Norges veterinærhøgskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norges veterinærhøgskole
Type Vitenskapelig høgskole
Beliggenhet Oslo
Studenter 481[1] (2012)
Ansatte 435[2] (2012)
Nettsted www.veths.no
Hovedbygget fra General Birchs gate
Norges veterinærhøgskole sett fra Sognsveien

Norges veterinærhøgskole (NVH) ble opprettet i 1935 og utdannet veterinærer og dyrepleiere og hadde en omfattende forskningsaktivitet innenfor akvamedisin, mattrygghet, komparativ medisin og på sykdommer, helse og dyrevelferd hos pattedyr. Forskningen spilte en sentral rolle som grunnlag for undervisning og faglig utvikling.

Høgskolen drev en omfattende doktorgradsutdanning, og tilbød også to engelskspråklige, internasjonale masterstudier – ett i mattrygghet og ett i akvamedisin.

I 2014 ble NVH slått sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap til én institusjon under navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.[3].

Om høyskolen[rediger | rediger kilde]

Norges veterinærhøgskole ligger på Adamstuen i Oslo med avdelinger i Tromsø og Sandnes. Høgskolen har rundt 430 ansatte og 460 studenter.

Høgskolen driver et undervisningshospital med avanserte diagnostiske hjelpemidler, gode behandlingstilbud og høy kompetanse, og har et viktig nettverk ut til alle brukere av veterinære tjenester. Dette skjer gjennom klinikk- og laboratorievirksomhet og gjennom forskningssamarbeid. Klinikk- og laboratorievirksomhet er nødvendig for å drive en god undervisning. Norges veterinærhøgskole har en allsidig forskningsaktivitet innen veterinærmedisinsk grunnforskning, mattrygghet og miljø, akvamedisin, komparativ medisin, dyrehelse og dyrevelferd for pattedyr og fisk.

Statens veterinære forsøksgård for småfe, etablert i Stavanger i 1942 og flyttet til Sandnes ca. 1968 ble lagt til veterinærhøgskolen som eget institutt i 1991 under navnet Institutt for småfeforskning. Veterinærmedisinsk senter i Tromsø ble etablert i 1992, og ble i 1995 innlemmet i veterinærhøgskolen som Institutt for arktisk veterinærmedisin.

Studier[rediger | rediger kilde]

Dyrepleierstudiet[rediger | rediger kilde]

Dyrepleierstudiet er toårig. Ferdige kandidater får tittelen høgskolekandidat. Mattilsynet autoriserer dyrepleiere. Høsten 2004 ble 14 dyrepleierstudenter tatt opp. Dyrepleierstudiet er yrkesrettet, og utdanningen fokuserer hovedsakelig på stell, pleie og behandling av dyr. Utdanningen består av veterinærmedisinske og biologiske fag, og opplæring i praktisk klinikkdrift.

Veterinærstudiet[rediger | rediger kilde]

Veterinærstudiet gjennomføres på 5 1/2 – 6 år (11 semestre). Ferdige kandidater får tittelen cand. med. vet. Mattilsynet autoriserer veterinærer. Høsten 2004 ble 60 studenter tatt opp, høsten 2005 48 studenter, pga pålegg fra departementet. Det er planlagt en gradvis opptrapping til 70 studenter innen 2007. Inntakskravene til både veterinærstudiet og dyrepleierstudiet er svært høye, likefullt er strykprosenten blant elevene høy.

Masterstudiet[rediger | rediger kilde]

Fra høsten 2004 ble det startet to engelskspråklige masterstudier ved NVH. Master i mattrygghet og master i akvamedisin. Masterstudiet er 2-årig og bygger på bachelorgrad innen relevant fagområde. Det tas sikte på å ta opp 15 studenter innen hvert fagområde årlig.

Doktorgradsstudiet[rediger | rediger kilde]

NVH tildeler graden philosophiae doctor (PhD) med normert studietid 3+1 år. Ett år skal normalt brukes til praktisk klinisk virksomhet, laboratorie­tjeneste, andre forskningsprosjekter, undervisning e.l slik at studenten normalt får 4 år til disposisjon. Det tas opp ca. 15 doktorgradsstudenter årlig.

Behandling av dyr[rediger | rediger kilde]

NVH driver et døgnåpent undervisningshospital for smådyr, hest og produksjonsdyr. I tillegg har høgskolen en ambulerende dyrlegeordning for produksjonsdyr og hest. Klinikkene er svært sentrale for undervisningen og forskningen ved høgskolen. Studentene får gjennom klinikkdriften grunnleggende diagnostiske og praktiske ferdigheter.

