Galerius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Galerius Maximianus, byste i porfyr.

Galerius Maximianus (ca. 260 – slutten av april eller tidlig mai 311), formelt Gaius Galerius Valerius Maximianus, var romersk keiser fra 305 til 311. Han var underkeiser i Diokletians regjeringstid. Han styrte i Illyricum. Han ble også Diokletians svigersønn. Galerius skal ha drevet kraftige forfølgelser av de kristne. Etter at Diokletian gikk av ble han keiser i en del av riket. I den følgende tid med uroligheter kjempet han om makten inn til han døde i 311.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Galerius ble født på en liten bondegård på det samme stedet hvor han senere bygde sitt palass, Felix Romuliana.[1] Hans far var trakier og hans mor Romula var en dakisk kvinne som forlot hjemlandet grunnet angrep fra karpiene (en dakisk stamme).[2] Han fulgte først sin fars yrke som gjeter, og derav fikk han sitt etternavn Armentarius (latin: armentum, gjeter). Han tjenestegjorde med utmerkelse som soldat under keiserne Aurelian og Probus, og i 293 ved etableringen av Tetrarkiet var han utpekt keiser sammen med Konstantius I Chlorus og mottok Diokletians datter Valeria i ekteskap (senere kjent som Galeria Valeria), og på samme tid ble gitt ansvaret for provinsene i Illyricum. Kort tid etter at han ble utpekt ble Galerius sendt til Egypt for å nedkjempe de opprørske byene Busiris og Koptos.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barnes: New Empire, s. 37"
  2. ^ Lactantius: de Mortibus Persecutorum 19.
  3. ^ Rees: Diocletian and the Tetrarchy, s. 14, sitert av William Leadbetter: «Galerius and the Revolt of the Thebaid, 293/4», Antichthon 34 (2000) ss. 82–94.


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Tetrarkiet
Forgjenger:
Diokletian
Maximianus
305311
Medkeiser(e):
Konstantius I (305-306)
Flavius Valerius Severus (306-307)
Konstantin I (307-311)
Licinius (308-311)
Maximinus (310-311)
Etterfølger:
Konstantin I
Licinius
Maximinus
Romerriket