Chapultepec-slottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chapultepec-slottet
Chapultepec-slottet i enden av Paseo de la Reforma

Chapultepec-slottet (spansk: Castillo de Chapultepec) er et slott på Chapultepec-høyden i Mexico by. Det ble bygd for å fungere som bolig for den spanske visekongen Bernardo de Gálvez i 1785. Bygginga ble starta samme året. Slottet er i barokkstil. Fra 1884 til 1939 fungerte det som presidentbolig, helt til Los Pinos tok over denne funksjonen. Slottet huser i dag Mexicos historiske museum.

I de første årene av landets selvstendighet var slottet ute av bruk, til det i 1833 ble gjort til Mexicos militærakademi. Fjorten år senere ble det åstedet for slaget ved Chapultepec, da det ble inntatt av soldater fra United States Marine Corps 14. september 1847 under den meksikansk-amerikanske krigen. Kadettene gjorde innbitt motstand mot angriperne, og da de fikk ordre om å trekke seg tilbake, valgte seks av dem å bli for å kjempe til siste mann. Ifølge legenden skal den siste av dem ha svøpt det meksikanske flagget rundt seg før han kastet seg utfor klippen, for å unngå at flagget skulle bli fiendens bytte. De seks kadettene, fra 13 til 19 år gamle, er i ettertid blitt nasjonalhelter – «gutteheltene» eller Los Niños Héroes.

Keiser Maximilian gjorde slottet til sin residens i 1864, og i den forbindelse ble det satt i stand, utvidet og modernisert. På den tid lå det langt utenfor hovedstaden, og keiseren beordret anlegget av en bred aveny til å forbinde slottet med Mexico by. Keiserinnens promenade ble etter gjeninnføring av republikken kalt Paseo de la Reforma. Etter keiserdømmets fall ble slottet stående ubrukt i flere år, inntil det i 1876 ble gjort til astronomisk observatorium. President Porfirio Díaz gjorde det til presidentbolig i 1882.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]