Utflytting til Ås[rediger | rediger kilde]

Stortinget vedtok i 2008 at skolen skal flytte fra Adamstuen til Ås og integreres i Universitetet for miljø- og biovitenskap, dog som egen enhet.[4][5][6] Begrunnelsen fra regjeringens side var at dette ville desentralisere utdanningsstrukturen i Norge, samt styrke Universitetet i Ås.[5]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Beslutningen ble umiddelbart omstridt, og særlig Marit Nybakk (Ap) uttalte seg i mot.[7] Inge Lønning (H) og Siv Jensen (FrP) stilte seg også svært kritisk til vedtaket, og hevdet blant annet at flytting ikke bare ville gå ut over forskningen på høyskolen, men også ut over av andre høyskoler i Norge. Nybakk mente at dette var den største utflyttingen siden Gardermoen flyplass og at det ville gå ut over mattryggheten i Norge.[7]Motstanden var særlig stor innenfor Oslo Ap, hvor også Jan Bøhler reagerte sterkt og hevdet at dette var en «hjemmeseier for Åslaug Haga, som bor kun et par kilometer fra Universitetet for miljø- og biovitenskap». Bøhler uttalte videre at han hadde vanskelig for å tro at regjeringen ville gå imot et samlet forskningsmiljø, som ønsket å slå høgskolen sammen med Universitetet i Oslo.

Daværende minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, besvarte kritikken med et debattinnlegg i Aftenposten hvor hun hevdet at kostnadene kunne reduseres ved å selge eiendommen på Adamstuen.[8] I tillegg poengterte hun at vedtaket om flyttingen hadde vært underlagt flere grundige utredninger som også Stortinget hadde fått seg forelagt[9] som også hadde gått i mot flytting.

Stemning blant forskere[rediger | rediger kilde]

Åtte av ti ansatte på Høgskolen var ifølge rektor Lars Moe negative til utflyttingen.[10] Hans begrunnelse var at majoriteten på skolen ikke ville ha for tette bånd til landbruksutdanningen. I tillegg ble det hevdet at: «Veterinærers arbeidsfelt er god matvaresikkerhet og dyrevelferd, og det lar seg ikke alltid forene med høy og lønnsom matvare- og dyreproduksjon.» Moe var selv for utflyttingen, men mente at prosessen måtte ta den tiden den trengte for å vinne støtte blant veterinærene.[10] Prorektor Yngvild Wasteson ved høgskolen syntes det var pussig at regjeringen hadde gått imot sitt egne faglige vurderinger tidligere i prosessen, som konkluderte med at Adamstuen ville være den beste løsningen.[6] Administrerende direktør Roar Gudding ved Veterinærinstituttet var også skuffet over beslutningen, og fryktet at han ville miste medarbeidere siden reiseveien ville bli over 3,5 mil lengre. Gudding poengterte i tillegg at instituttets fokus på fiskehelse og mattrygghet ikke ville få et tilstrekkelig faglig miljø på Ås.[6]

Analyser[rediger | rediger kilde]

Norges veterinærhøgskole har en høy faglig kompetanse innen laboratorietjenester, og sammen med gode, kvalitetssikrede laboratorier, gjør dette høgskolen attraktiv for en rekke eksterne aktører.

Laboratorievirksomheten jobber med alt fra legemiddelrester i næringsmidler til algegifter og farskapstesting av hund og katt.

Flere laboratorier er akkrediterte og fungerer som referanselaboratorier for bl.a. Mattilsynet og fiskerinæringen. NVH gjør også mikrobiologiske undersøkelser av rent/hygienisk drikkevann. Andre store oppdragsgivere er Veterinærinstituttet, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO) og de ulike avlslagene.

Sentrallaboratoriet ved NVH er et veterinærmedisinsk, klinisk-patologisk service- og forskningslaboratorium. Staben ved laboratoriet deltar i undervisningen og utfører analyser av prøver for høgskolens undervisningshospital og for veterinærer i hele landet. Laboratoriet benytter moderne analysesystemer og utfører mer enn 200.000 analyser hvert år.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Norges veterinærhøgskole 50 år : 1935-1985. Oslo, 1985. ISBN 82-991213-0-2
  • «Norges veterinærhøgskole 60 år» I: Norsk veterinærtidsskrift 1995; nr. 4. (side 265-554)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]