Popocatépetl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Popocatépetl
Popocatépetl
Vulkanen Popocatépetl sett fra Paso de Cortés
Høyde: 5 452 moh.
Region: México, Puebla og Morelos
Land: Mexico
Fjellrekke: Sierra Nevada
Vulkantype: Stratovulkan (aktiv)
Siste utbrudd: 2006

Popocatépetl (ofte kalt El Popo eller Don Goyo) er en aktiv vulkan og det nest høyeste fjellet i Mexico. Toppen befinner seg 5 452 meter over havet.[1] Bare Pico de Orizaba er høyere (5 675 moh). Navnet stammer fra nahuatl-språket: popōca (det ryker) og tepētl (fjell), altså Røykfjellet. Popocatépetl er knyttet til Ixtaccíhuatl-vulkanen i nord via den høye fjellryggen Paso de Cortés.

Vulkanen ligger i delstatene Morelos, Puebla og México. Den befinner seg rundt 45 kilometer sørøst for Puebla by.

El Popocatépetl er en vulkan som er symmetrisk kjegleformet. På nordlig side går den sammen med Iztaccíhuatl. Imellom er det et fjellpass som kalles for Paso de Cortés. Det er vedvarende isdannelser rundt munningen oppe i spissen av vulkanen.

Første gang mennesker besteg fjellet var lenge før aztekerne. Den første bestigningen av spanjolene, ledet av Diego de Ordás, var i 1519.

El Popo eller «Popo» som den ofte kalles for, er en av de mest aktive vulkanene i Mexico. Siden 1354 er det registrert 18 vulkanutbrudd. I 1947 inntraff et stort utbrudd som ble begynnelsen på en periode med høy aktivitet. Etter den 21. desember, 1994 blåste vulkanen ut aske som ble forflyttet med vind over 25 kilometer. For tiden er aktiviteten moderat, men det er stadig utslipp av gassrøyk og vanndamp. Det siste forholdsvis store utbruddet som ble registrert skjedde i desember 2000 og etter varsel fra geologer førte dette til at tusenvis av mennesker i de utsatte områdene i nærheten av vulkanen ble evakuert. I juli 2013 førte aske og røyk fra Popocatépetl til at flyselskaper fra USA innstilte sine flyginger til Mexico by.[2]

Geologisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Popocatépetl 19.12.2000
Popocatépetl sett fra Amecameca
Popocatépetl ved soloppgang.
NASA-bilde av vulkanen Popocatépetl

Popocatépetl er en sedimentærvulkan og paleomagnetiske studier som er gjort viser at vulkanen er omtrent 730 000 år gammel. Høyden er omkring 5 450 meter over havet. Vulkanen er kjegleformet, grunnflatens diameter er ca. 25 kilometer. Toppen er ellipsebeskåret fra en kjegle. Avstanden mellom veggene i krateret varierer mellom 660 og 840 meter og variasjonen i høyde mellom den øverste og den nederste siden er 230 meter. Fra den øverste siden til innsiden av vulkanen er det en høydeforskjell på 400 meter. Mellom denne, ved den østlige siden av grunnen, er det en mindre kjegle på 200 meter i diameter og 80 meter i høyde. Rundt og mellom denne kjeglen finnes det topper med åpninger for gass og vanndamp og en grønn liten innsjø som er 40 meter bred og 10 meter dyp. Mot nordøst er den første toppen som man finner «el pico del Ventorrillo» som med 5000 meter over havet, dette er en rest av en eldre vulkan ved navn «Nexpayantla».

De senere utstrømmingene av aske fra vulkanen må man ikke ta som en overraskelse. Popocatépetl har alltid hatt en skjult aktivitet. I 1991 begynte aktiviteten å øke og fra og med 1993 har utblåsingen av gass og vanndamp vært klart synlige i en avstand på rundt 50 kilometer.

I tillegg finnes det et høyt antall observasjoner siden antikken over periodiske aktivetet for vulkanen og det inkluderer observasjonen av et utbrudd i 1927 som var kunstig fremkalt på grunn av eksplosjoner i krater for utvinne svovel fra den.

