Titus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Titus
Titvs
Født30. desember 39
Roma
Død13. september 81
Aquae Cutiliae
Naturlig død
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk keiser (79–81)
  • romersk senator
  • Praetorian prefect
  • romersk konsul Rediger på Wikidata
EktefelleArrecina Tertulla (6263)
Marcia Furnella (6365)
Partner(e)Berenike[1]
FarVespasian[2][3]
MorDomitilla the Elder[4][2]
SøskenDomitian[5]
Domitilla the Younger
BarnJulia Flavius[6]
Flavia
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum
Navn før tiltredelseTitus Flavius Vespasianus
Navn som keiser:Imperator Titus Caesar Vespasianus Augustus
Regjerte24. juni 79 - 13. september 81
DynastiFlaviske
ForgjengerVespasian
EtterfølgerDomitian

Titus Flavius Vespasianus (født 30. desember 39 i Roma, død 13. september 81 i Aquae Cutiliae i Latium) var eldste sønn til Vespasian og var romersk keiser fra 79 til 81.

Hærfører[rediger | rediger kilde]

I 66 gjorde jødene opprør mot Romerriket. Keiser Nero ga Vespasian ansvaret for å knuse opprøret. Titus fulgte med til Judea som nestkommanderende. I 69 ble Vespasian utropt til keiser og overlot til Titus å fullføre beleiringen av Jerusalem, den eneste byen som fortsatt gjorde motstand.

Keiser Vespasians sønn[rediger | rediger kilde]

masadaklippen begikk jødiske opprørere, seloter, etter en lang beleiring av romerne kollektivt selvmord med sine familier etter at opprøret i Jerusalem var blitt slått ned. Det firkantede «sandslottet» på bildet er levninger etter et romersk fort som så ble bygd.

Etter at Vespasian var blitt keiser fortsatte Titus således å kjempe mot de jødiske opprørere i Iudaea. Krigen kulminerte med at de romerske styrker erobret Jerusalem år 70, brøt ned tempelet, og rev ned resten av byen også.

Forum Romanum i Roma ble senere reist Titusbuen på hvis innside man kan se fresker som forestiller romerske soldater bærende krigsbytte fra den jødiske krig.

Styrkene i Palestina bad Titus at han skulle ta dem med seg til Roma (eventuelt planla Titus et kuppforsøk mot sin far) men Titus vendte alene tilbake. I hovedstaden ble han og faren hyllet, og Titus ble kommandant for pretorianergarden. Han fikk poster som folketribun, censor og flere utnevnelser til konsul. Titus ble nå militært Romas sterke mann og som sådan upopulær, noe som det faktum at han i en periode hadde en kjærlighetsaffære med en syrisk kvinne bidro til.[trenger referanse] Titus forble lojal mot sin far, som han forventet seg å arve keisertittelen av.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Den 23. juni i 79, døde Vespasian. Titus tok da over makten raskt og fredelig. Han hadde dårlige relasjoner til sin bror, men var meget populær som keiser, en popularitet som ble vunnet med store offentlige utgifter som bistand til Campania etter Vesuvs utbrudd (som ødela blant annet Pompeii), gjenoppbyggingen av Roma etter den omfattende brannen i 80 og ferdigstillelsen av Colosseum (egentlig det flavianske amfiteater) som hans far hadde begynt å bygge.[trenger referanse] Innvielsen av Colosseum ble en stor fest som varte i over 100 dager.

Titus døde ung, bare 41 år gammel, og noen spekulerte på om broren Domitian hadde en finger med i spillet.[trenger referanse] Etter at hennes mann døde i 84 levde Titus eneste barn, datteren Flavia Julia, som sin onkel Domitians elskerinne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Histories[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Titus Flavius Vespasian[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ EB-11 / Titus, Flavius Sabinus Vespasianus[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Domitii[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Domitianus[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500115698, utgitt 1. desember 2014, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

De viktigste kilder vedrørende Titus er Suetons Titusbiografi, Cassius Dio, og Den jødiske krig (De bello Iudaico) av Flavius Josephus.[trenger referanse]

  • Ursul Philip Boissevain (utg.): Cassii Dionis Cocceiani historiarum Romanarum quae supersunt, Band 3. Weidmann, Berlin 1901, s. 152–161
  • Otto Veh (utg.): Cassius Dio: Römische Geschichte, Band 5, Artemis, Zürich 1987, ISBN 3-7608-3675-5, s. 157–168
  • Otto Michel, Otto Bauernfeind (utg.): Flavius Josephus: De bello Judaico. Der jüdische Krieg. Zweisprachige Ausgabe der sieben Bücher. 3 Bände, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1959–1969
  • Max Ihm]] (utg.): C. Suetoni Tranquilli opera, Band 1: De vita Caesarum libri VIII. Teubner, Stuttgart 1973, ISBN 3-519-01827-6, s. 309–316
  • Hans Martinet (utg.): C. Suetonius Tranquillus: Die Kaiserviten. De vita Caesarum. Berühmte Männer. De viris illustribus. Artemis & Winkler, Düsseldorf 1997, ISBN 3-7608-1698-3, s. 866–883

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Titus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  Romersk keiser  
Flaviske dynasti
Forgjenger:
Vespasian
7981 Etterfølger:
Domitian
Romerriket