Liste over universitet og høgskoler i Norge

De gamle bygningene ved Universitetet i Oslo

Høyere utdanning i Norge tilbys ved flere typer institusjoner, universitet, vitenskapelige høgskoler og høgskoler.

De fleste er statlige, og alle er underlagt Lov om universiteter og høgskoler, av 1. september 2005. Det stilles spesifikke krav til institusjoner innen de ulike kategoriene. For å oppnå eller beholde status innen de respektive kategoriene må institusjonen akkrediteres av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Universiteter

Faglige krav til et universitet er blant annet å ha fem utdanningstilbud som gir høyere grad (mastergrad), med jevn produksjon av kandidater på både høyere- og lavere grad innen disse fagtilbudene. Institusjonen må også ha fire separate doktorgradsløp med jevn produksjon av kandidater. Inndelingen i høgskoler og universiteter, slik den er i Norge - der begge typer institusjon gir samme kvalifikasjoner, men det er antall doktorgradsstudier som skiller dem - er særnorsk, og åpner for at alle høgskoler, kan bli universiteter.

Evaluering og akkreditering i henhold til disse kravene skjer av NOKUT. Etter at den nye loven ble vedtatt har Høgskolen i Stavanger, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø fått opprykk til å bli universiteter. Etter at Høgskolen i Stavanger ble universitet har flere andre høgskoler uttalt universitetsambisjoner. De forskjellige høgskolene har valgt forskjellige strategier, men sammenslåing er en gjenganger. Fellesnevneren for disse er at de er svært langsiktige.

Navn	År	Studier	Eldste avd.	Tidligere skoler
NTNU	1996	Sivilingeniør, medisin, humaniora, samfunnsfag, idrett, medievitenskap, musikk, billedkunst, arkitekt, informatikk, realfag	1760, 1870	DKNVS (1760); Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870) - senere NTH (1910); Norges lærerhøgskole i Trondheim (1922); Kunstakademiet i Trondheim (1945); Musikkonservatoriet i Trondheim (1973)
Universitetet i Agder	2007, 1994	sykepleie, idrett, humaniora, pedagogikk,jus, musikk, ingeniør, realfag, samfunnsfag, lærerutdanning	1839, 1994	Høgskolen i Agder; før 1994: Kristiansand lærerhøgskole (1839); Arendal sykepleierhøgskole (1920), Agder musikkonservatorium (1965), Agder ingeniør- og distriktshøgskole (1967), Agder distriktshøyskole (1969) Kristiansand sykepleierhøgskole (1976).
Universitetet i Bergen	1946	humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, odontologi, psykologi, samfunnsvitenskap	1825	Bergens Museum (1825), Bergen Musikkonservatorium, (fra 1996)
Universitetet i Nordland	2011, 1994	fiskeri, samfunnsfag, økonomi, sykepleie, lærerutdanning	1951	Høgskolen i Bodø 1994-2010; Høgskolesenteret i Nordland (1974), Bodø lærerhøgskole (1951), Nordland sykepleierhøgskole (1920),
Universitetet i Oslo	1811	humaniora, pedagogikk, teologi, jus, realfag, samfunnsvitenskap, medisin, odontologi	1811	Norges Sykepleierhøyskole (1925–1985), Norges Tannlegehøyskole (1905–1959), Statens spesiallærerhøgskole (1961–1990)
Universitetet i Stavanger	2005	humaniora, hotellfag, petroleumsteknologi, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, lesestudier, sykepleie, sosialfag,	1912, 1994	Høgskolen i Stavanger 1994-2004; Rogaland Distriktshøgskole (1969), Stavanger Ingeniørhøgskole, Norsk Hotellhøgskole (1912), Stavanger Lærerhøgskole, Rogaland Musikkonservatorium (1945), Sosialhøgskolen i Stavanger, Stavanger Sykepleierhøgskole (1988) og Den norske kirkes menighetshøgskole
Universitetet i Tromsø	1968	humaniora, jus, matematikk, naturvitenskap, medisin, samfunnsvitenskap, fiskerifag, samiske studier, lingvistikk, nordlysforskning, lærer, ingeniør, sykepleier, musikk	1826	Tromsø Museum (1872); Høgskolen i Tromsø (1994-2008) (med tidligere Nordnorsk musikkonservatorium (1971), Tromsø helsefaghøgskole (1940), Tromsø lærerhøgskole (1826), Tromsø maritime høgskole (1981))
Universitetet for miljø- og biovitenskap	2005	landskapsarkitekt, sivilingeniør, kjemi, biologi, matvitenskap, jordbruk, husdyrfag, skogbruk, naturforvaltning	1859	Norges Landbrukshøgskole

