Pressestøtte
Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et bredere mangfold av aviser.
Innhold |
[rediger] Pressestøtte i Norge
Bakgrunnen for pressestøtten var å motvirke den tiltagende avisdøden som en så stadig flere eksempler på særlig utover på 1960-tallet. Formålet med pressestøtten er derfor å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg.
[rediger] Historikk
Regjeringen Borten opprettet i 1966 en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser.
Bortens regjering la saken fram for Stortinget og det var bare Høyre som var motstander av forslaget da saken ble debattert i 14. januar 1969.
En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt.
De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 prosent, mens høyrepressens andel var 19,5 prosent. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen.
[rediger] Direkte og indirekte
Pressestøtten er todelt. Den direkte pressestøtten ble innført i 1969. Denne bevilges over statsbudsjettet og utgjorde for året 2007 298 millioner kroner. I utkastet til statsjudsjett for 2009 er beløpet forelått justert til 302 millioner kroner.
Men det er den indirekte pressestøtten som er den største og viktigste. Denne er noe alle aviser nyter godt av ettersom den gir aviser fritak for merverdiavgift. Verdien er godt over en milliard kroner årlig.
I tillegg til produksjonstilskuddet omfatter den direkte pressestøtten tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier (avviklet i 2005) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. I tillegg bevilges det øremerkede tilskudd til enkelte utvalgte publikasjoner som Stortinget har ansett som særlig støtteverdige. Mesteparten av den direkte pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer.
[rediger] Direkte pressestøtte
Flere aviser ville neppe ha overlevd uten den direkte pressestøtten, blant annet avisene innenfor gruppen «riksdekkende meningsbærende aviser», der Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen inngår.
| × | Avis | 2005 | 2003 |
|---|---|---|---|
| 1 | Dagsavisen | 40 992 576 | 39 851 052 |
| 2 | Bergensavisen | 32 256 115 | 27 596 098 |
| 3 | Vårt Land | 31 683 024 | 31 238 520 |
| 4 | Nationen | 23 094 731 | 23 122 393 |
| 5 | Klassekampen | 14 513 041 | 13 068 764 |
| 6 | Rogalands Avis | 13 280 816 | 13 096 528 |
| 7 | Dagen | 9 688 559 | 8 977 918 |
[rediger] Indirekte pressestøtte
Salg av dagsaviser er fritatt for merverdiavgift (mva). Mens den direkte pressestøtten kanaliseres skjevt på mellom ulike dagsavisene, blir effekten av mva-fritaket proporsjonal med avisenes salgsinntekter. Statens medieforvaltning utarbeidet i forbindelse med NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte i år 2000 en oversikt over avisene som mottok mest pressestøtte samlet sett i 1999. De ti avisene som mottar mest direkte og indirekte pressestøtte mottar tilsammen 60 prosent, mens de tre største avisene mottar 40 prosent av den samlede støtten på 1236 millioner kroner. Dette året utgjorde den direkte pressestøtten 222 millioner kroner.
| × | Avis | Direkte pressestøtte |
Indirekte pressestøtte |
Sum |
|---|---|---|---|---|
| 1 | VG | 0 | 215 000 000 | 215 000 000 |
| 2 | Aftenposten | 0 | 126 000 000 | 126 000 000 |
| 3 | Dagbladet | 0 | 121 000 000 | 121 000 000 |
| 4 | Dagens Næringsliv | 0 | 43 000 000 | 43 000 000 |
| 5 | Dagsavisen | 29 000 000 | 14 000 000 | 43 000 000 |
| 6 | Bergens Tidende | 0 | 42 000 000 | 42 000 000 |
| 7 | Adresseavisen | 0 | 37 000 000 | 37 000 000 |
| 8 | Bergensavisen | 20 000 000 | 14 000 000 | 34 000 000 |
| 9 | Vårt Land | 18 000 000 | 12 000 000 | 30 000 000 |
| 10 | Stavanger Aftenblad | 0 | 29 000 000 | 29 000 000 |
| Sum | 67 000 000 | 653 000 000 | 720 000 000 |
[rediger] Litteratur
- Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: Norsk Mediehistorie – Universitetsforlaget – ISBN 82-15-00325-7