Raetia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr.

Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins. Området omfattet deler av det som i dag er Øst-Sveits, Vest-Østerrike, Syd-Tyskland og Nord-Italia. Hovedstaden var Augsburg (latin Augusta Vindelicorum). Raetia var oppkalt etter reterne, men var bebodd av flere folk, bl.a. keltiske stammer.

Raetias grense mot de germanske områdene i nord var først Donau, men ble senere forskjøvet nordover til Limes. Vestgrensen mot Gallia Belgica (senere Germania Superior) forløp omtrent fra Bodensjøens vestside til Oberalppasset i Glarus-Alpene. Lengst i sydvest grenset Raetia mot Vallis Poeninae, og grensen gikk her omtrent fra Furkapasset til Simplonpasset. Grensen mot Italia (Gallia Transpadana og Venetia et Histria) i syd gikk først rett østover fra Simplonpasset, så over Splügen-, Maloja- og Berninapasset samt Ortler-Alpene. Zillertal og Inn utgjorde østgrensen mot Noricum. Østgrensen var dermed sammenfallende med et gammelt skille fra den tidlige jernalderen, nemlig mellom den vestlige og den østlige kulturkretsen av Hallstatt-kulturen.

Raetia i dagens områder[rediger | rediger kilde]

Viktige byer

Etter 400-tallet[rediger | rediger kilde]

Raetia etter Diocletians reform 395

400-tallet ble Raetia delt i to provinser:

  • Raetia prima (Raetia I) var den østlige (evt. den sydlige/alpine) delen med Chur (latin Curia) som hovedstad og kulturelt sentrum. Som fyrstbispedømme under ledelse av biskopene av Chur og med navnet Churrätien overlevde storparten av dette området romerriket med mange hundre år. Dagens sveitsiske kanton Graubünden er på mange måter arvtakeren etter Raetia prima, og rätisk brukes her i dag nesten synonymt med graubündensk.
  • Raetia secunda (Raetia II) var den vestlige (evt. den nordlige/for-alpine) delen, som beholdt Augsburg som hovedstad.

Hvor grensen mellom de to Raetia gikk, er noe usikkert. De fleste historikere antar i dag at en vest/øst-deling er mer sannsynlig enn den tidligere antatte nord/syd-delingen.

Språk[rediger | rediger kilde]

I området ble det snakket et språk som ble betegnet som raetisk i romerske kilder og som eksisterte til cirka 300 e.Kr.

I dag eksisterer i kanton Graubünden språket retoromansk. Sammen med språkene friulisk og ladinsk utgør de en særgruppe i de romanske språk betegnet med samlebegrepet retoromanske språk. De er antatt å stamme direkte fra latinsk.