Domitian
| Domitian Domitianvs |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 24. oktober 51 Roma |
||
| Død | 18. september 96 Roma Snikmyrdet |
||
| Navn før tiltredelse | Titus Flavius Domitianus | ||
| Navn som keiser: | Imperator Caesar Domitianus Augustus | ||
| Regjerte | 14. september 81 - 18. september 96 | ||
| Dynasti | Flaviske | ||
| Forgjenger | Titus | ||
| Etterfølger | Nerva | ||
|
Se også liste over romerske keisere
|
|||
Titus Flavius Domitianus (født 24. oktober 51, død 18. september 96), eller bare Domitian, var romersk keiser fra 81 til 96. Domitian var den tredje og siste keiseren i det flaviske dynasti etter sin far Vespasian og eldre bror Titus. Domitian var ikke spesielt populær og ble i ettertid ansett for å være en tyrann.
Domitian hadde alle odds mot seg: Han var sønn av en tidligere keiser og hadde utmerket seg som dikter og ikke som kriger før han overtok keiserembetet i år 81, bare 30 år gammel. Ei heller viste han tilbørlig respekt for Senatet og det gamle republikanske hierarkiet. Han er blitt tillagt følgende utsagn: «En keiser som ikke må henrette folk, er ikke en god keiser, men en heldig keiser.» Domitian var ingen heldig keiser og ble myrdet i en sammensvergelse 18. september i år 96. Senatet valgte Marcus Cocceius Nerva som hans etterfølger.
På Piazza Navona i Roma står fremdeles obelisken han lot hente fra Egypt. Toppen av obelisken, som ble funnet senere enn selve søylen og nå befinner seg i Museo Gregoriano Egizio, viser at den må ha vært spesiallaget for Domitian. Mens egyptiske obelisker oftest viser farao i bønn foran solguden Ra, lot Domitian seg selv fremstille som solgud, omgitt av tre gudinner. Den ene er Isis, som Domitian fikk et spesielt forhold til etter at han forkledd som Isis-prest unnslapp Vitellus' tilhengere da de stormet Capitol-høyden i år 68. Også Nero hadde latt seg fremstille som solgud, men Domitian gjorde det i egyptisk skikkelse.[1]
Domitian har fått et ettermæle som tyrann og undertrykker av ytringsfriheten. De litterære kildene som skildrer hans regjeringstid, er imidlertid alle skrevet av personer fra den romerske overklassen som var avhengig av støtte fra det nye keiserregimet. Keiserne som fulgte, særlig Trajan og Hadrian, var svært opptatt av å distansere seg fra den siste flaveren. De satte derfor en ny standard for litteraturen og dens omgang med keiserhuset for å bygge opp det nye regimets ideologi og rettferdiggjøre mordet på Domitian.
Referanser[rediger]
- ^ Siri Sande: «Hadrian og det egyptiske element», To gode keisere? (s. 169), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4
Eksterne lenker[rediger]
| Commons: Domitian – bilder, video eller lyd |
| Flaviske dynasti | ||
| Forgjenger: Titus |
81–96 | Etterfølger: Nerva |
| Romerriket | ||