Astraios
| Astraios | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ἀστραῖος | ||
| Foreldre | Eurybia og Krios | ||
| Søsken | Perses, Pallas | ||
| Make | Eos | ||
| Barn | Anemoiene, (Boreas, Zefyros, Notos og Auros), Astra Planeta (Phainon, Phaethon, Pyroeis, Hesperos, Stilbon), Astraea | ||
| Aspekt | Skumringen | ||
| Bosted | Tartaros | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
Astraios (gresk: Ἀστραῖος, «fra stjernene») var i gresk mytologi en av andre generasjons titaner og han var sønn av titanen Krios og hans halvsøster Eurybia.
- Da Eurybia, den edle gudinnen, lå sammen med Kreios,
- fødte hun senere Pallas, den store Astraios og Perses,
- han som var fremst av dem alle i innsiktsfull visdom og kunnskap.[1]
Historikeren Gaius Julius Hyginus hevder at Astraios nedstammet direkte fra Gaia og Tartaros og ble referert til som en av de mytologiske gigantene[2]
I mytologien[rediger | rediger kilde]
Astraios var guden for skumringen, og passende nok ble han «gift» med Eos, gudinnen for soloppgangen.[3] De fikk en rekke barn som ble assosiert med himmelen om aftenen og morgengryet. Blant barna var de fire anemoiene (vindgudene) Boreas, Zefyros, Notos og Auros.[4] De var også foreldre til de fem «Astra planeta», det er de fem planetene som var synlige for antikkens astronomer: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
- Så ble den Gryfødte mor til den stjernen som varsler om daggry
- samt til de tindrende stjerner kranset om Himmelens hvelving.[5]
Noen kilder nevner også datteren Astraia («stjernejomfruen») som var gudinne for uskyldigheten og noen ganger rettferdigheten.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hesiod & vers 375-377 (s. 45).
- ^ Hyginus.
- ^ Om de var «gift» var nok tvilsomt. Gudinnen Eos var mor til et stort mangfold av mytologiske vesen, og med mange forskjellige fedre, blant andre Orion, Kefalos og Ares
- ^ Hesiod & vers 378-380.
- ^ Hesiod & vers 381-382 (s. 45).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Hesiod (2014). Thegonien. Gyldendal. ISBN 978-82-05-44660-1.
- Gaius Julius Hyginus. «Fabulae». Theoi.com.