Siden lava kan komme ut av hvilken som helst sprekk som den lager i fjellskråningen og ikke bare fra sitt krater, er det vanskelig å vite hvordan det utvikler seg fremover. Det vil si hvilken områder som vil bli berørt om vulkanen får et utbrudd.

Det man kan si, er at om lava kommet ut på nord- eller nordøstsiden ellerøst og sørøst, så vil Puebla bli berørt. Om lava kommer ut på sørsiden, så vil delstaten México og sannsynligvis Morelos bli berørt. Om lava kommer ut fra øst eller sørøst, så vil det påvirke regionen der byen Amecameca befinner seg. Overflaten av det berørte området vil avhenge av lavaens viskositet. (Som for eksempel om den flyter med forskjellige hastigheter) Som den siste teoretiske mulighet, kan det nevnes at om krateret fylles med lava, noe som er lite sannsynlig, så vil den kunne spre utover på nordøstlig side, fordi i den retning, finner man vulkanens laveste kant.

Det avhenger av vindretningene (i samme høyde som krateret) hvilke områder som vil bli berørt av aske og gasser fra Popocatépetl. I store trekk, kan man si at om vulkanen «springer ut» en gang fra november til april, så vil Puebla-dalen bli berørt. Om utbruddet skjer fra juni til september, så vil regionen sør for delstatene México og Morelos være de regionene med de største risikoer, selv om den sørlige delen av Mexicos føderale distrikt også ville kunne bli påvirket.

Forutsigbarhet for månedene med sterkt varierende meteorologiske forhold (mai og oktober) er vanskeligst, på grunn av det blant annet i denne perioden kan skje forandringer i vindretninger i de forskjellige nivåer av atmosfæren. Som en grov tilnærming, kan vi se at det kan skje et utbrudd i tidsrommet når de viktigste befolkede områdene under betydelige risikoer vil være Amecameca og Cuernavaca. Disse betraktningene stemmer med tidligere aktiviteter. Det vil si at de byene og landsbyene som har blitt hardest rammet, har vært de som befant seg øst og sør for vulkanen. For eksempel kan det nevnes at det i 1827 ble observert en kraftig eksplosjon som ødelagte vinduer og dører i Puebla, som befinner seg 45 kilometer fra vulkanen. Dette forteller litt om hvor farlig det kan være å være nabo til vulkanen.

Uten tvil, å vite dette er ikke nok for å redde liv. Når man vet at et stort utbrudd kan skje for eksempel i januar, så kan det transportere aske og gasser til Puebla by og sannsynligvis har man ikke tid nok til å organisere en evakuering på grunn av at det ikke er mulig å forutsi med god nok tid i forveien når dette vil skje. På grunn av dette har man analysert de geologiske forandringene i vulkanen og dens hydrotermiske aktivitet og man har fått registrere dens seismetiske aktivitet som stammer fra vulkanens kjerne. Dette medfører at man har mulighet til å sette igang virkningsfulle passende prosjekt for å redde mennesker fra en katastrofe.

På en annen side utgjør mengden av is hos Popocatépetl sine isbreer mer enn 17 millioner kubikmeter. Disse isbreene befinner seg på den nordøst-nordlige delen. Om de smelter, vil vannstrømmen sannsynligvis kanalisere inn mot kløftene i midten og Ventorillo-kløften. Om det vil skje vil Santiago Xalitzintla og San Nicolás de los Ranchos være noen av områdene som blir kraftigst berørt. I regntiden er det forventet at strømmen av mudder vil påvirke en stor overflate på grunn av at jordbunnen har små muligheter for å absorbere eller filtrere vann når dette «smeller i sammen».

Vulkanmytologi[rediger | rediger kilde]

Popocatépetl kan skimtes i bakgrunnen.
Sett fra en gangbro ved distriktet Tlalpan i Mexico by en dag med klarvær.
Popocatépetl sett fra Paso de Cortés

På den tiden spanjolene kom til Mexico, var det de guddommelige aztekerne som var opptatt med eksklusive virksomheter innen gudsdyrkelse. Den dag i dag er overlever denne gudsdyrkingen i minioritets- eller symbolsk form. Vokterne av vulkanen blir kalt for «temperos» av vulkanen Popocatépetl, dem som omtaler seg til han som Don Goyo eller Serafin, fremstilt som en innfødt.

