Germania Superior

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Provins beliggenhet i Romerriket

Germania Superior var en romersk provins siden år 90 e.Kr til utgangen av det 3. århundre. Det inkluderte deler av dagens Sveits, Frankrike og Sørvest-Tyskland («Agri decumates»: Decumatland). Provinsen grenset i nord til Germania Inferior (senere Germania Secunda), vest til Gallia Belgica, Gallia Lugdunensis og i sørvest og sørøst til Gallia Narbonensis. Området øst for provinsens grense, Limes, som aldri ble inlemmet i Romerriket, ble omtalt som Germania Magna. Setet for provinsguvernøren var Mogontiacum, i dag Mainz.

Historie[rediger | rediger kilde]

Med Augustus kampanje i årene 13/12 f.Kr. kom den venstre bredden av Rhinen under romersk kontroll. Fram til opprettelsen av provinsen i 90, var området administrert militært (exercitus superior). Spesielt i 100-tallet, kom det gjennom erobringer på den høyre bredden av Rhinen til en territorial ekspansjon og grensen for provinsen ble presset østover (Decumatland). Med et samlet areal på 93 500 km ² var Germania Superior en av de mellomstore provinsene i Romerriket. Betydningen av provinsen la likevel ikke i sin størrelse, men beliggenheten ved den sårbare grensen av riket, derfor var militæret tungt representert her.

Limes i Germania Superior

Mellom 260 og 280 ga de romerske soldater opp Dekumatlandet og den militære grensen ble trukket tilbake til Rhenus (Rhinen) og Danubius (Donau). Under keiser Diokletians reform i 297 ble provinsen Germania Superior delt i Germania Prima i nord og Maxima Sequanorum i sør og del av Diocesen (Dioecesis) Gallia med den keiserlige byen Trier (Augusta Treverorum) som hovedstad. Keiser Valentinian I bygget rundt 370 festninger langs grensen i et forsøk å sikre den.

I 406 overskredet germanske stammer Rhinen og plyndret flere romerske byer. På begynnelsen av femte århundre kontrollerte Burgundere (411-434) området som foederati sammen med vestromerske enheter. Etter cirka 455 kom Alamannerne og til slutt, etter slaget ved Zülpich (496), overtok de merovingiske Frankere arven etter det romerske riket ved Rhinen.