Meromiktisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Meromiktisk er en betegnelse som brukes om vann og innsjøer som har vannlag som ikke blander seg med hverandre. Meromiktiske innsjøer er relativt sjeldne, og forekommer gjerne i nærheten av hverandre. De fleste innsjøer er holomiktiske, det vil si at det er en viss sirkulasjon av vannmassene.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Innsjøer blir meromiktisk på grunn av ansamlinger av mineralsalter (bikarbonater av kalsium, magnesium, jern og mangan) i dypet. Dette skyldes som regel enten biogeokjemiske prosesser (da blir innsjøene kalt biogent meromiktiske) eller tilførsel av tungt dypvann fra mineralholdige kilder (da blir de betegnet krenogent meromiktisk).[1] Hvis forhold tilrettelegges for at sirkulasjonen raskt kommer i gang, f.eks. veisalting, vil dette frigjøre karbondioksid og andre gasser. .[2]

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Det øverste vannlaget som har en viss grad av sirkulasjon kalles miksolimnion, mens den permanent stillestående vannmassen kalles monomolimnion. Disse skilles av kjemoklin, som er det området hvor forskjellen i saltinnholdet varierer sterkest.[3]

Meromiktiske innsjøer i Norge[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]


  1. ^ Store norske leksikon, meromiktisk innsjø
  2. ^ Færøvig et al. (2001), Svinesjøen. En undersøkelse av hvordan stans i veisalting vinteren 2000/01 virker inn på sirkulasjonsforholdene i vannmassene
  3. ^ Store norske leksikon, meromiktisk innsjø