Realfag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Realfag betegner naturvitenskap og matematikk.

Innhold 1 Realfaglig forskning 1.1 Metode 2 Realfag som undervises i den videregående skole 2.1 Biologi (BI) 2.2 Fysikk 1 og 2 (FY) 2.3 Geofag 1, 2 og X 2.4 Informasjonsteknologi 1 og 2 2.5 Kjemi 1 og 2 (KJ) 2.6 Matematikk for Realfag (R1 og R2) 2.7 Matematikk for Samfunnsfag (S1 og S2) 2.8 Matematikk X 2.9 Naturfag 2.10 Teknologi og forskningslære 1, 2 og X (TF) 3 Realfag i høyere utdanning 3.1 Forberedende studier for realfag i høyere utdanning 4 Samarbeid Skole/Næringsliv 5 Referanser

[rediger] Realfaglig forskning

Innen realfag bruker man som oftes naturvitenskaplige arbeidsmetoder. Det vil si at man tilegner seg kunnskap om verden gjennom systematiske eksperimenter, gjerne ved bruk av presise måleinstrumenter og spesielt utstyr. Dessuten gjør man systematriske undersøkelser, observerer hva som skjer og tolker resultatene, noe som er sentralt innen all vitenskap. Å beskrive naturen ved hjelp av matematikk er også ofte sentralt.

[rediger] Metode

Den naturvitenskapelige metoden kan oppsummeres som at man har en teori utledet av observasjoner. Ut av teorien kan man framstille en presis hypotese som skal kunne la seg avkrefte (falsifisere). Med utgangspunkt i hypotesen kan man gjøre forsøk som gir et resultat. Deretter må man tolke resultatet før man lander på en konklusjon. Hvis konklusjonen blir at hypotessen er feil må man endre teorien og begynne på nytt igjen, og slik kan man holde på helt til man har fått en teori som ikke lar seg avkrefte. Har man ikke kunnet avkrefte en teori tilstrekkelig mange ganger, er den blitt en lov.

I nesten alle forsøk og eksperimenter fins det feilkilder. Derfor er det viktig hvordan man tolker resultatene fra eksperimenter. Hvis man fortar flere forsøk, og får tellbare resultater, lønner det seg ofte å stryke de resultatene som ligger lengst unna gjennomsnittet og trekker det minste tallet man da får igjen fra det største og så dele diferensen man da får igjen på to. Da får man som regel hvor mange desimaler man skal ha med i resultatet man har kommet fram til.

Parametre, som er variable størrelser, er det viktig å bare variere en om gangen i forsøk. Det betyr at man som regel ikke skal teste ut flerre forskjellige forhold på en gang. Bare variere ett forhold om gangen. Kontrollgruppe brukes mye i medisinsk forskning, og er nødvendig for å kunne endre minst mulig av parametrene på en gang. Men allikevel hender det ofte at det er parametere det er vanskelig å gardere seg mot.

[rediger] Realfag som undervises i den videregående skole

Etter at kunnskapsløftet ble innført høsten 2006, har det det blitt innført noen nye realfag som skolefag. Noen av de gamle fagene har fått nye navn og struktur. Det er også kommet en helt ny type fag som kalles X-fag. Disse er laget for å erstatte de tre timene elever mister dersom de velger matematikk. Det finnes fem «vanlige» realfag (femtimers) og tre X-fag (tretimers).

Realfagene kan stort sett velges innenfor programområdet Realfag i utdanningsprogram for Studiespesialisering, men også andre elever på andre studieforberedende utdanningsprogram eller programområdet fra programområdene Språk, samfunnsfag og økonomi og forgivingsfag kan velge realfag fra Studiespesialisering hvis skolen tilbyr det. Elever som velger programområdet Realfag må velge to fag fra eget programområde de skal fordype seg i, mens de kan velge de to resterende programfagene som gjenstår for å få studiekompetanse fritt. Å velge bestemte realfag gir mulighet for å få spesiell studiekompetanse som visse studier innen høyere utdanning krever. Dessuten gir valg av realfag som taes på skole ekstrapoeng. Alle realfag gir 0,5 ekstrapoeng, bortsett fra Matematikk R2 og Fysikk 2 som begge gir grunnlag for 1 ekstra poeng. Tiltaket med å gi ekstrapoeng til elever som velger realfag er innført for å sikre at samfunnet får utdannet realfaglig personell til å ta seg av viktige samfunnsoppgaver.

[rediger] Biologi (BI)

Biologi er nå også blitt et fag som har 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer i det som da het VKI (Vg2). BIOLOGI 1 og 2, tilsvarer tidligere 2BI og 3BI

[rediger] Fysikk 1 og 2 (FY)

Fysikk er nok det faget som i alle fall strukturelt sett har blitt minst forandret i kunnskapsløftet. FYSIKK 1 og FYSIKK 2, tidligere 2 FY og 3 FY

[rediger] Geofag 1, 2 og X

Geofag bygger på Geografifaget fra 1. klasse i Studiespesialisering, og X-varianten av dette programfaget kan erstatte de uketimene elever som velger programfagene for Matematikk mister.