Vitenskapelige høgskoler

En vitenskapelig høgskole er i det norske utdanningssystemet en utdanningsinstitusjon på universitetsnivå innenfor snevrere fagområder, med samme type ansvar og fullmakter for utdanning, forskning og forskerutdanning. Statusen som vitenskapelig høgskole fås gjennom akkreditering av NOKUT. MF var den første institusjonen som fikk opprykk fra statusen som høgskole, til vitenskapelig høgskole etter at loven ble endret i 2005. De siste høgskoler som fikk opprykk var Misjonshøgskolen, BI og Høgskolen i Molde (1. januar 2010), og anno 2010 er det ni vitenskapelige høgskoler i Norge. De vitenskapelige høgskolene har rett til å bruke betegnelsen Specialized University Institution på engelsk.

Navn	År	Studier	Eldste avd.	Tidligere skoler
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo	1961	arkitekt, designer	1945	arkitektutdanning som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1945–1961), industridesign som avdeling ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1989–1996)
Handelshøyskolen BI	1943	siviløkonom, markedsføring, varehandel, revisor og IT.	1918	Bedriftsøkonomisk institutt (1943), Bankakademiet (1969), Norges Markedshøyskole (1918), NILA, Oslo Handelshøyskole (1967), Oslo Markedsføringshøyskole (1990), Det norske Shippingakademi (1967), Norges Varehandelshøyskole (1967) og Forsikringsakademiet (1950)
Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk	2010	informatikk, helse- og sosialfag, idrett, logistikk, statsvitenskap, økonomi	1958	Høgskolen i Molde (1994–2009), Møre og Romsdal distriktshøgskole, Molde (1969–1994), Sjukepleierhøgskolen i Molde (1958–1994)
Norges Handelshøyskole	1936	siviløkonom	1936
Norges idrettshøgskole	1968	idrett, gymnastikk	1870	Statens gymnastikkskole
Norges musikkhøgskole	1973	musikk	1883	Musikkonservatoriet i Oslo («Organistskolen») (1883–1973), Østlandets musikkonservatorium (1959–1996)
Norges veterinærhøgskole	1936	veterinær, dyrepleier	1936
Det teologiske Menighetsfakultet (MF)	1907	teologi, prest, kateket, diakon, lærer	1907
Misjonshøgskolen	1843	teologi, misjonærer	1843	Misjonsskolen i Stavanger (1843-1975)

Høgskoler

Statlige høgskoler

Dagens statlige høgskoler er i all hovedsak skapt ved sammenslåingen av vel 200 høgskoler under høgskolereformen gjennomført i 1994 av utdanningsminister Gudmund Hernes. Gjennom reformen ble distriktshøgskoler, lærerhøgskoler, handelshøgskoler osv. slått sammen til høgskolesentre. Tre av høgskolene fra denne reformen, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø, har blitt akkreditert universiteter.

Høgskolen i Bodø søkte om universitetsstatus høsten 2009, og ble 19. november 2010 av departementet akkreditert som universitet. Institusjonen endret navn til Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011. Høgskolen i Molde ble vitenskapelig høgskole (i logistikk) fra og med 1. januar 2010. Høgskolen i Tromsø fusjonerte 1. januar 2009 med Universitetet i Tromsø. Fra 1. august 2011 ble Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slått sammen til Høgskolen i Oslo og Akershus.

