Jovian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jovian
Iovinavs
Jovian
Født ca. 331
Død 17. februar 364
Dadastana
Ukjent
Navn før tiltredelse Flavius Jovianus
Navn som keiser: Imperator Caesar Falvius Julianus Augustus
Regjerte 26. juni 363 - 17. februar 364
Dynasti Konstantinske
Forgjenger Julian den frafalne
Etterfølger Valentinian I og Valens

Flavius Jovianus eller Jovian (gresk: Ἰοβιανός; født 331 i Singidunum, død 17. februar 364 i Dadastana i Anatolia som i dag er i Tyrkia) var romersk keiser fra 26. juni 363 til sin død. Jovian ble utropt til keiser etter at forgjengeren Julian den frafalne hadde falt i strid under en mislykket invasjon av Persia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jovian ble født i 331 in Singidunum, som i dag er Beograd. Han ble oppdradd i den kristne tro. Faren, Varronianus, fungerte som comes domesticorum, og var altså kommandant for et kadettkorps (protectores domestici), hvorfra offiserene til eliteenhetene ble rekruttert. Allerede i ung alder bestemte Jovian seg for en militær løpebane, og tjenestegjorde senere i samme korps.

Under keiserne Constantius II og Julian klatret han på karrierestigen. I 363, under Julian, ble han til og med kommandant for domestici, selv om Julian egentlig foretrakk hedninger i sin hær.

Keisertid[rediger | rediger kilde]

Romerhæren ved keiser Julians død i 363

Under et i det store og hele dårlig forberedt felttog døde Julian den 26. juni 363 under et slag mot sassanidene. Allerede på samme dag ble et kollegium bestående av offiserene Nevitta, Arintheus, Victor og Dagalaifus enige om å utrope Jovian til ny keiser, etter at den regjerende pretorianerprefekt Saturninus Secundus Salutius hadde avslått grunnet sin høye alder. For Jovian talte farens gode rykte. Jovian var åpenbart en høyt ansett person, for han hadde året før bragt keiser Constantius IIs legeme til Konstantinopel.

Theodoret forteller (sikkert noe overdrevent) i sin Kirkehistorie (4,1), at Jovian var en på mange måter utmerket, vel ansett og strålende person som var av svært høy kroppslig gestalt og særlig edelsinnet. Han hadde også utmerket seg i militært henseende. Ammianus Marcellinus, som hadde opplevd Jovian, ytret seg derimot bestentlig mer tilbakeholdende om ham.

Da Jovian ble hyllet, befant hæren seg fortsatt dypt inne i persisk territorium, helt ved Tigris' bredder, så Jovians første oppgave var å bringe hæren tilbake i sikkerhet. Det ble snart klart at den persiske hæren sperret retretten slik at Jovian ble tvunget til å innlede forhandlinger med persernes kong Sjahpur II. I de ydmykende forhandlingene som fulgte ble Jovian tvunget til å oppgi fem provinser som utgjorde romersk Mesopotamia og som hadde blitt erobret av keiser Maximian. Med dem fulgte flere viktige grensefestninger - Nisibis, Castra Maurorum og Singara - som hadde vært en sentral del av forsvaret mot Persia. Romerne måtte også oppgi sine interesser i Kongedømmet Armenia til fordel for perserne. Armenias kristne konge, Arsaces II (Arshak II), hadde å forholde seg nøytralt i fremtidige konflikter mellom de to storrikene, og ble tvunget til å avstå en del av sitt kongedømme til Shapur. Traktaten ble ansett som vanærende, og Jovians popularitet svant raskt hen.

I motsetning til sin forgjenger Julian var Jovian kristen og tilhenger av den nikenske trosbekjennelsen. En av hans første handlinger som keiser, etter at han var kommet seg vestover til Antiokia, var å oppheve Julians kristendomsfiendtlige edikt. Med etterfølgende tiltak fikk han reversert den kortvarige oppblomstring av hedendom som var kommet i gang under forgjengeren. Konstantin den stores labarum ble atter hærens standart. Han utstedte et toleranseedikt som igjen åpnet opp for kristendommen; det var utformet slik at utøvelsen av magiske riter var straffbare, men befolkningen skulle i det øvrige nyte full samvittighetsfrihet.[1]

I 363 forordnet han imidlertid ved et edikt at Biblioteket i Antiokia skulle brennes ned,[2] og den 11. september et annet edikt som truet dem som tilbad forferdeguddommer med dødsstraff. Han utvidet den 23. desember samme straff til enhver som deltok ved noen hedensk seremoni.[3] Jovian hadde stor respekt for Athanasius, og fikk ham gjeninnsatt som erkebiskop i Alexandria.

Tilbake på romersk territorium besøkte han først Antiokia som var den største byen i den østlige delen av riket. Her ble han involvert i en krangel omkring valg av ny biskop, og ikke før i oktober var han klar til å fortsette mot Konstantinopel. Men ved Dadastania på grensa mellom Bithynia og Galatia døde han brått. Dødsårsaken er ikke kjent med sikkerhet; han ble funnet død i sin seng. Kildene foreslår soppforgiftning eller kullosforgiftning som mulige dødsårsaker. Noen antyder også at Jovian kan ha blitt utsatt for et komplott. I sum synes en røykforgiftning på grunn av defekt avtrekk den mest sannsynlige forklaring.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Evangelos Chrysos: «Räumung und Aufgabe von Reichsterritorien. Der Vertrag von 363». I: Bonner Jahrbücher 193 (1993), s. 165–202.
  • Alexander Demandt: Die Spätantike. Römische Geschichte von Diocletian bis Justinian 284–565 n. Chr. 2. Auflage. C. H. Beck, München 2007, S. 137–139.
  • Geoffrey B. Greatrex og Samuel N.C. Lieu: The Roman Eastern Frontier and the Persian Wars. Part II AD 363–630. A narrative sourcebook. London und New York 2002, s. 1ff.
  • Noel Lenski: «The Election of Jovian and the Role of the Late Imperial Guards». I: Klio 82/2 (2000), s. 492–515.
  • Hans-Udo Rosenbaum: «Jovian». I Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 735–740. (betalingstjeneste)
  • Gerhard Wirth: «Jovian, Kaiser und Karikatur». I: Vivarium, Festschrift Theodor Klauser zum 90. Geburtstag. (Jahrbuch für Antike und Christentum, Ergänzungsband 11, 1984), s. 353–384.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Flavius Claudius Jovianus
  2. ^ Michael von Albrecht og Gareth L. Schmeling: A history of Roman literature (1997), page 1744
  3. ^ Vlasis Rassias: A history of unconditional love (2005); bublisert på gresk, Μια ιστορία αγάπης

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Jovian – bilder, video eller lyd


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Konstantinske dynasti
Forgjenger:
Julian den frafalne
363364 Etterfølger:
Valentinian I
Valens
Romerriket
romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.