Gestaltterapi
| Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
Gestaltterapi er en form for alternativ behandling innen psykisk helse. Det finnes ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for behandlingsformen.
Humanistisk psykologi er en strømning som igjen er på fremmarsj i følge American Psychological Association. Se artikkel her. Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien og ble grunnlagt av den tyske legen og psykoanalytikeren Frederick Perls, hans kone, psykoanalytiker Laura Perls, og filosofen Paul Goodman på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet i USA.
Konfluent pedagogikk, også kalt erfaringslæring, er en vesentlig ingrediens i Gestaltterapien, gestaltveiledning og veiledning generelt.
Innhold |
Prinsipper [rediger]
Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med «et meningsfylt hele» eller et komplett mønster. Gestaltterapi bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi.
Grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill. Metodene brukes også til bearbeidelse av tidligere, uferdige opplevelser (som blir kalt uavsluttede gestalter), kriser, og i egenutvikling.
Gestaltterapi bygger på den tro at økt erkjennelse om seg selv skjer i øyeblikket, i situasjoner der klient og terapeut møtes. Det kan ikke planlegges inn i fremtiden, men kommer spontant i arbeidet mellom klient og terapeut. Et av de viktigste redskapene i gestaltterapi er derfor terapeuten selv. Terapeuten er ikke objektiv eller nøytral, men er selv villig til å gå klienten i møte i et JEG – DU forhold. Dette betyr at det er viktig for terapeuten å bearbeide egne uferdige opplevelser for å kunne være tilgjengelig for det klienten trenger i situasjonen som oppstår[trenger referanse]. Gestaltterapi er derfor en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi[trenger referanse].
Organisering [rediger]
I Norge er de fleste Gestaltterapeuter organisert i Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF) og kan kalle seg Gestaltterapeut Medlem i Norsk Gestaltterapeut Forening (MNGF). NGF pålegger sine medlemmer flere krav for å praktisere som terapeut, bl.a. at terapeuten går i regelmessig veiledning for å sikre faglig, etisk riktig og trygg praksis med sine klienter. Terapeuter MNGF er også forsikret gjennom en kollektiv ordning i NGF. NGF utgir medlemsbladet Gestaltterapeuten. Norsk Gestaltinstitutt Høgskole utgir Norsk Gestalttidsskrift. NGF er igjen medlem av Europen Association for Gestalt Therapy og Norsk Forbund for Psykoterapi.
Eksterne lenker [rediger]
- Gestaltterapi – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling NIFAB
- Norsk Gestaltterapeut Forening (NGF)
- GestaltPraktiserende i Organisasjoner
- Norsk Forbund for Psykoterapi
- Norsk Gestaltinstitutt Høgskole
- Gestalt Review (journal)
- European Association for Gestalt Therapy
Litteratur [rediger]
- H. Hostrup: Gestaltterapi. Hans Reitzels Forlag København 1996.
- S. Tveiten: Veiledning; mer enn ord. Fagbokforlaget 2008
- U. Strümpfel: Therapie der Gefühle: Forschungsbefunde zur Gestalttherapie