Navn	År	Studier	Eldste avd.	Tidligere skoler
Høgskolen i Bergen	1994	ergoterapi, fysioterapi, radiograf, sykepleie, vernepleie, ingeniør, lærerutdanning, økonomiske og administrative fag, dykker	1860	Bergen ingeniørhøgskole (1875), Bergen lærerhøgskole (1953), Bergen helse- og sosialhøgskole (1992 (1860)), Haukeland helsefaghøgskole (1908), Fysioterapihøgskolen i Bergen (1976); samt Bergen Musikkonservatorium, (1994-95, deretter ved UiB) og Statens dykkerskole fra 2005.
Høgskolen i Buskerud	1994	sykepleie, ingeniør, lærerutdanning, optometri, radiografi, reiseliv, samfunnsfag	1952	Kongsberg ingeniørhøgskole (1970), Statens lærerhøgskole i handels- og kontorfag (1967), Drammen sykepleierhøgskole (1952)
Høgskolen i Finnmark	1994	sykepleie, lærerutdanning, sosialfag, barnevernspedagog, førskolelærer, reiseliv	1960	Finnmark distriktshøgskole (1981), Alta lærerhøgskole (1973), Finnmark sykepleierhøyskole (1960)
Høgskolen i Gjøvik	1994	ingeniør, sykepleie, informatikk	1966	Gjøvik ingeniørhøgskole (1966), Sykepleierhøgskolen i Oppland (1970)
Høgskolen i Harstad	1986	sykepleie, vernepleie, barnevernspedagog, revisor, reiseliv	1982	vernepleierutdanning (fra 1983) under navnet Høgskolen i Harstad, filial av Røde Kors Sykepleierskole for Nord Norge (fra 1982), Revisorskolen (fra 1985); alle tre fusjonert i 1986.
Høgskolen i Hedmark	1994	lærerutdanning, sykepleie, skogbruk, økonomi	1867	Elverum lærerhøgskole (1892), Hamar lærerhøgskole (1867), Hedmark distriktshøgskole (1977) og Hedmark sykepleierhøgskole (1927)
Høgskolen i Lillehammer	1994	sosialfag, samfunnsfag, film, medievitenskap	1970	Oppland distriktshøgskole (1970)
Høgskolen i Narvik	1994	ingeniør, sykepleier, økonomi og administrasjon	1955	Narvik ingeniørhøgskole (1955), filial av Nordland sykepleierhøgskole, Sivilingeniørutdanningen i Narvik (1990)
Høgskolen i Nesna	1994	lærerutdanning, informatikk, sykepleier	1918	Nesna lærerhøgskole (1918)
Høgskolen i Nord-Trøndelag	1994	lærerutdanning, multimedia, sykepleier, reseptar, vernepleier, økonomi, trafikklærer, husdyrfag, utmarksfag	1839	Høgskolen i Levanger (1839/1892), Innherred sykepleierhøgskole (1940), Namdal sykepleierhøgskole (1937), Nord-Trøndelag distriktshøgskole (1980); fra 2004: Statens trafikklærerskole (1970)
Høgskolen i Oslo og Akershus	2011	Profesjonsutdanninger, 50 bachelorstudier, 25 masterstudier, 3 PhD	1873	Aker sykepleierhøgskole (1924), Barnevernsakademiet i Oslo (1935), Bislet høgskolesenter (1991 (1900)), Norges kommunal- og sosialhøgskole (1950), Norsk journalisthøgskole (1965), Oslo ingeniørhøgskole (1873), Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (1940), Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1875), Statens reseptarhøgskole (1960), Statens sykepleierhøgskole (1962), Ullevål sykepleierhøgskole (1900), Økonomisk college (1970) samt Østlandets Musikkonservatorium fra 1994 til 1996, og Pressefotografskolen fra 1995, Høgskolen i Akershus (1994): Oslo og Akershus vernepleierhøgskole (1990 (1961)), Sykepleierhøyskolen i Lørenskog (1895), Statens lærerhøgskole i forming, Blaker (1917), Stabekk høgskole (1985 (1909)), Statens yrkespedagogiske høgskole (1947), Høgskolestiftelsen på Kjeller (1988)
