Martinianus
| Martinianus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent | ||
| Død | 325 Kappadokia Henrettet | ||
| Beskjeftigelse | Hersker  | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Navn før tiltredelse | Sextus Marcius Martinianus | ||
| Navn som keiser: | Sextus Marcius Martinianus Augustus | ||
| Regjerte | Desember 316 – 1. mars 317 (medkeiser) | ||
| Forgjenger | Licinius | ||
| Etterfølger | Konstantin den store | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Martinianus (latin: Sextus Marcius Martinianus, engelsk: Martinian, fransk: Martinien; død 325) var romersk keiser fra juli til 18. september 324. Som med sin forgjenger Valerius Valens var han en av mest ubetydelige figurer i romersk historie. Han ble utnevnt til med-keiser av Licinius i denne kamp mot Konstantin den store.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Få detaljer eksisterer om Martinianus' liv. Han var magister officiorum ved keiser Licinius' hoff,[1] som var en av de fremste administrative posisjonene.[2]
I 324, da den andre innbyrdeskrigen mellom Licinius og hans medkeiser og svoger Konstantin var på sitt heftigste, var situasjonen for Licinius ikke særlig oppløftende.Tidligere på året hadde han utnevnt en av sine generaler, Valerius Valens, til medkeiser i sin første innbyrdeskrig mot Konstantin. Etter tre måneder ble han tvunget til å henrette Valens som følge og en av betingelsene etter et militært nederlag mot Konstantin.[3] Etter Licinius' knusende nederlag i slaget ved Adrianople den 3. juli 324, innså antagelig Licinius manglet den støtte fra en nestkommanderende som Konstantin hadde i sin eldste sønn Crispus. Licinius utnevnte Martinianus en tid etter slaget ved Adrianople, selv om han ikke var en slektning, som augustus (keiser) for å utjevne denne mangelen.[4]
Militær aktivitet[rediger | rediger kilde]
I kjølvannet av nederlaget ved Adrianople, sendte Licinius sin nyutnevnte medkeiser Martinianus med en hær forsterket med vestgotiske leiesoldater[5] til Lampsacus (gresk: Λάμψακος, Lampsakos) på den asiatiske kysten av Hellespont for å forhindre Konstantin å benytte sin flåte til å krysse fra Trakia i Europa og inn i Mysia og Bitynia i Anatolia.[6] Et sjøslag i Hellespont førte til at Licinius' flåte ble ødelagt av Konstantins sønn Crispus.[7]
Som følge av dette nederlaget trakk Licinius tilbake sine styrker fra Byzantium, som var beleiret av Konstantin, og til Khalkedon ved den asiatiske kysten av Bosporos. Konstantin krysset da Bosporos til Anatolia ved hjelp av en flotilje av lette transportfartøyer han hadde fått bygget uavhengig fra sin hovedflåte ved Hellespont for å kunne unnvike hæren til Martinianus.[8] Licinius tilbakekalte Martinianus fra Lampsacus for å styrke hans hovedhær.[9][10] Det er ikke klart om Martinianus' styrker faktisk nådde fram til Licinius før den 18. september da Licinius ble beseiret for siste gang i slaget ved Chrysopolis.[4][2]
Død[rediger | rediger kilde]
Da Flavia Julia Konstantia, søster av Konstantin og hustru av Licinius, tryglet for at de ikke måtte henrettes, ble både Licinius og Martinianus spart av Konstantin. Licinius ble holdt fengslet i Thessaloniki og Martinianus i Kappadokia. Konstantin kom dog på å angre dette lettsinnet, og fikk Licinius hengt sammen med sin sønn (og Konstantins nevø). Det samme skjedde med Martinianus, han ble henrettet antagelig en gang på våren 325 i Kappadokia.[11][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jones (1971), s. 563
- ^ a b DiMaio, Jr., Michael (1996): «Martinianus (324 A.D.)» Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine.
- ^ DiMaio, Jr., Michael (1996): «Valens (316 A.D.)»
- ^ a b Lenski (2011), s. 76
- ^ Grant (1993), s. 57
- ^ a b Canduci (2010), s. 126
- ^ DiMaio, Jr., Michael (1997): Licinius (308-324 A.D.)
- ^ Grant (1985), s. 236
- ^ Grant (1993), s. 46–47
- ^ Odahl, s. 180
- ^ Grant (1993), s. 47–48
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Canduci, Alexander (2010): Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8
- DiMaio, Michael (1996): «Martinianus (324 A.D.)» Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine. i: De Imperatoribus Romanis
- Grant, Michael (1985): The Roman Emperors: A biographical Guide to the Rulers of Imperial Rome 31 BC-AD 476, London. ISBN 0-297-78555-9
- Grant, Michael (1993): The Emperor Constantine, London. ISBN 0-7538-0528-6
- Jones, A.H.M., Martindale, J.R. (1971): The Prosopography of the Later Roman Empire, Vol. I: AD260-395, Cambridge University Press,
- Lenski, Noel E. (2011): The Cambridge Companion to the Age of Constantine, Cambridge University Press.
- Odahl, C.M., (2004): Constantine and the Christian Empire, Routledge. ISBN 0-415-17485-6
 Romersk keiser
| ||
| Tetrarkiet | ||
| Forgjenger: Licinius Konstantin den store |
325–325 Medkeiser(e): Licinius Konstantin den store |
Etterfølger: Konstantin den store |
| Romerriket | ||