Antoninus Pius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antoninus Pius
Antoninvs Pivs
Antoninus Pius
Født 19. september 86
Lanuvium, Latium
Død 7. mars 161
Lorium, Etruria
Naturlige årsaker
Navn før tiltredelse Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus
Navn som keiser: Imperator Caesar Titus Aelius Hadrianus Antoninus Augustus
Regjerte 10. juli 138 - 7. mars 161
Dynasti Nervan-antoninske
Forgjenger Hadrian
Etterfølger Marcus Aurelius og
Lucius Verus

Titus Aurelius Fulvius Boionius Arrius Antoninus Pius var romersk keiser fra 138 til 161.

Han fikk tilnavnet Pius (= from) fordi han insisterte på at Senatet skulle guddommeliggjøre hans adoptivfar Hadrian.

Antoninus Pius' regjeringstid var en fredelig periode for Romerriket og på mange måter en «stille før stormen»-periode med tanke på urolighetene som etterfølgerne fikk stri med. Antoninus blir regnet som en av de fem store keiserne. De andre er Nerva, Trajan, Hadrian, og Marcus Aurelius.

Han døde av naturlige årsaker 7. mars 161, og ble etterfulgt av sine to adoptivsønner Marcus Aurelius og Lucius Verus.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Veien til makten[rediger | rediger kilde]

Pius' familie kom påårinnelig fra Nemausus i Gallia, men hadde lenge fått viktige roller i Roma. Hans farfar hadde vært konsul to ganger og hans far, Titus Aurelius Fulvus, en gang (år 89). Han vokste opp i Lorium, et slektsgods i sørlige Etruria, som han ble svært knyttet til. Hans far døde da han var ung, så Pius ble oppfostret først av sin farfar og sin morfar. Da de døde gjorde arven ham til en av Romas rikeste menn.[1]

Hadrians adoptivsønn[rediger | rediger kilde]

Antoninus Pius beskrives som rolig, pliktoppfyllende ogh ordentlig, men uten større ambisjoner. Han gjennomførte ingen større omveltninger under sin tid som keisere, men bevarte det han hadde fått fra sine forgjengere. Hadrianus var egentlig mer intressert av sin unge slektning Marcus Annius Verus (den senere Marcus Aurelius) og så antagelig Pius som en god forvalter i vente på at Marcus Annius Verus skulle modne. Det inntrykket forsterkes når man tenker på at Pius var 51 år gammel da han ble adoptert og bare hadde ett barn igjen, datteren Annia Galeria Faustina (d.y.) som giftet seg med Marcus Aurelius. Pius skulle imidlertid bli langlivet og regjere lengre enn noen keiser hadde gjort siden Augustus.[1]

Adopsjonen var en innviklet historie. Samtidig som Hadrian adopterade Pius, adopterte Pius i sin tur den blivende Marcus Aurelius samt Lucius Ceionius Commodus, som var sønnn tll Hadrian førstevalg dom etterfølger (som også het Lucius Ceionius Commodus) somvar død to måneder tidligere.[1]

Antoninus Pius som keiser[rediger | rediger kilde]

Da Hadrian døde den 10. juli 138 ble Pius keiser. Antoninus Pius ble fort populær i senatet, bortsett fra en strid da senatet til å begynne med nektet å gi den i senatet hatede Hadrian guddommelige hederstitler etter hans død.[2] Han stiftet lover som beskyttet slaver mot overgrep. De to forræderisaker som kom opp under hans tid som keisere ble håndtert innen rettsapparatet. Hans lederstil var pragmatisk og bygde i stor grad på konsensusdannelse. Selv om han var svært rik gjorde han seg ikke kjent för å ha en ekstravagant livsstil.[3]

Pius styrte riket fra hovedstaden eller fra sitt palass i Lorium og unnvek lange reiser, noe som hadde den fordel at han alltid var i midten av rikets etterretningssystem. Selv om det ikke kom til noen storre krig tok han beslutningen om å erobre sørlige del av Skottland. Hadrians mur ble oppgitt og Antoninus' mur ble bygd lenger nord.[4] Deretter fulgte problemer i Mauretania og Germania, opprør i Egypt, Judea og Grekenland samt strider med daker og alaner. Den romerske hær var imidlertid så fryktet at det oftast var nok med diplomati og våpenskramling for å løse konflikter. For eksempel var det tilstrekkelig med et brev fra Pius for at hindre kongen av Partia fra å angripe Armenia.[4]

Antoninus Pius døde den 7. mars 161 i Lorium. I følge sin biografi ble han magesyk etter å ha spist for meget ost, hvoretter han kastet opp og fikk høy feber. Han hadde vært en meget populær keisee og ble hyllet storslått etter sin død.[4]

Byggverk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Chris Scarre: Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 106-107
  2. ^ Chris Scarre: Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 107-108
  3. ^ Chris Scarre: Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 108
  4. ^ a b c Chris Scarre: Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 108-111

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Antoninus Pius – bilder, video eller lyd


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Nervan-antoninske dynasti
Forgjenger:
Hadrian
138161 Etterfølger:
Marcus Aurelius og Lucius Verus
Romerriket
romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.