Høgskulen i Sogn og Fjordane	1994	lærerutdanning, informatikk, sykepleier, naturfag, ingeniør	1972	Sogndal lærarhøgskule (1972), Sogn og Fjordane distriktshøgskule (1975), Sogn og Fjordane ingeniørhøgskule (1988), Sogn og Fjordane sjukepleiarhøgskule (1979)
Høgskolen Stord/Haugesund	1994	lærerutdanning, ingeniør, sykepleier, økonomi	1839	Haugesund sykepleierhøgskole (1980), Statens sikkerhetshøgskole (1991), Stord lærarhøgskule (1839), Stord sjukepleiarhøgskule (1977),
Høgskolen i Sør-Trøndelag	1994	lærerutdanning, informatikk, sykepleier, sosialfag, vernepleie, ergoterapi, økonomi, teknologi	1906	Trondheim økonomiske høgskole (1964), Trondheim helsefaghøgskole (1990, (1973, 1974)), Sosialhøgskolen i Trondheim (1964), Sykepleierhøgskolen i Trondheim (1906), Trondheim lærerhøgskole (1959), Trondheim ingeniørhøgskole (1912), Statens næringsmiddeltekniske høgskole (1906/1969).
Høgskolen i Telemark	1994	lærerutdanning, ingeniør, sykepleier, kultur, idrett	1895	Telemark distriktshøgskole (1974), Telemark ingeniørhøgskole (1884), Telemark lærerhøgskole (1895), Telemark sjukepleierhøgskole (1908)
Høgskolen i Vestfold	1994	lærerutdanning, ingeniør, sykepleie	1855	Eik lærerhøgskole (1958), Høgskolesenteret i Vestfold (1855/1991), Vestfold sykepleierhøgskole (1919).
Høgskulen i Volda	1994	lærerutdanning, journalistikk	1895	Møre og Romsdal distriktshøgskole, Volda (1970), Volda lærarhøgskule (1895)
Høgskolen i Østfold	1994	lærerutdanning, informatikk, sykepleie, vernepleie	1955	Østfold sykepleierskole (1955), Halden lærerhøgskole (1963), Østfold ingeniørhøgskole (1965), Østfold distriktshøgskole (1977) og Østfold vernepleierhøgskole (1980)
Høgskolen i Ålesund	1994	ingeniør, sykepleie, bioingeniør, markedsføring	1964	Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole (1988), Møre og Romsdal ingeniørhøgskole (1964), Sjukepleiehøgskolen i Ålesund (1974)
Kunsthøgskolen i Bergen	1996	kunst, fotografi, grafikk, keramikk, tekstil, interiørarkitektur og møbeldesign	1909	Vestlandets kunstakademi (1972) og Statens høgskole for kunsthåndverk og design (1909)
Kunsthøgskolen i Oslo	1996	kunst, dans, teater, opera og design	1818	Statens håndverks- og kunstindustriskole (1818), Statens kunstakademi (1909), Statens teaterhøgskole (1952), Statens operahøgskole (1964), Statens balletthøgskole (1979)
Samisk høgskole (Sámi allskuvla)	1989	lærerutdanning, samiske studier	1989

