Paseo de la Reforma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Paseo de la Reforma er en 12 km lang bulevard i Mexico by som ble anlagt under Mexicos andre imperium på 1860-tallet etter ordre fra Maximilian av Habsburg. Den ble bygd for å forbinde Palacio Nacional med Castillo de Chapultepec. Strekninga går fra Tlatelolco via Chapultepec og Polanco til Santa Fe og avkjørselen til Toluca. Den krysser blant annet Avenida de los Insurgentes. Det opprinnelige navnet var Avenida de la Emperatris, for å hedre Maximilians kone Carlota. Dagens navn er til minne om den liberale reformen som ble gjennomført av president Benito Juárez.

[rediger] Monumenter

Det står mange monumenter langs Paseo de la Reforma. Her finner man en stor del av Latin-Amerikas historie beskrevet i form av monumenter. De mest kjente er monumentene over heltene fra slaget ved Chapultepec, Los Niños Héroes, Cuitláhuac, Cuauhtémoc, Simón Bolívar, José de San Martín, Christofer Columbus, nasjonaliseringa av petroleumsvirksomheten i 1938 og jaktgudinna Diana. Sist men ikke minst, står også det viktigste monumentet over Mexicos selvstendighet, El Ángel de la Independencia, langs Reforma. Et steinkast fra Reforma, ved Alameda Central, ligger Monumento a la Revolución, som ble påbegynt av Porfirio Díaz for å skulle bli det nye parlamentet, men den meksikanske revolusjon kom imellom. Der ligger levningene av Francisco I. Madero og andre revolusjonshelter.

[rediger] Bygninger

Den sentrale strekninga er fra Porfirio Díaz' presidentperiode, og en del bygninger fra den tida står fortsatt, men mange av dem har forsvunnet, og byggestilen langs bulevarden har blitt til en blanding av art deco og moderne glassbekledd arkitektur, noe børsen, Bolsa Mexicana de Valores, er et godt eksempel på. Latin-Amerikas i dag høyeste bygning, Torre Mayor, ligger ved Paseo de la Reforma. Mange ambassader har adresse her, mens de fleste andre ligger i nærheten.