Hidalgo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hidalgo

Flagg

Våpen

Kart over Hidalgo

Land Mexico Mexico
Hovedstad Pachuca
Areal 20 846 km²
Befolkning 2 665 018 (2010)
Bef.tetthet 127,84 innb./km²

Hidalgo er en delstat i Mexico, beliggende i høylandet nord for Mexico by. Utstrekningen er på 20 846 km², noe som er litt mindre enn Nord-Trøndelag, og innbyggertallet ligger på ca. 2,7 millioner. Hovedstaden heter Pachuca. Hidalgo grenser mot delstaten México i sør, Querétaro i vest, San Luis Potosí i nord, Veracruz i øst og Tlaxcala og Puebla i sørøst.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Hidalgo består av høye fjell i Sierra Madre Oriental-kjeden som løper parallelt med Gulfkysten. Høyest når Cerro de la Peñuela med 3350 moh, mens hovedstaden Pachuca ligger i 2400 meters høyde. Øst for fjellene ligger La Huasteca-regionen, som faller ned mot lavlandet i nabodelstaten Veracruz og er fuktig og tropisk. Vest for fjellene ligger de store dalførene, som har et tørrere klima. Vegetasjonen varierer, i østhellingen ned mot Gulfkysten er det tropisk skog, høyt til fjells dominerer furuskogene, mens noen av dalene i vest er preget av tørre stepper.

Historie[rediger | rediger kilde]

Steinstatuene på det arkeologiske stedet Tula

Hidalgo inngår geografisk, historisk og kulturelt i hovedstadsregionen Mexicodalen. De ulike kulturene som gjennom historien har blomstret i området, har også omfattet Hidalgo. Både olmekerkulturen og Teotihuacán-kulturen hadde sterk innflytelser i området. På 1000–1100-tallet var byen Tula sør i Hidalgo hovedstad i tolteker-sivilisasjonen, en krigersk kultur som dominerte sentrale deler av Mexico, og som også i perioder kontrollerte Yucatán-halvøya. De siste århundrene før den spanske erobringen var Hidalgo dominert av aztekerne. Like etter erobringen bygde fransiskanerne og augustinerne befestede klostre for å omvende lokalbefolkningen til kristendommen. Ca. 1550 ble det også gjort funn av sølv og andre metaller, og flere gruvebyer ble etablert i området. Etter frigjøringen fra Spania inngikk Hidalgo i delstaten Mexico, men i 1869 ble Hidalgo skilt ut som egen stat. På 1800-tallet fant det sted en betydelig oppgradering av gruveindustrien, og arbeidere fra Cornwall ble invitert inn.

Befolkning og kultur[rediger | rediger kilde]

Befolkningen er sammensatt av urfolk, først og fremst otomí-nasjonen, men også nahua-folket, totonakerne og andre. Mestisene er likevel i stort flertall. Gruvearbeidere fra Cornwall innførte fotball til regionen og Mexico, og deres Cornish pies ble i Hidalgo til pastes, en lokal spesialitet som nå like gjerne fylles med chilisauser som blekfett engelsk fyll.

Verdt å se i Hidalgo[rediger | rediger kilde]

Hidalgo har mange minner fra sin lange historie, og i Tula kan man se ruinene av tolkernes hovedstad. Mest kjent er «atlantes», store steinstøtter med menneskelig form. Mange av klostrene fra den første spanske tiden fra 1500-tallet er svært severdige, det samme gjelder gamle gruvebyer som Pachuca og Mineral del Monte. Endelig har delstaten ikke mindre enn tre nasjonalparker.

Se også[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 20°28′42″N 98°51′49″V