Oldtidens kongedømme Armenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det armenske kongedømmet under sin største utbredelse.

Oldtiden kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr. Kongedømmets fremste tid i makt og i tilpasning av hellenistisk kultur under Tigranes den store og hans sønn Artavasdes II er også referert til som Det armenske rike. Etter at Akamenideriket falt sammen ble det tidligere satrapi av Armenia delt mellom 120 klanområder styrt av nakhararer. Disse ble forent under Artaxias I, grunnleggeren av artaziad-dyanstiet, og etter ham ble den tidlige fase av kongedømmet også kjent som Artaxiad Armenia (armensk: Արտաշեսյանների Թագավորություն, Artashesianneri Tagavorutyun).

Armenia nådde sin største utstrekning og innflytelse under kong Tigranes den store (styrte i tiden 95-55 f.Kr.) og strakte seg da fra Middelhavet i nordøst til elven Kura. Artaxiad-dynastiet ble veltet overende av romerne i år 12 e.Kr., noe som førte til en periode med uro og borgerkrig. To romerske underkonger ble installert, Tigranes V og Tigranes VI. Etter år 53 e.Kr. ble kongedømmet styrt av arsacid-dynastiet, også kjent som Arsacid Armenia (armensk: Արշակունիների Թագավորություն, Arshakunineri Tagavorutyun). I 387 ble Armenia delt i bysantinske Armenia i vest og persiske Armenia i øst. Persiske Armenia forble under styret til arsakidske underkonger fram til 428.

I dag, når man ikke referer til Wilsonske Armenia, er Stor-Armenia vanligvis en referanse til kongedømmets grenser under arsacid-dynastiet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Da Akamenideriket erobret Kaukasus og Lilleasia på 500-tallet f.Kr., ble området Ararat (Urartu) reorganisert inn i satrapi kalt for Armina (Harminuyaelamittisk, Urashtubabylonsk). Satrapiene ble styrt av det armenske Orontid-dynastiet med begrenset uavhengighet under Orontes I.

I 331 f.Kr., etter slaget ved Gaugamela hvor Aleksander den store av Makedonia beseiret Dareios III av Persia, anerkjente Armenias satrap Orontes III seg som uavhengige og opprettet således kongedømmet Armenia. Orontes III kom til å beseire Menon, en av Aleksander dens stores kommandanter, som hadde til hensikt å erobre gullgruvene i Sper (dagens İspir). Senere svekket av Selevkide-riket ble den siste Orontid-kongen Orontes IV veltet og kongedømmet ble erobret av selevkidenes kommandant Artashes, som også var en etterkommer av Orontid-dyanstiet. Med ham ble Artaxiad-dyanstiet i Armenia opprettet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chahin, M. (1987, 1991): The Kingdom of Armenia
  • Kurkjian, Vahan (1958): Tigran the Great
  • Kalantar, Ashkharbek (1994): Armenia: From the Stone Age to the Middle Ages, Civilisations du Proche Orient, Se´rie 1, Vol. 2, Recherches et Publications, Neuchâtel, Paris, ISBN 978-2-940032-01-3
  • Kalantar, Ashkharbek (1999): The Mediaeval Inscriptions of Vanstan, Armenia, Civilisations du Proche-Orient: Series 2 – Philologie – CDPOP 2, Vol. 2, Recherches et Publications, Neuchâtel, Paris, ISBN 978-2-940032-11-2
  • Kalantar, Ashkharbek (2004): Materials on Armenian and Urartian History (med bidrag fra Mirjo Salvini), Civilisations du Proche-Orient: Series 4 – Hors Série – CPOHS 3, Neuchâtel, Paris, ISBN 978-2-940032-14-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.