Toke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Toke
Kjendalsøya i nedre Toke, oktober 2004
Kjendalsøya i nedre Toke, oktober 2004
Beliggenhet Bamble, Kragerø, Drangedal (Telemark)
Areal 30,77 km²
Høyde Regulert: 60,35–55,75  moh.
Omkrets 185,50 km
Dybde Rørholtfjorden: 147 m (maks)
UTM-koord. 32V 511919 6543597
Kilde NVE

Toke eller Tokke er en innsjø i Drangedal kommune i Telemark, bestående av øvre og nedre Toke som er forbundet via «Straumen». I nordenden av øvre Toke ligger kommunesenteret Prestestranda. I sør strekker nedre Toke seg inn i Bamble (Rørholtfjorden) og i Kragerø, hvor den har sitt utløp i Lundereidelva mot Dalsfoss kraftverk. Innsjøen, med sine tilløp, utgjør det aller meste av Kragerøvassdraget.

Med sitt vannspeil på ca. 30 km² og et nedbørsfelt på 1 239 km² er Toke et betydelig vann i Telemarks-sammenheng. Den ca. 185 km lange strandlinja, som i stor grad består av gammel havbunn med leire og finsand, er sterkt utsatt for erosjon pga. regulering for kraftproduksjon.

Med sin lange strandlinje og utallige større og mindre øyer og kiler er Toke et eldorado for båtfolk og sportsfiskere. Her finnes både ørret, røye, sik og abbor.

Navnet har både Tokke og Toke som offisielt godkjente skrivemåter. Navnet uttales både tok`ke og to`ke.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter siste istid, for om lag 10 500 år siden, sto havet langs Telemarkskysten omtrent 80 meter høyere enn i dag. Der Toke ligger strakk «Drangedalsfjorden» seg 60 km. innover i landet, fra Kragerø, gjennom Drangedal og helt opp til i Tørdal. Men landet hevet seg raskt de første årene etter at tyngden fra isen ble borte, og etter godt og vel 1000 år ble Toke liggende igjen som en innsjø, slik vi kjenner den i dag. På bunnen av Rørholtfjorden, ca. 90 m. under havets overflate, finnes det fortsatt et 10-12 meters lag med saltvann fra den tiden.

Helt siden de første folkene kom til denne delen, og helt opp til vår tid, har Toke vært hovedferdselsåre mellom havet og innlandet for de som har hatt sitt tilhold i dette området. Spor fra både eldre- og yngre steinalder er funnet spredt langs breddene og på øyene over hele innsjøen, og gravrøyser fra bronse- og jernalder er et vanlig syn langs vannkanten.

Båttrafikken[rediger | rediger kilde]

«Straumen» mellom øvre og nedre Toke ble «kanalisert» i 1864 for å muliggjøre trafikk med større båter, og for å lette tømmerfløtingen. Dampbåttrafikken startet samme året, med DS «Tokedølen» som trafikkerte strekningen Prestestranda–Merkebekk. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse DS «Turist» med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til havet, men dette ble det aldri noe av.

«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk rundt 1923, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og rutebiler overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Toke ble etter dette ivaretatt av bukserbåt og lekter.

Biltrafikken til Grenland var avhengig av ferjetransport over nedre Toke fra Vefall til Kjenndalen, over Vefallsundet. Denne strekningen ble betjent av ferjemann Karl Straume. Først med prammer i økende størrelse, deretter med selvbygde ferjer. Den siste ferja, «Vefaldsund II», gikk ut av trafikk da RV356 ble lagt på østsiden av Tokke og over Straume bru, og åpnet for trafikk den 15. desember 1967. Dette var den siste innlandsferja som gikk i slik trafikk i Norge. Den kan i dag sees på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen.

I dag er det nysatsing med «MS Tokedølen II», som seiler over hele Tokevassdraget, inklusiv Rørholtfjorden i Bamble og Merkebekk i Kragerø. Båten er 52 fot lang og godkjent for 50 passasjerer. Den har base i Prestestranda, og retter seg mot turister, firmatilstelninger, skoleklasser og private arrangementer. Den har en innvendig salong med ca 40 sitteplasser, toaletter for damer og herrer, og soldekk med sitteplasser for ca 35 passasjerer

Reguleringa[rediger | rediger kilde]

Rundt 1530 kom vannsaga til dette området, og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. I tidligere tider var skogen mest til husbruk, men nå kunne den omsettes i klingende mynt. Hver minste elv som løp ut i Toke ble demt opp for tømmerfløting og sagdrift, også Tokes utløp til Lundereidelva ned mot Kragerø, hvor det fantes flere «saugbruk» som benyttet seg av vannkraften før den ebbet ut i havet.

Den første konsesjonen på oppdemmingen av Tokke finner vi først i 1899, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» får konsesjon på regulering og oppdemming av Tokke og Hoseidvatnet. Så kommer elektrisiteten, og konsesjon på oppdemming av Toke gis i 1916 til «Norsk Elektrokemisk Aktieselskap» (NEA). Denne konsesjonen etterfølges av flere forlengelser og utsettelser, før Toke omkring 1940 ble oppdemmet slik vi ser det i dag, fra 55,75 til 60,35 moh. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32 000 liter vann ut av Toke. På sin ferd mot havet, gjennom Kragerø kommune, benyttes dette vannet i dag til kraftproduksjon i 5 kraftstasjoner.

Kart over innsjøen Toke.

Reguleringen har siden starten vært gjenstand for gjentatte klager fra grunneierne langs hele Toke, deriblant Drangedal kommune. De mener at konsesjonen tolkes feil, og at breddene rundt Tokke på ulovlig vis vaskes unødig mye ut for hvert år, uten hjemmel i konsesjonen.

Farmen 2011[rediger | rediger kilde]

TV-programmet Farmen, sesong 7, ble spilt inn på Storøy som ligger i Rørholtfjorden helt sør i Toke. Etter å ha overnattet på hotell i Vrådal ble deltagerne ved opptaksstart fraktet med båt langs hele Toke, fra Prestestranda i Drangedal til Rørholt i Bamble.