Hopp til innhold

Ernst Kaltenbrunner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 52: Linje 52:
Han ble funnet skyldig i å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden. Henrettelsen fant sted ca. kl 01:40 den 16. oktober 1946. Hans siste ord var: «Tyskland, lykke til!»
Han ble funnet skyldig i å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden. Henrettelsen fant sted ca. kl 01:40 den 16. oktober 1946. Hans siste ord var: «Tyskland, lykke til!»


[[Evelyn Waugh]] noterte at blant de tiltalte i Nürnberg var Kaltenbrunner den eneste som fremsto som en forbryter.<ref name="Black">Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In ''Contemporary Views on the Holocaust'' (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.</ref> Kaltenbrunner var høy, grovbygd og med et arr i ansiktet.<ref>https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-94-009-6681-9_8</ref>
[[Evelyn Waugh]] noterte at blant de tiltalte i Nürnberg var Kaltenbrunner den eneste som fremsto som en forbryter.<ref name="Black">Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In ''Contemporary Views on the Holocaust'' (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.</ref> Kaltenbrunner var høy, grovbygd og med et arr i ansiktet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ernst Kaltenbrunner and The Final Solution|url=https://doi.org/10.1007/978-94-009-6681-9_8|utgiver=Springer Netherlands|oppslagsverk=Contemporary Views on the Holocaust|dato=1983|besøksdato=2020-03-14|isbn=978-94-009-6681-9|side=183–199|doi=10.1007/978-94-009-6681-9_8|språk=en|fornavn=Peter R.|etternavn=Black|redaktørfornavn=Randolph L.|redaktøretternavn=Braham}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 14. mar. 2020 kl. 15:12

Ernst Kaltenbrunner
Født4. okt. 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ried im Innkreis (Østerrike-Ungarn)
Død16. okt. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Nürnberg fengsel[5]
Hengning
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, offiser, Medarbeider i gestapo Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945)
  • president i Interpol (1943–1945)
  • Chef der Sicherheitspolizei und des SD (1943–1945) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.juris (1926)
Utdannet vedKarl-Franzens-Universität Graz
Khevenhüller Gymnasium Linz (1913–1921)
Staats-Realschule
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)
NasjonalitetØsterrike
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel (1931–)
Utmerkelser
12 oppføringer
Det tyske kors i sølv (1943)
Blodordenen (1942)
Gyllent ridderkors for militære meritter (1944)
Krigsfortjenestekorset (1943)
Anschlussmedaljen
Sudetenlandmedaljen
Memellandmedaljen
NSDAP tjenestemedalje
NSDAPs partimerke i gull (1939)
Reichsführer-SS
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
SS-Ehrenring
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartSchutzstaffel
Militær gradObergruppenführer
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelse
DomDødsstraff[6]
Deltok iAndre verdenskrig[7]
IMDbIMDb
Signatur
Ernst Kaltenbrunners signatur
Ernst Kaltenbrunner på Commons

Ernst Kaltenbrunner (født 4. oktober 1903 i Ried im Innkreis i Østerrike, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg, Tyskland) var en østerriksk høyere offiser i Schutzstaffel (SS) og sjef for det tyske Reichssicherheitshauptamt (RSHA) fra 1942 til 1945.

Tidlig liv

Kaltenbrunners far var advokat og han studerte også selv juss ved universitetet i Graz. I 1926 avla han eksamen og begynte å jobbe som advokat, først delt mellom Linz og Salzburg, og fra 1928 kun i Linz. Med en høyde på omkring 203 cm ble han lagt merke til av omgivelsene.

Partikarriere

I 1932 meldte han seg inn i DNSAP og den østerrikske grenen av Schutzstaffel. Han ble Gauredner («distriktstaler») og Rechtsberater («juridisk konsulent») for SS Division VIII. I januar 1934 ble han arrestert etter ordre fra Engelbert Dollfuß' regjering, og plassert sammen med andre nasjonalsosialister i Kaisersteinbruch. Han ble dømt til seks måneders fengsel for å ha konspirert om et attentat på Dolfuss.

