Heliogabalus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Heliogabalus, fra Kapitolmuseet i Roma

Heliogabalus eller Elagabalus (født 204, død 222) var keiser i Romerriket fra 218 til sin død. Han tilhørte det severanske dynasti. Hans opprinnelige navn var Varius Avitus Bassianus.

Han hadde vokst opp i Emesa (nå Homs) i Syria og var en prest for guden El-Gabal (som betyr «fjellgud»). Navnet Elagabalus var avledet av det navnet. Da forgjengeren ble beseiret og henrettet, gjorde familien ham til keiser i en alder av 14 år og påstod at hans biologiske far var Caracalla.

Han var ivrig etter å følge syriske skikker og prøvde å få guden sin opphøyet over de romerske gudene. Mange historier fortelles om de festlighetene han holdt som skal ha innbefattet seksuelle orgier. I dem inngikk homoseksualitet og utkledning som det motsatte kjønn. Han skal ved flere anledninger ha opptrådt som kvinne og kalt seg «dronning». Det ble endog fortalt at han ønsket å gjennomgå en medisinsk behandling for å endre sitt kjønnsorgan.

Hans styre var dårlig, og etter kort tid sørget familien for å få ham myrdet.


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Severanske dynasti
Forgjenger:
Macrinus
218222 Etterfølger:
Alexander Severus
Romerriket