Julian den frafalne
| Julian Ivlianvs |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 331/332 Konstantinopel |
||
| Død | 26. juni 363 Ctesiphon Falt i slag |
||
| Navn før tiltredelse | Flavius Claudius Julianus | ||
| Navn som keiser: | Imperator Caesar Flavius Claudius Julianus Augustus | ||
| Regjerte | 3 november 361 - 26. juni 363 | ||
| Dynasti | Konstantinske | ||
| Forgjenger | Konstantius II | ||
| Etterfølger | Jovian | ||
|
Se også liste over romerske keisere
|
|||
Julian eller Flavius Claudius Julianus (født 331 eller 332, død 26. juni 363) var romersk keiser fra 361 til sin død. Han ble kalt Apostata eller «den frafalne» fordi han frasa seg den kristne tro, og istedet sverget til den gamle greske hedendommen.
Julian viste seg som en dyktig hærfører ved forsvaret av Rhinen mot germanske stammer. I 361 ble han gitt keisernavn av sine soldater i protest mot Konstantius IIs ordre om å sende hjelp til østen. Konstantius døde av sykdom før han rakk å svare på dette opprøret, men på sitt dødsleie aksepterte han Julian som sin arvtager, og unngikk dermed borgerkrig.
Julian falt i kamp mot perserne i slaget ved Ktesifon.
Religiøst sett var han innviet i Mithraskulten, som han i sin keisertid forsøkte å revitalisere. Han var også elev av nyplatonikeren Jamblikos og generelt interessert i mysteriekulturer. I hans «Hymne til kong Helios» er solguden Helios identisk med Mithras, og også nyplatonismen kommer tydelig til uttrykk i hymnen. Utdrag fra hymnen er oversatt til norsk i antologien Nyplatonismen, 2010.
 Romersk keiser |
||
| Konstantinske dynasti | ||
| Forgjenger: Konstantius II |
361–363 | Etterfølger: Jovian |
| Romerriket | ||
Denne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
