Høgskolen i Gjøvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Høgskolen i Gjøvik
Grunnlagt 1994
Type Statlig høgskole
Rektor Jørn Wroldsen
Prorektor Gro Kvanli Dæhlin
Direktør Inge Moen
Beliggenhet Gjøvik
Studenter 2889[1] (2012)
Ansatte 272[2] (2012)
Nettsted www.hig.no
Posisjonskart
Høgskolen i Gjøvik ligger i Oppland
Høgskolen i Gjøvik
Koordinater: 60°47′21″N 10°40′53″Ø
Høgskolen i Gjøvik.

Høgskolen i Gjøvik (HiG) er en av 24 statlige høgskoler, og har høsten 2012 omkring 3000 studenter og 280 ansatte.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolen er et resultat av at to statlige høgskoler i Gjøvik ble slått sammen som en del av Høgskolereformen i 1994. De to sammenslåtte skolene var Gjøvik ingeniørhøgskole og Sykepleierhøgskolen i Oppland. Etter at Handelshøyskolen BI besluttet å legge ned sin skole i Gjøvik i desember 2007, overtok Høgskolen BIs funksjoner og økonomiske og administrative fag, og kunne selv også tilby økonomiutdanning på bachelornivå.[3]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Skolen er samlet på én campus, på Kallerud, ca. 1 kilometer sørvest for Gjøvik sentrum, med alt man behøver på samme sted (forelesningsrom, datasaler, bibliotek, lesesal, kantine, og så videre). Skolen er organisert i tre avdelinger (fakulteter):

  • Avdeling for helse, omsorg og sykepleie
  • Avdeling for informatikk og medieteknologi
  • Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse

Høgskolen benytter enhetlig lederstruktur på alle nivåer. Rektor og dekaner er ansatt, ikke valgt. Rektor rapporterer til et uavhengig styre.

Profil[rediger | rediger kilde]

Høgskolen har satt seg som oppgave å addressere et utvalg av Norges store samfunnsutfordringer, og fokuserer sine studie- og forskningsprogrammer på disse:

  1. velferdsutfordringer (spesielt utfordringer i primærhelsesektoren forårsaket av landets demografiske utvikling),
  2. verdiskapingsutfordringer (spesielt utfordringer med å skape verdier på konkurranseeffektive måter),
  3. miljøutfordringer (utfordringer med å bevege landet i en økologisk og ressursmessig bærekraftig retning, og utfordringer forårsaket av klimaendringer),
  4. sikkerhetsutfordringer (spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi)

Studieprogrammer[rediger | rediger kilde]

Høgskolen tilbyr en rekke studieprogrammer innen helse, IT, teknologi, mediteknologi, økonomi og ledelse. De fleste tilbys både på bachelornivå og mastergradsnivå, og noen også på doktorgradsnivå. I tillegg tilbyr høgskolen en rekke halvårsenheter, årsenheter, kurs-, etter- og videreutdanninger.

Høgskolen i Gjøvik har innført verdiskaping (innovasjon, entrepenørskap og kvalitetsøkende prosesser) som en komponent i alle sine studieprogrammer i tillegg til å tilby et eget bachelorprogram i medieledelse og innovasjon. Innovatoriet er høgskolens tverrfaglige idélaboratorium, et verksted for utvikling av ideer og prosjekter der studenter og ansatte arbeider sammen om forbedringer på tvers av fagområde, seksjon og avdeling. Deltakelse i den 24-timers idékonkurransen Idélab-24 er obligatorisk for alle studenter.

Høgskolens driver forskerutdanning på alle sine avdelinger. Alle mastergradsprogrammene tilbyr veier videre til doktorgradsprogrammer, enten et av Høgskolens egne programmer eller i samarbeid med andre universiteter. Høgskolen har egne PhD-programmer i informatikk og i informasjonssikkerhet. Høgskolen er også medlem i flere forskerskoler, inkludert Norwegian Research School in Technology og European Graduate School in Technology (EuTec), som tilbyr studieemner, veiledning og industri- og arbeidslivskontakter på tvers av sine medlemmer,

Høgskolen i Gjøvik er internasjonalt orientert, med ansatte fra 21 nasjonaliteter. De fleste av masterprogrammene tilbys på engelsk. Høgskolen tilbyr internasjonalisering av studiene, både muligheter for å ta deler av sin ordinære utdanning i utlandet, eller gjennom institusjonsavtaler fortsette å utdanne seg i utlandet etter endte studier.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Gjøvik er en av de mest forskningsintensive høgskolene i Norge. De har i en rekke år hatt den største RBO-tildelingen per ansatt og har hentet ut 48% av alle EU-midler som har gått til høgskolesektoren[trenger referanse] . (RBO, resultatbasert omfordeling, er en resultatbasert fordelingsnøkkel benyttet av Kunnskapsdepartementet i universitets- og høgskolesektoren.) Høgskolen organiserer en rekke forskningsgrupper, og noen av dem er unike i Norge. Forskningsgruppene inkluderer:

  • Senter for omsorgsforskning
  • Norsk forskningslaboratorium for universell utforming
  • Norwegian Information Security Laboratory (Nislab)
  • Norwegian Biometrics Laboratory
  • Testimon Forensic Laboratory
  • Media Technology Laboratory (MTL)
  • The Color and Media Computing Laboratory

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]