Valerian I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caesar Publius Licinus Valerianus Pious (ca. 200 – 260), kjent som Valerian, var romersk keiser i åra 253 – 260. Før han blei keiser, var han hærfører for den romerske hæren i Gallia. I 253 førte han sin hær til Italia med det formål å beskytte den sittende keiser Trebonianus Gallus mot Aemilianus, som militæret hadde utnevnt til ny keiser. Etter at Trebonianus Gallus og Aemilianus begge var døde i maktkampen, blei Valerian akseptert som rikets nye keiser, og Valerians sønn Gallienus blei innsatt som medregent. I 260 blei Valerian tatt til fange av sassanidene under et felttog. Han døde i deres fangenskap.
 Romersk keiser |
||
| Soldatkeiserne | ||
| Forgjenger: Aemilian |
253–260 | Etterfølger: Gallienus |
| Romerriket | ||
Denne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