Dette er en gruppe mennesker som protesterende i fellesskap ved foten av vulkanen som forsikrer å kunne kommunisere med den, selv om de kjenner på seg å være lidende fra en opplevelse nær døden, slik som et lysglimt eller smerter fra en siste sykdom. «Temperos» feirer ritualene i templene hvor de tilber til Popocatépetl, de som befinner seg i kratt og tett skog ved foten av vulkanen, for å søke etter velsignelse for regnet. Til tross for beskyttelsen fra gudene for skurer med hagl mot deres avlinger.

Aztekernes møte med Hernán Cortés[rediger | rediger kilde]

Montezuma (aztekernes hersker) sendte noen av sine beste adelsmenn for å møte Hernán Cortés i fjellene mellom Popocatépetl og Iztaccíhuatl. («Paso de Cortés»). En av Montezuma utsendte het Tzihuacpopoca. Han hadde med seg gull og smykker til den tilreisende Cortés.

Sagnet om Popocatépetl og Iztaccíhuatl[rediger | rediger kilde]

Popocatépetl (til høyre) og Iztaccíhuatl (til venstre)

I aztekisk mytologi var Popocatépetl en kriger som elsket Iztaccíhuatl. Faren til Iztaccíhuatl sendte ham til krig i Oaxaca og lovet Popocatépetl at han kunne gifte seg med hans datter om han returnerte (Noe som Iztaccíhuatl sin far antok at han ikke ville gjøre.) Når Iztaccíhuatl mottok nyhetene om at hennes elskede var død i kamp, da døde hun av sorg. Da Popocatépetl returnerte og han fikk vite om det tragiske dødsfallet til sin kjære, så døde også han av sorg på grunn av av sin elskedes bortgang. Gudene ble rystet over dem og dekket dem med snø for å gjøre de om til fjell. Fjellet Iztaccíhuatl ble kalt for «Den hvite kvinne» fordi man kan ganske tydelig se formen av en liggende kvinne i dette fjellet. Popocatépetl ble konvertert til en vulkan, som slynger ut ild mot jorden med et blindt raseri over tapet av sin elskede. Sagnet blir kalt for La Leyenda de los Volcanes «Sagnet om vulkanene». Kunstneren Jesús Enrique Helguera ble kjent for sin beskrivelse av dette sagnet gjennom sine berømte malerier.

Enkelte mener at ordet Popocatépetl ikke betyr fjell som ryker, men derimot «rykende knokle». Mytologisk blir dette: Guden Tezatlipoca (rykende speil), mangler et av sine ben. For at han skal kunne gå, så bringer han en protese som har form som fra jaguar. Tezcatlipoca sin fot er følgelig den aktive knoklen som man støter på i vulkanen.

En annen historie som er berettet av dem som snakker mösiehuali (nahuatl fra Tetelcingo) var at Iztaccíhuatl (eller Ixtācsohuātl, som de uttaler det), var konen til Popo. Vulkanen Nevado de Toluca ville ha Iztaccíhuatl. Dermed kastet han og Popo stein på hverandre i sinne. Dette var begynnelsen til den besteinede fjellrekkens deling av kontinentet og det transmeksikanske vulkanbelte som befinner seg mellom dem. Popo fikk til slutt et raseriutbrudd kastet et stort stykke is som halshogget Nevado de Toluca. På grunn av dette er Nevado flat på toppen, med brede skuldre men uten noe hode. Det er mulig dette sagnet bevarer minnene av katastrofale utbrudd.

Vulkanen i kulturen[rediger | rediger kilde]

  • I 1996 ga den meksikanske artisten Fey ut et album, Tierna La Noche. En av sangene på dette albumet omhandlet vulkanen Popocatépetl.
  • I 2003 ga den svenske gruppen Krux ut et album. Sang nummer 7 på dette albumet hadde tittelen «Popocatepetl».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Popocatépetl – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Centro Nacional de Prevención de Desastres (CENAPRED)
  2. ^ «Popocatepetl volcano causes Mexico flight chaos», BBC News, 5. juli 2013.