Hippolytos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hippolytos
Hippolytos
Hippolytos' død,
Jean-Baptiste Lemoyne den eldre, 1715
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἱππόλυτος
Foreldre Thesevs og Antiope eller Hippolyta
Aspekt Hester
I andre mytologier Hippolytus (romersk mytologi)

Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος; «slipper løs hester») er i henhold til gresk mytologi en sønn av helten Thesevs og enten amasonen Antiope eller Hippolyta. Den vanligste legenden om Hippolytos hevder at han ble drept etter å ha avvist tilnærmelsene til sin stemor Fedra (Faidra), Thesevs' andre hustru. Avvist av stesønnen, narret Fedra ektemannen Thesevs ved å hevde at Hippolytos hadde voldtatt henne. Den rasende Thesevs brukte det ene av sine tre forbannelser han hadde fått av Poseidon til å forbanne Hippolytos. Havguden sendte et havmonster, eller alternativt at Dionysos sendte en villokse, som plaget Hippolytos' hester til de sprang løs og trakk rytteren til han var død.[1]

To versjoner av denne fortellingen er dramatisert, først i Euripides' Hippolytos, deretter i Seneca den yngres Phaedra.[2]

Romerne identifiserte ham med skogguden Virbius. En av gigantene, som ble drept av Hermes, hadde samme navn.[3][1]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Hippolytos' navn er mer ironisk tvetydig. Elementet -λυτος, fra λύω, «løsne/frigjøre», «ødelegge», antyder adjektivet λυτός, -ή, -όν, i betydningen «hva som kan bli ugjort», «ødelagt».[4] Hans navn kan således bli forstått i den profetiske betydningen [han som er] «ødelagt av hester».[5]

Fedras selvmord[rediger | rediger kilde]

Deler av en Hippolytos-mosaikk i Madaba i Jordan.

Ytterligere beskrivelser slik som den bevarte utgaven av Euripides' drama, og av den franske dramatikeren Jean Racine, hevder at Fedras pleier/amme fortalte Hippolytos om Fedras kjærlighet. Hippolytos sverget på at han ikke ville avsløre pleierens navn som kilden på sin kunnskap, selv etter at Fedra drepte seg selv og falskt anklaget ham for å ha voldtatt henne i et selvmordsbrev, som Thesevs leste.

Alternativt er det sagt at Fedra ganske enkelt drepte seg selv grunnen følelsen av skyld i Hippolytos' død og at gudinnen Artemis fortalte Thesevs sannheten om hva som faktisk var sant og falskt.

Hippolytos' død[rediger | rediger kilde]

Hippolytos' død, maleri av Lawrence Alma-Tadema, 1860.

Etter å ha fått høre eller lese anklagene mot Hippolytos, forbannet Thesevs sønnen og ba sin egen far (Aigevs[6] eller Poseidon) om å drepe sønnen. Da Hippolytos red sin hestetrukne stridsvogn langs kysten, sendte Poseidon en okse opp av vannet. Hestene ble skremt, og trakk Hippolytos etter seg til han var død. Deretter skal Thesevs ha fått høre sannheten om sønnen, og Fedra gjorde ende på seg selv i desperasjon.[1]

Det skal ha vært et monument for Hippolytos i Athen foran tempelet til Temis, i henhold til den antikke geografen Pausanias.[7] I byen Troezen var det en grav for Hippolytos og i denne polis var det en annen tradisjon om ham.[8]

Hippolytos som Virbius[rediger | rediger kilde]

En versjon hevder at legeguden Asklepios ga Hippolytos livet tilbake igjen, [1] og i henhold til italienske tradisjoner, plasserte Artemis ham under navnet Virbius under beskyttelse av nymfen Egeria i lunden Aricia i Latium hvor han ble beæret som en gud.[9]

En versjon av myten hevder at Hippolytos hadde hånet Afrodite for å vinne Artemis' gunst og deretter hengitt seg selv til et kysk liv med jakt.[10] Som hevn fikk Afrodite hans stemor Fedra til å bli håpløst forelsket i ham. Hippolytos' nødvendige avvisning av stemoren førte deretter til hans død.

Deretter vokste det opp en kult rundt Hippolytos som mente at Artemis ba Asklepios om vekke den unge mannen tilbake til livet ettersom han hadde sverget kyskhet til henne. Hun fraktet ham til lunden Aricia i italienske Latium (i dag en kommune i provinsen Roma i Lazio. Eller i henhold til en annen, mindre kysk tradisjon, levde han i de hellige skogene i Latium til han giftet seg med Aricia, en ellers lite kjent gudinne som nevnes i Vergils Æneiden.[11] Det fortelles også at piker som skulle bli gift tilbød lokker av sine hår til ham som tegn på deres jomfruhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Hippolytus», Greek Myth Index
  2. ^ Seneca: Phaedra, i engelsk oversettelse ved Frank Justus Miller, Theoi E-Texts Library
  3. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca i. 6. § 2.
  4. ^ «Greek Word Study Tool». Perseus.tufts.edu.
  5. ^ Vergil: Aeneid, Google Books, s. 394
  6. ^ Thompson, Martha: «Aegeus», Encyclopedia Mythica
  7. ^ Pausanias, i. 22. § 1.
  8. ^ Pausanias, i. 22. § 2
  9. ^ Gaius Julius Hyginus: Fabulæ 47, 49; Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca iii. 10. § 3; Ovid: Metamorfoser xv. 490, &c.
  10. ^ Frazier, James (1890): The Golden Bough (PDF), særskilt kapitlene 1–2
  11. ^ Vergil: Æneiden, 7. 761 - 762

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori: Hippolytos – bilder, video eller lyd
  • Hippolytus for detaljer om figuren Hippolytos og en klassikers filologiske studie av Hippolytos som paradigme i kyskhet hos Euripides, Seneca, Racine; omfattende bibliografi på nederlandsk