Pertinax

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pertinax
Pertinax
Pertinax
Født 1. august 126
Alba Pompeia
Død 28. mars 193
Roma
Myrdet av sine egne soldater
Navn før tiltredelse Publius Helvius Pertinax
Navn som keiser: Imperator Caesar Publius Helvius Pertinax Augustus
Regjerte 1. januar 193 - 28. mars 193
Dynasti severiske
Forgjenger Commodus
Etterfølger Didius Julianus

Publius Helvius Pertinax var romersk keiser 87 dager i år 193. Han levde fra 1. august 126 til 28. mars 193.

Han kom fra enkle kår selv, og kjempet seg til tronen, men satt der kun 3 måneder. Hans periode markerer begynnelsen på en årelang periode med borgerkrig, som ble utløst av drapet på Commodus.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Pertinax ble født 1. august år 126, i byen Alba Pompeia (i dag: Alba), 56 km sørøst for Torino i det nordvestlige Italia. Hans far, Helvius Successus, var en frigitt trell, og Pertinax fikk fotfeste i samfunnet gjennom utdanning og kunnskap. Han studerte i Roma hos grammatikeren Sulpicius Apollinaris og ble også selv lærer innen grammatikk.

Da han var i midten av 30-årene, bestemte han seg for å skifte karriere, og vervet seg til hæren som lavere offiser med ansvar for en liten gruppe. Han gjorde det godt her og avanserte i gradene. Han fikk også etterhvert gode administrative stillinger i det sivile liv. Syreren Sulpicius Apollinaris var hans beskytter, en mann som senere giftet seg inn i keiserfamilien, gjennom ekteskap med Lucilla, datter av keiser Marcus Aurelius, etter at Lucillas første mann døde. Dette var medkeiser Lucius Verus.

Dette var i midten av 170-årene. I denne perioden fikk Pertinax plass i senatet, som kommandør over en legion. I 175 ble han konsul. Han holdt også den prestisjetunge tittelen Prokonsul av Africa, før han ble valgt av Commodus til å styre Roma by, i år 189.

Commodus' styre begynte etterhvert å bli svært uberegnelig. Høsten 192 var både hans kammerherre Ectectus og hans prefekt Laetus redde for at han skulle henrette dem. De begynte å planlegge å drepe ham, noe de fikk gjennomført 31. desember år 192. De hadde trolig sett seg ut Pertinax som etterfølger, selv om han ikke var av høytstående ætt. Han hadde nemlig et bra omdømme blant senatorene, og hadde til og med tittelen princeps senatus (senatspresident).

Pertinax hadde en sønn og en datter. Disse fikk alle hans personlige eiendeler da de var nesten voksne, men han lot dem aldri bo i keiserpalasset. De bodde heller hos sin bestefar, Flavius Sulpicianus.

Selv om Pertinax ble sammenlignet med (og i mange sammenhenger forsøkte å etterligne) Nerva, fikk han ingen fredfull død slik som Nerva. Han var en klok og varsom leder, og han fant ut at statskassen ikke hadde nok penger til å betale soldatene det de pleide å få. Soldatene følte dette som et hån, noe som ikke ble bedre av at han forsøkte å forsvare nedgangen i betaling. Noen soldater fra den Pretoriske garden forsøkte å innsette konsulen Sosius Falco som keiser mens Pertinax var i Ostia for å overvåke en forsyning med korn, men han fikk høre om kuppforsøket og skyndte seg tilbake til Roma. En krangel mellom Pertinax og Laetus gjorde at den militære disiplinen falt sammen, og 28. mars 193 gjorde en gruppe av hans soldater opprør og inntok keiserpalasset. Pertinax begikk så en taktisk bommert. Han valgte selv å konfrontere troppene og ble drept i forsøket på å roe gemyttene.

Han regjerte i 87 dager og er husket som en respektert og ærbar keiser.


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Inget dynasti
Forgjenger:
Commodus
193193 Etterfølger:
Didius Julianus
Romerriket


Forgjenger:
 Ulpius Marcellus 
Romersk guvernør i Britannia
(ca. 185–ca. 187)
Etterfølger:
 ukjent, så Decimus Clodius Albinus