Meromiktisk
Meromiktisk er en betegnelse som brukes om vann og innsjøer som har vannlag som ikke blander seg med hverandre. Meromiktiske innsjøer er relativt sjeldne, og forekommer gjerne i nærheten av hverandre. De fleste innsjøer er holomiktiske, det vil si at det er en viss sirkulasjon av vannmassene.
Innhold |
Beskrivelse[rediger]
Innsjøer blir meromiktisk på grunn av ansamlinger av mineralsalter (bikarbonater av kalsium, magnesium, jern og mangan) i dypet. Dette skyldes som regel enten biogeokjemiske prosesser (da blir innsjøene kalt biogent meromiktiske) eller tilførsel av tungt dypvann fra mineralholdige kilder (da blir de betegnet krenogent meromiktisk).[1] Hvis forhold tilrettelegges for at sirkulasjonen raskt kommer i gang, f.eks. veisalting, vil dette frigjøre karbondioksid og andre gasser. .[2]
Terminologi[rediger]
Det øverste vannlaget som har en viss grad av sirkulasjon kalles miksolimnion, mens den permanent stillestående vannmassen kalles monomolimnion. Disse skilles av kjemoklin, som er det området hvor forskjellen i saltinnholdet varierer sterkest.[3]
Meromiktiske innsjøer i Norge[rediger]
- Birkelandsvatn
- Blankvann (Oslo)
- Botnvatn
- Kilevann
- Rørholtfjorden (en del av innsjøen Toke)
- Rørhopvatn
- Salsvatnet
- Strandvatn
- Svinesjøen
- Sælenvannet
- Tronstadvatn
Litteratur[rediger]
- Færøvig, Per J., Berit Kaasa og Johannes Kjensmo (2001). Svinesjøen. En undersøkelse av hvordan stans i veisalting vinteren 2000/01 virker inn på sirkulasjonsforholdene i vannmassene, Avdeling for Limnologi, Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo.
- Hakala, Anu (2005). Paleoenvironmental and paleoclimatic studies on the sediments of Lake Vähä-Pitkusta and observations of meromixis, University of Helsinki doktorgradsavhandling.
- ^ Store norske leksikon, meromiktisk innsjø
- ^ Færøvig et al. (2001), Svinesjøen. En undersøkelse av hvordan stans i veisalting vinteren 2000/01 virker inn på sirkulasjonsforholdene i vannmassene
- ^ Store norske leksikon, meromiktisk innsjø