[rediger] Informasjonsteknologi 1 og 2

Informasjonsteknologi 1 og 2 er 2 nye fag som har kommet med kunnskapsløftet. Disse fokuserer på hvordan informasjonsteknologi fungerer og hvordan det brukes i praksis. Fagområdene er for IT1: Digital samtid, Nettsteder og multimedia, og Database. IT2:Planlegging og dokumentasjon, Programmering og Multimedieutvikling.

[rediger] Kjemi 1 og 2 (KJ)

Kjemi er nå blitt et fag som har 5 timer både i Vg2 og Vg3. Før hadde det kun 3 timer i det som da het VKI (Vg2). KJEMI 1 og KJEMI 2, tilsvarer tidligere 2KJ og 3KJ.

[rediger] Matematikk for Realfag (R1 og R2)

Matematikk for realfag er beregnet på dem som tar realfag og regnes som den mest krevende og avanserte matten det undervises i i den videregående skolen. R1 er beregnet å tilsvare både Matematikk for samfunnsfag 1 og 2. Realfagsmatematikken bygger på den teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk, og man bør derfor forsikre seg om at man har tilstrekkelige kunnskaper før man går i gang med R1 og R2. MATTE R1 og R2, tilsvarer tidligere 2MX og 3MX.

[rediger] Matematikk for Samfunnsfag (S1 og S2)

Matematikk for samfunnsfag er beregnet på dem som ikke har planer om å ta mange realfag i vgs, men kan også tas av elever som sliter med matte men allikevel vil ha et realfaglig grunnlag å kunne bygge videre på. Matematikk for samfunnsfag bygger på både den praktiske og teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. De som ikke tar Matematikk som programfag skal ha 3 uketimer (84 årstimer) av enten den praktiske eller teoretiske varianten av fellesfaget Matematikk. MATTE S2, tilsvarer 3MZ

[rediger] Matematikk X

Matematikk X kan bare leses parallelt med, eller etter R1. Dette faget omhandler ikke de samme temaene som de andre matematikkfagene, men skal gi eleven enda mer mattekunnskaper. Dette faget erstatter de timene med fellesfag elever som velger Matematikk som programfag skulle hatt.

Fagområder i X er komplekse tall, tallteori med kongruensregning og sannsynlighetsregning og statistikk.

[rediger] Naturfag

Naturfag undervises på Vg1 etter studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Yrkesfagelevene må ha to timer av Naturfag på Vg1, mens de studieforberedende elevene må ha fem timer. For elever som tar Allmennfaglig påbyggning kreves det at de tar de resterende tre timene de mangler fra Vg1 for å kunne få generell studiekompetanse.

[rediger] Teknologi og forskningslære 1, 2 og X (TF)

Teknologi og forskningslære er et nytt fag som har kommet med kunnskapsløftet, dette fokuserer særlig på dem som ønsker seg inn på ingeniørstudier. Her fokuseres det i hovedsak på praktisk bruk av realfag og dette kan fungere som et supplement til de andre realfagene. Foreløpig finnes det ikke læremiddler som er skreddersydd etter læreplanen i faget.

[rediger] Realfag i høyere utdanning

Mange realfagsstudier krever at man har et grunnlag fra vgs og krever derfor bestemte realfag som de mener man må ha for å kunne klare å gjennomføre studiet.

[rediger] Forberedende studier for realfag i høyere utdanning

Mangler man realfag finnes det muligheter for å studiere det i høyere utdanning allikevel. Det finnes blant annet ordninger for ingeniørstudier der man kan ta et forkurs for å fylle opp med realfagene man trenger for å komme inn på Ingeniørstudier i Norge. Disse kursene er som regel ettårige. Det tilbys også tre-terminsordning der studentene må bruke de to første sommerferiene sine til å komme ajour med de andre ingeniørstudentene. Det er på den andre siden viktig å poengtere at disse ikke tilsvarer fag i vgs, og derfor ikke kan dekke opptakskriterier for andre studier. Unntaket er universitetet for miljø- og biovitenskap som har ett ettårig grunnstudium som dekker opptakkravene til ulike studium avhengig av hva man velger.

[rediger] Samarbeid Skole/Næringsliv

Nasjonalt senter for kontakt med arbeidslivet om rekruttering til realfag (RENATE) eies av Kunnskapsdepartementet og holder til på NTNU. Senteret skal først og fremst motivere elever og foreldre til å satse på realfag. Dernest skal senteret informere om betydningen av realfag for senere valg av utdanning og yrke.^[1]

Teknologiforum Rogaland (TeFoRo) er en stiftelse som administrerer samarbeid mellom næringslivet og skolen.

[rediger] Referanser

• Renatesenteret