19. juli 1940), og han ble samtidig general for Wehrmachts bergjegertropper.

Senere ble han stasjonert i Finland som øverstkommanderende for de tyske styrkene i Nord-Finland og på Murmanskfronten. Han var ansvarlig for operasjon Sølvrev, som ble igangsatt en uke etter operasjon Barbarossa og som dekket det aller nordligste frontavsnittet på Østfronten.

I juni 1942 ble han forfremmet til generaloberst. Han var kjent som en ubyråkratisk og effektiv offiser som virket svært motiverende på sine soldater. Under tilbaketoget mot slutten av krigen gjennomførte han konsekvent ordren om å bruke den brente jords taktikk.

Dietl ble innkalt til en samtale i Obersalzberg, men på veien dit styrtet flyet hans, den 23. juni 1944. Hans død ble av politiske grunner hemmeligholdt.

Han ble posthumt tildelt Jernkorsets ridderkors med eikeløv og sverd den 1. juli 1944, og bergjegerbrigade 139 fikk tilnavnet Generaloberst Dietl. Noen år etter krigens slutt ble den tyske hærens kaserne i Füssen oppkalt etter Dietl. Etter en opphetet debatt måtte kasernen igjen skifte navn i 1995.

Holdninger[rediger | rediger kilde]

Eksempel på Dietls rasistiske holdning er hans meget alvorlige «formaning til ledere av alle tjenestegrader», hvor han kort før julaften 1942 innskjerper de generelt gjeldende bestemmelsene om ekteskap mellom tyske soldater og nordiske kvinner. Han avviste kategorisk ekteskap mellom tyske soldater og norske kvinner, fordi det for det første «bare dreide seg om mindreverdige representanter av nabofolket» og «rasemessig drivgods», og for det andre fordi det hjemme i Tyskland ventet «hundretusener friske tyske jenter og også dessverre tallrike unge krigsenker på hjemvendende soldater».

Dietl var kjent som veldig folkelig, og det gode forholdet han hadde til sine undersåtter ble sterkt fremhevet i propagandaen, og derfor ble han en av de mest populære tyske hærførerne og en virkelig «NS-mønstergeneral».

Krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]

I to tilfeller er Dietl blitt anklaget for deltagelse i krigsforbrytelser:

Det første gjelder formidlingen av den såkalte Kommisar-ordren som i juni 1941 var blitt utarbeidet på initiativ fra hærledelsen. Hitler hadde i en tale den 30. mars 1941 krevd en krigsforbrytersk framgangsmåte mot USSR, hvori han erklærte at hæren, ved dette slaget mellom to verdensanskuelser, måtte distansere seg fra den vanlige holdningen om soldatmessig kameratskap. Via Gebirgskorps Norwegen og generaloberst Nikolaus von Falkenhorst ble denne befalingen også formidlet til Dietl av ham kunngjort. Også i befalingsområdet til Dietls 20. Gebirgsarmee ble krigsfanger gitt videre til den beryktede Sicherheitsdienst (SD) for henrettelse.

Den andre anklagen gjelder feltfangeleirene i Finland og Nord-Norge, de såkalte «Konzentrationslager für die Wehrmacht». I Nord-Norge ble flere tilbaketrekningsveger bygd eller forbedret på befaling fra Dietl. Til disse ble også enheter av straffanger tilhørende organisasjon Todt benyttet, såkalte «Myrsoldater». Andre enheter ble også satt opp i Zinna/Torgau; det dreide seg om arbeidsslaver fra feltstraffeleirene I og II i Finland og Norge, hvilke Dietl var troppsmessig ansvarlig for. Disse feltstraffeleirene var militære varianter av tilsvarende tilintetgjørelsesleirer for sivile og krigsfanger. Til dette straffesysemet hørte f.eks. fotmarsjen fra Rovaniemi til Petsamo, hvor for svake straffesoldater stadig vekk ble drept med nakkeskudd. Også etter sommeren 1942 ble det utført vilkårlige avrettinger eller sadistisk mishandling av tyske straffesoldater, av Wehrmacht-vaktpersonell. Dietl hadde den 16. juni 1942 utilslørt truet straffesoldater med skyting hvis de ikke var i stand til å fullføre marsjen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005162, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69x6j9v, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 516^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 511^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Trond Risto Nilssen: Kommando Nord – Myrsoldatene i Nord-Norge 1942-1945. I Historie nr. 1, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Eduard Dietl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Militære utmerkelser m.m.

[hash-fb36e53696fc1487bd80f4403c78070e51fe2bfd-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005162, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7fc70614cdcdfe44949e8c56df12ceb0e6442dd6-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69x6j9v, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9875d659de28987ad0be9bc01482b599f0803c25-3] Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 516^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-acb75902bb0d70aa62295fd94a61f46a7bc3f090-4] Kunnian ruletti: korkeimmat ulkomaalaisille 1941-1944 annetut suomalaiset kunniamerkit, side(r) 511^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]