Betinget fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

Betinget fengsel vil si at fullbyrdelsen av en dom på fengselsstraff utsettes med en prøvetid (vanligvis 2 år eller mer). I forbindelse med en slik dom kan det bli satt vilkår som den domfelte må oppfylle i prøvetiden, for eksempel å holde seg rusfri, holde seg unna spesielle miljøer/steder, samtykke til narkotikaprogram eller lignende. Dersom den dømte overholder vilkårene i prøvetiden vil straffen anses som fullbyrdet. Bryter han vilkårene vil han vanligvis få en advarsel, men ved gjentatte brudd vil saken bli vurdert på nytt av retten, som avgjør om hele eller deler av straffen må sones (gjøres om til ubetinget fengsel). Det samme vil være tilfelle der domfelte begår nye straffbare handlinger av samme art i prøvetiden. I slike tilfeller vil retten i samme sak som de nye forholdene blir pådømt, også vurdere om den gamle betingede dommen helt eller delvis skal omgjøres til ubetinget straff. Om dette gjøres eller ikke vil måtte avgjøres konkret ut fra omstendighetene, men ofte vil resultatet bli at deler av straffen blir omgjort til ubetinget fengsel. Den resterende betingede delen vil da få en ny prøvetid.

Det motsatte av betinget fengsel er ubetinget fengsel, som må sones i en anstalt hos Kriminalomsorgen. Dette kan være i et åpent eller lukket fengsel.