Reisa nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 69°16′ N 21°51′ Ø

Reisa nasjonalpark
Kart over nasjonalparker i Nord-Norge. Dette er nr 24
Land:		Norge
Område:		Troms
Nærmeste by:		Tromsø, Kautokeino
Areal:		806 + 80 km2
Opprettet:		1986

Reisa nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i den mektige, nedskårede Reisadalen - med mektige fosser og gjuv i Troms fylke. Parken omfatter øvre del av Reisaelva og ligger langs grensen til Finland. På finsk side er det også vernede områder. Nasjonalparken strekker seg østover mot overgangen til Finnmarksvidda. Reisa nasjonalpark ble opprettet i 1986, for å «bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster» ^[1] og den dekker et område på 806 km². Området har et av Norges aller rikeste arktiske planteliv.

Nasjonalparken ligger i kommunen Nordreisa og grenser mot vest opp til det 80 km² store Ráisduottarháldi landskapsvernområde. Dette landskapsvernområdet strekker seg langs den aller nordligste grensen mot Finlands «arm» i nordvest, og omfatter fjellmassivet Raisduottarhaidi.

Det er planlagt også en tilstøtende nasjonalpark mot øst - våtmarksområdet Goahteluoppal nasjonalpark på Finnmarksvidda - som vil kunne gi et 335 km² stort tillegg til dagens nasjonalpark.^[2]

Innhold 1 Geografi, landskap, geologi 2 Flora og fauna 3 Kulturminner 4 Forvaltning og bruk av området 5 Referanser

[rediger] Geografi, landskap, geologi

Reisaelva har skåret seg ned i fjellvidda gjennom den lange og mektige Reisadalen. Her er det store fosser, hvorav fossen Mollis på 269 meter fritt fall er størst, med et fritt fall på 140 meter. Imofossen noen kilometer ovenfor Nedrefoss fører to elver som møtes i et trangt gjel med en stor mengde jettegryter. En av disse er mer enn 10 meter dyp, og ved gjelet går det også en buet granittbue, enestående i Norge. Reisadalen kan minne om Altadalen, og er et virkelig storslått naturområde.

Nord for Imo er fjellet bratt og skaper et mektig canyon. Det er mange geologiske avsetninger med fine lagdelinger i fjellene, med grunnfjell nederst, deretetr et sand- og leirsteinslag på 200 meter, og dekkbergarter over dette. Nærmere utspringet mot Finland vider landskapet seg ut med mye hei- og myrlandskap.

[rediger] Flora og fauna

Plante- og fuglelivet er blant de rikeste i landsdelen, på grunn av den geologisk rike og varierte berggrunnen. Det er vilkår for både sure og kalkkrevende arter. Det er ialt registrert 525 karplanter, og av 230 norske fjellplanter finner vi 193 i denne nasjonalparken.^[3] Her finner vi også østlige eurasiske arter av planter, med tett og fin løvtreskog langs elva. I vierbeltet finnes den blå blomsterarten lappflokk samt brannmyrklegg, kantlyng, fjellsolblomst og lapprose. Sjeldne er også elvedalens arter kveinhavre, småjonsokblom, sibirturt, sibirnattfiol og korallrot. Sibirnattfiol er ekstremt sjelden her, den vokser i store bare bestander ved Bajkalsjøen og i det østlige Sibir.

Rovfugl trives godt i de ville fjellområdene, med fjellvåk, kongeørn, haukugle, tårnfalk og jaktfalk. Noen ganger ses også havørn i parken. I alt finens det 140 fuglearter observert i dalen, herunder smålom og storlom. Av de mer sjeldne finner vi sædgås, dverggås og sangsvane. Dyrelivet omfatter jerv, gaupe og fjellrev. Det samiske navnet Njállaávzi betyr fjellrevkløften (njalla = fjellrev). Fjellreven er i klar tilbakegang. Rovdyrene har god tilgang på reinkjøtt. Også brunbjørn kan påtreffes i nasjonalparken.

I Reisadalen gyter abbor, lake, gjedde og sik.

[rediger] Kulturminner

Reisadalen er møtested for tre historiske kulturer - av samisk, kvensk (finsk) og norsk avstamming. Alle folkene har lange røtter i området, samene holdt til her i alle fall fra 1500-tallet. På 1700-tallet finske, bofaste innvandrere, kanskje tok de med seg dalens karakteristiske elvebåt. en kvenske kulturen er tema i Halti nasjonalparksenter. Reisabåten var først bygd som stakebåt, men er nå motorisert.

Reisadalen og fjellområdene rundt har vært viktige områder for jakt, fangst og fiske. Her Mange fanger fortsatt rype i snare. Furuskogen ble i gamle dager brukt til trevirke og tjærebrenning, som ga viktige inntekter til mange gårdergodt innpå 1900-tallet. rester av tjæremilene kan man se en rekke steder.

[rediger] Forvaltning og bruk av området

Fortsatt er nasjonalparken og tilstøtende fjell.- og viddestrøk beitamark for tamrein fra Kautokeino. Turfolk har store muligheter i reisadalen, og kan reise oppover med elvebåt fra Saraelv. Det er mange ubetjente hytter i fjellet, for eksempel DNTs Nedrefosshytta som ligger langs Nordkalottruta, og ei ulåst hytte ved Ráisjávri helt øst i parken.

I nedre del av Reisaelva kan man fiske laks, steinulke, sjøørret og sjørøye. Laksen går 90 kilometer oppover, og rekordlaksen var på 32 kilo. Årsfisket er oftest på 1-2 tonn. ^[4] Fiskekort og jaktkort er pliktig.

[rediger] Referanser

Fotnoter

Litteratur

Tom Schandy og Tom Helgesen: «100 norske naturperler», Forlaget Tom&Tom, Vestfossen 2008, side 245-247. ISBN 978-82-995682-8-9

Eksterne lenker

• Direktoratet for naturforvaltning, informasjon om Reisa nasjonalpark.
• verneforskrift for Reisa nasjonalpark.
• Halti Nasjonalparksenter - hjemmeside hos Direktoratet for naturforvaltning.