Pressestøtte

Ulike aviser i et norsk bibliotek, tilnærmet alle mottar direkte eller indirekte pressestøtte

Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et bredere mangfold av aviser.

Pressestøtte i Norge

Bakgrunnen for pressestøtten var å motvirke den tiltagende avisdøden som en så stadig flere eksempler på særlig utover på 1960-tallet. Formålet med pressestøtten er derfor å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg.

Historikk

Regjeringen Borten opprettet i 1966 en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser.

Bortens regjering la saken fram for Stortinget og det var bare Høyre som var motstander av forslaget da saken ble debattert i 14. januar 1969.

En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt.

De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 prosent, mens høyrepressens andel var 19,5 prosent. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen.

Direkte og indirekte

Pressestøtten er todelt. Den direkte pressestøtten ble innført i 1969. Denne bevilges over statsbudsjettet og utgjorde for året 2007 298 millioner kroner. I utkastet til statsjudsjett for 2009 er beløpet forelått justert til 302 millioner kroner.

Men det er den indirekte pressestøtten som er den største og viktigste. Denne er noe alle aviser nyter godt av ettersom den gir aviser fritak for merverdiavgift. Verdien er godt over en milliard kroner årlig.

I tillegg til produksjonstilskuddet omfatter den direkte pressestøtten tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier (avviklet i 2005) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. I tillegg bevilges det øremerkede tilskudd til enkelte utvalgte publikasjoner som Stortinget har ansett som særlig støtteverdige. Mesteparten av den direkte pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer.

Direkte pressestøtte

Flere aviser ville neppe ha overlevd uten den direkte pressestøtten, blant annet avisene innenfor gruppen «riksdekkende meningsbærende aviser», der Vårt Land, Nationen, Klassekampen og Dagsavisen inngår.

De avisene som mottar mest pressestøtte

×	Avis	2005	2003
1	Dagsavisen	40 992 576	39 851 052
2	Bergensavisen	32 256 115	27 596 098
3	Vårt Land	31 683 024	31 238 520
4	Nationen	23 094 731	23 122 393
5	Klassekampen	14 513 041	13 068 764
6	Rogalands Avis	13 280 816	13 096 528
7	Dagen	9 688 559	8 977 918

Indirekte pressestøtte

Salg av dagsaviser er fritatt for merverdiavgift (mva). Mens den direkte pressestøtten kanaliseres skjevt på mellom ulike dagsavisene, blir effekten av mva-fritaket proporsjonal med avisenes salgsinntekter. Statens medieforvaltning utarbeidet i forbindelse med NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte i år 2000 en oversikt over avisene som mottok mest pressestøtte samlet sett i 1999. De ti avisene som mottar mest direkte og indirekte pressestøtte mottar tilsammen 60 prosent, mens de tre største avisene mottar 40 prosent av den samlede støtten på 1236 millioner kroner. Dette året utgjorde den direkte pressestøtten 222 millioner kroner.

×	Avis	Direkte pressestøtte	Indirekte pressestøtte	Sum
1	VG	0	215 000 000	215 000 000
2	Aftenposten	0	126 000 000	126 000 000
3	Dagbladet	0	121 000 000	121 000 000
4	Dagens Næringsliv	0	43 000 000	43 000 000
5	Dagsavisen	29 000 000	14 000 000	43 000 000
6	Bergens Tidende	0	42 000 000	42 000 000
7	Adresseavisen	0	37 000 000	37 000 000
8	Bergensavisen	20 000 000	14 000 000	34 000 000
9	Vårt Land	18 000 000	12 000 000	30 000 000
10	Stavanger Aftenblad	0	29 000 000	29 000 000
	Sum	67 000 000	653 000 000	720 000 000

Litteratur

• Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: Norsk Mediehistorie – Universitetsforlaget – ISBN 82-15-00325-7

Eksterne lenker

• Regler for Pressestøtte i Norge
• Fordeling av Pressestøtte - medietilsynet