Andre statlige høgskoler

Andre statlige høgskoler omfatter etatsintern utdanning på høgskolenivå for Forsvaret og Politiet.

Navn	År	Studier	Tidligere navn/enheter
Krigsskolen, Oslo	1750	offisersutdanning	Den frie matematiske skole i Christiania, fra 1798: Det norske militære Institutt, fra 1904: Krigsskolen
Sjøkrigsskolen, Bergen	1817	offisersutdanning	Det Kongelige Norske Søcadet-Institut
Luftkrigsskolen, Trondheim	1949	offisersutdanning
Forsvarets ingeniørhøgskole, Lillehammer	1945	telematikk	Hærens sambandsskoler, Hærens sambands skole- og øvingsavdeling
Forsvarets skolesenter, Oslo	2002	ulike	Forsvarets høgskole mfl
Politihøgskolen, Oslo, Bodø og Kongsvinger	1920	polititjeneste	Statens Politiskole

Private høgskoler

Navn	År	Studier	Tidligere skoler
Ansgar Teologiske Høgskole, Kristiansand	1913/1959	pastor, menighetsarbeider
Campus Kristiania Høyskolen, Oslo	1914	økonomi, markedsføring, design
Diakonhjemmet Høgskole, Oslo	1890	sykepleie, ergoterapi, vernepleie, sosionom, diakoni	Rogaland høgskole (1969–2006)
Dronning Mauds minne, Trondheim	1947	førskolelærer
Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen	1918	sykepleier, diakoni	(Tidligere navn Diakonissehjemmets høgskole)
Lovisenberg diakonale høgskole, Oslo	1864/1994	sykepleier mm
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), Oslo	1964/ 1995	informatikk	NHI Datahøgskolen og NKI Ingeniørhøgskolen
Norsk Lærerakademi (NLA), Bergen	1968	lærerutdanning, kristendomskunnskap

Andre høgskolestudier

Den følgende listen omfatter institusjoner med godkjente høyere utdanningstilbud, det vil si institusjoner som ikke betegnes som høyere utdanningsinstitusjoner som sådan, men som har fått akkreditert et (eller flere) studier på høyere utdanningsnivå. En institusjon kan for eksempel få akkreditert en bachelorutdanning i markedsføring av NOKUT uten at institusjonen i seg selv er akkreditert på det nivået. Institusjoner med akkrediterte enkeltstudier kan bruke betegnelsen høyskole/høgskole/høgskule, selv om de ikke har institusjonell høyskoleakkreditering. De faller også inn under universitets- og høyskoleloven, og kan f.eks. bruke den beskyttede tittelen professor.

Navn	År	Studier
Arkivakademiet, Oslo	1992	arkivistikk
Atlantis medisinske høgskole, Oslo	1987	medisin grunnfag, ernæring
Barratt Due musikkinstitutt, Oslo	1927	utøvende musiker
Betanien diakonale høgskole, Bergen	1923	sykepleier
Bergen arkitektskole / BAS	1986	arkitektur
Bjørknes Høyskole, Oslo	1998	sykepleier, fysioterapi mm
Den norske Balletthøyskole, Oslo	1966	dans og dansepedagogikk
Den norske eurytmihøyskole, Oslo	1983	eurytmi
Helsehøyskolen, Oslo	1992	medisin grunnfag, bachelor i ernæringsfysiologi
Fjellhaug utdanningssenter, Oslo	1898	misjonær, menighetsarbeider
Høgskolen i Staffeldtsgate, Oslo	1916	pastor, menighetsarbeider, musikk
Høgskulen for landbruk og bygdenæringar, Klepp	1911/2001	Landbruk, økonomi, nyskaping, handlingskompetanse. Bachelorgrad i bygdeutvikling
Høyskolen Diakonova, Oslo (tidligere Menighetssøsterhjemmets Høgskole)	1916	sykepleier
Høyskolen for Ledelse og Teologi, sammenslåing av Baptistenes teologiske seminar og Pentekostalt Senter for Ledelse og Teologi	2008	kristendom
Mediehøgskolen Gimlekollen, Kristiansand	1981	journalist
Norsk barnebokinstitutt, Oslo	1979	forfatterstudium
NKI fjernundervisning, Oslo	1959	flere studier
Norsk Gestaltinstitutt, Oslo	1986	gestaltterapi
Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS), Oslo	1984	media, lyd/lys
Norsk høgskole for helhetsterapi, Oslo	1982	«helhetsterapi» (naturmedisin)
Rudolf Steinerhøyskolen, Oslo	1981	lærer, førskolelærer, særlig i Steinerskolen
Scandinavian School of Management, Stavanger (tidligere Rogaland Markedshøyskole)	1991	markedsøkonomi og markedsføring
Skrivekunstakademiet, Bergen	1985	forfatter
Westerdals School of Communication, Oslo	2001	reklame, media

Eksterne lenker

• nokut.no Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
• lovdata.no Lov om universiteter og høyskoler
• utdanning.no Søk norske studieprogrammer
• dbh.nsd.uib.no Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)
• utdanning.no Kartfil med alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge fil i KML-format