Journalistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En nyhetsdesk for hundre år siden i Chicago

Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter. En journalists oppgave er å samle sammen informasjon og lage en historie ut av dette som så kan selges gjennom forskjellige medier. Journalistens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum, holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden, utøve et press og kritikk mot politiske og økonomiske makthaverne og utøve kritikk mot andre medier og journalister. Mediene blir derfor i Norge (og Danmark) ofte kalt den fjerde statsmakt, noe som kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Journalistikk betegnet opprinnelig bare det redaksjonelle innhold i trykte aviser, men ordet ble utvidet til også å innbefatte andre trykte medier. Siste hundreår har også nyhets- og aktualitetsprogrammer på TV og radio blitt medium for journalistikken. Siden 1990-tallet har publisering på internett blitt det raskest voksende mediet for formidling av journalistikk. Journalistikkens utvikling henger nært sammen med den teknologiske og politiske utviklingen i samfunnet. Mange utviklingstrekk i journalistikken har skyldtes økonomiske motiv om å selge flest mulig aviser, eller som svar på etterspørsel etter bestemte typer informasjon fra leserne. De første årene var journalistikken oftest underlagt forhåndssensur eller politiske begrensninger i hva de kunne skrive om. På 1900-tallet forsøkte autoritære eller totalitære regimer å detaljstyre journalistikken i et forsøk på å påvirke opinionen i tråd med ideologi.

Journalistiske sjangre[rediger | rediger kilde]

Referatjournalistikk[rediger | rediger kilde]

Referatjournalistikk er sammen med reportasjen den eldste sjangeren innen journalistikken. Det særpregede for referatjournalistikken er at hendelser og begivenheter listes opp i kronologisk rekkefølge, uavhengig av hvilke momenter som regnes som viktigst. For å fenge leserne og gi dem raskere overblikk i hva en sak egentlig handlet om, ble skrivestilen "den omvendte pyramide" utviklet i amerikansk presse i løpet av 1800-tallet. Prinsippet innebar at innholdet ikke ble sortert kronologisk men etter viktigste poeng ble lagt inn først i artikkelen, ytterligere informasjon ble sortert i synkende viktighet nedover artikkelen. Denne journalistiske stilen ble dominerende i USA fra 1880-1910, og erstattet referatstilen i Norden i løpet av første midten av 1900-tallet.[3] I kjendisjournalistikk har den omvendte pyramide til en viss grad blitt forlatt som journalistisk stil, til fordel for en stil som har blitt kalt "dropsposejournalistikk", det vil si informasjon og illustrasjoner er strødd rundt i velsmakende biter, hvor alt er like (u-)viktig for leseren.

Intervjuet ble en vanlig sjanger i trykte medier først på 1900-tallet, og senere i radio og tv.

Feature-jouralistikk, gonzo-journalistikk, forbrukerjournalistikk («DU-journalistikk»), forskningsjournalistikk, miljøjournalistikk... er nye stoffområder som har blitt del av jouralistiske sjangre.

Sportsjournalistikk[rediger | rediger kilde]

Sportsjournalistikk er et eget område innenfor den generelle journalistikken. I Norge har de fleste store avisene og de fleste lokalaviser sportsdekning. Sportsjournalistikken sprer seg også til radio og TV, hvor NRK og TV 2 vier mest sendetid til sport.

Fredsjournalistikk[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Fredsjournalistikk

Fredsjournalistikk er utviklet gjennom forskning, og tar utgangspunkt i at nyheter om konflikter har en vinkling mot vold. Den har praktiske metoder for å forandre denne vinklingen både i massemedia og alternativ media, samt å arbeide med journalister, mediefolk, publikum og organisasjoner i konflikt.

Stoffområder[rediger | rediger kilde]

Politiske begivenheter og anmeldelser av kultur har siden journalistikkens tidligste tid hatt høyest anseelse. Dagsaktuelle politiske begivenheter har vært grunnstammen i nyhetsdekningen, men har siste tiår blitt supplert med flere stoffområder og journalistiske sjangre. Særlig etter Watergate-skandalen på 1970-tallet har kritisk undersøkende journalistikk ("gravsjournalistikk") oftest blitt anført som den journalistiske virksomheten som av størst betydning for samfunnet.

Aftenposten var den første norske avisen som etablerte en sportsredaksjon, i 1919. Siden da har omfanget av sportsnyheter i avisene økt. I dag regnes VG som den mest sportsfokuserte dagsavisen og avisen har daglig et eget sportsbilag.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Vær Varsom-plakaten, presseetiske prinsipper
  • Kildekritikk, er grunnleggende prinsipper for bedømming av kilders troverdighet. Først utviklet innen humanistisk forskning, deretter arbeidsmetode innen journalistikken.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se Allern side 40-42.
  2. ^ Se Smith, Eivind: Sverige som konstitutionell demokrati i Stat og makt. Artikler i utvalg 1980-2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51-53.
  3. ^ pressehistorisk.no Thore Roksvold: Den omvendte pyramide i et hundreårsperspektiv 3.6.2010