Illyricum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Illyricum var en provins i Romerriket som erstattet kongedømmet Illyria og innlemmet i riket rundt år 1. Den omfattet områder på østsiden av Adriaterhavet i landskapet Illyria. Den strakk seg fra Drin-elven i dagens Albania til Istria (Slovenia/Kroatia) i nord, og Sava-elven (Bosnia/Kroatia) i øst. Hovedstaden var Salonae nær dagens Split i Kroatia.

Kongedømmet Illyria ble erobret i 168 f.Kr., da romerne beseiret hæren til den illyriske kong Gentius. Fra 167 f.Kr. ble Illyria en romersk koloni, til og begynne med administrert som fire klient-republikker kalt Illyria, Dalmatia, Iapydia og Liburnia, men ble snart slått sammen til én provins kalt Illyricum. Provinsen ble etter hvert forstørret, ettersom romerne utvidet sin makt i regionen gjennom en rekke kriger. Romersk kontroll var ikke helt etablert før 11 f.Kr., da pannoniene var fullstendig beseiret.

Etter at et opprør blant pannoniene og dalmaterne ble knust i 9, ble provinsen Illyricum oppløst i år 10, og dets land ble delt mellom den nye provinsen Pannonia i nord og Dalmatia i sør. Navnet ble fortsatt brukt for å henvise til regionen, og ble senere gitt av keiseren Diokletian til praetorierprefekturet Illyricum, ett av fire prefekturer som han etablerte, som dekket Pannonia, Noricum, Kreta og hele Balkan-halvøya med unntak av Trakia.

Illyricum hadde betydelig strategisk og økonomisk betydning for romerne. Det hadde et antall viktige handelshavner langs kysten og gullminer i de indre regionene. Provinsen var også startstedet for Via Egnatia, den store romerveien som gikk fra Dyrrhachium (dagens Durrës) ved Adriaterhavet til Bysants i øst.

Regionens innfødte var kjent for sine militære evner, og de ble en viktig kilde for mannskap til den romerske hær. Flere kjente romerske keisere kom fra Illyria, inkludert Aurelian, Claudius II, Konstantin I og Diokletian.

For den etterfølgende historien til regionen, se Dalmatia og Pannonia.