Gallienus
| Gallienus Gallienus |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 218 | ||
| Død | 268 Mediolanum Naturlige årsaker |
||
| Navn før tiltredelse | Publius Licinius Egnatius Gallienus | ||
| Navn som keiser: | Caesar Publius Licinius Egnatius Gallienus Augustus | ||
| Regjerte | 27. januar 98 - 7. august 117 | ||
| Dynasti | Soldatkeiserne | ||
| Forgjenger | Aemilianus | ||
| Etterfølger | Claudius II | ||
|
Se også liste over romerske keisere
|
|||
Publius Licinius Egnatius Gallienus eller Gallienus var romersk keiser fra 253 til 268, som medkeiser sammen med sin far Valerian I. Hans mor var Mariniana.
Fra 260 til 268 regjerte Gallienus alene. Han kom til makten i en vanskelig tid for Romerriket, og hans relativt lange styre var et unntak fra samtidens regel; han vokste opp i en tid da det var vanskelig å holde riket samlet over lengre tid.
Gallienus støttet aktivt opp om Eleusis-kulten i Hellas, trolig som ledd i en strategi for å begrense framveksten av kristendommen. Dette lyktes trolig langt på vei med ikke-voldelige maktmidler.
I 260 ble faren Valerian tatt til fange av Shahpur I av Sasanide-dynastiet. Det antas at Galienus behersket politiske kampanjer og propaganda godt, og lyktes i å vinne aksept for å overta makten alene da faren ble drept i fangenskapet.
I april 268 vant Gallienus en stor seier over alamannerne, og gjorde trolig suksess i den videre kampen mot hunnerne, og goterne i slaget ved Naissus. Men samme år døde han på mystisk vis, da han beleiret Mediolanum hvor en opprørsk general hadde forskanset seg.
Ettermele [rediger]
Gallienus ble dårlig omtalt av samtidens historikere, trolig fordi Gallia gikk tapt under hans styre. Han undergravde trolig senatets makt, og satset mer på equestriske offisersklasser. Han antas å være blant keiserne som styrket og konsoliderte Dominatet.
Eksterne lenker [rediger]
| Commons: Gallienus – bilder, video eller lyd |
| Soldatkeiserne | ||
| Forgjenger: Aemilianus |
253–268 | Etterfølger: Claudius II |
| Romerriket | ||