Flavius Valerius Severus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flavius Valerius Severus avbildet på en mynt

(Flavius) Valerius Severus (død 16. september 307) var romersk keiser 306-307.

Severus ble i 305 utnevnt til juniorkeiser i tetrarkiet, etter oppfordring av Galerius, sammen med Maximinus. I det innviklede tetrarkiske system rangerte han under Konstantius, som leder av den vestlige del av imperiet. Da Konstantius uventet døde i 306 sørget Galerius straks for at Valerius Severus ble seniorkeiser, mens Konstantin ble ny juniorkeiser.

Rasende over å blitt forbigått ved valget av ny senior- og juniorkeiser valgte Maxentius, som var sønn av Maximian Herculius, å gjøre opprør mot Valerius Severus. Det lykkes ham og hans far å fange og myrde Valerius Severus i 307. Galerius forsøkte å sette en stopper for opptøyene, men mordet resulterte i en borgerkrig som fikk tetrarkiet til å bryte sammen. Til slutt gjorde dette Konstantin til ny enekeiser.