I midten i 1935 ble han leder for det østerrikske SS. Han tok aktiv del i hendelsene omkring Anschluss, innlemmelsen av Østerrike i Det tredje rike. Hitler forfremmet ham til SS-Brigadeführer samme dag som Anschluss var fullført. 11. september 1938 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer. Samme år ble han valgt inn i Riksdagen.

Politikarriere

Ernst Kaltenbrunner (til venstre) sammen med SS-lederen Heinrich Himmler (i midten) og leirkommandant Franz Ziereis (til høyre) i Mauthausen konsentrasjonsleir i Østerrike 1941.
Foto: Deutsches Bundesarchiv

I april 1941 ble han tildelt graden generalmajor i politiet. Året etter ble Reinhard Heydrich, sjefen for RSHA, likvidert av partisaner i Riksprotektoratet, og letingen etter en etterfølger begynte. 30. januar 1943 ble Kaltenbrunner utnevnt til stillingen. Han hadde denne posisjonen, som innebar kontroll over Sicherheitsdienst og Gestapo, inntil slutten av krigen.

Han var en venn av familien til Adolf Eichmann, og hadde tidligere rekruttert ham til SS. I 1932 ble Eichmann medlem av søsterpartiet DNSAP hvor han ble kjent med Kaltenbrunner,[8] nyere kilder oppgir at de var barndomsvenner.[9] Eichmann sluttet seg til det uoffisielle østerrikske SS. Eichmann ble Kaltenbrunners protesje og Kaltenbrunner ga Eichmann stadig viktigere og mer krevende oppgaver.[10]

Eichmann arbeidet for RSHA og ble dermed underlagt Kaltenbrunner, og det er grunn til å tro at Kaltenbrunner bremset karrieren hans for å slippe konkurranse om sin egen stilling.

Han ledet granskningene etter 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944 om sammensvergelsens omfang og kom til den konklusjon at «i den videre krets av sammensvorne ... hadde representanter for den politiske katolisisme spilt en hovedrolle». Selv om det var et sannhetskorn i dette, betød det slett ikke at hver eneste profilerte katolikk som ble arrestert etter attentatet, faktisk hadde hatt noe med attentatet å gjøre.

Han fikk stadig større makt, spesielt etter 20. juli-attentatet. Ettersom flere ledere i den militære etterretningstjenesten Abwehr hadde deltatt i komplottet, ble Abwher oppløst og oppgavene ble lagt under SD og dermed også under RSHA. Kaltenbrunner fikk direkte tilgang til Hitler, og det sies at selv Heinrich Himmler fryktet ham, 15.november 1944 ble han tildelt Krigsfortjenestekorset ridderkors med sverd. Han var da SS-Obergruppenführer og general i politiet. Han hadde også andre utmerkelser, som Blutorden.

I februar 1945 lyktes det den svenske grev Folke Bernadotte å inngå en avtale med Himmler om at danske og norske konsentrasjonsleir-fanger skulle samles i leiren Neuengamme ved Hamburg, og derfra hentes av svenskene. Himmlers motiv for dette var et håp om å oppnå kontakt med general Eisenhower gjennom svenskene, for å inngå en separat våpenhvile i vest, slik at vestmaktene sammen med Tyskland kunne gå til felles angrep på Sovjetunionen. Kaltenbrunner ble rasende over dette forræderiet mot Hitler, samtidig som han også ble skremt av utsikten til at utenlandsk Røde Kors kunne få tilgang til de tyske konsentrasjonsleirene. Så langt hadde de bare fått se nøye tilrettelagte deler av leiren Theresienstadt. Nå gjaldt det om å få skandinavene raskt sendt til Neuengamme, så svenskene fikk se minst mulig av det som foregikk i leirene. Den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop hadde underrettet Bernadotte om at svenskene selv måtte stå for fangetransporten ut av Tyskland, og svenskene begynte dermed i all hast å samle frivillige mannskaper og militære busser i Skåne, kjent som De hvite bussene. Men 1. mars gav den tyske forhandlingslederen svenskene beskjed om at fangene alt var på vei med tog, via leirene Buchenwald og Neuengamme. Det var Kaltenbrunner som saboterte Himmlers plan så godt han kunne. Samme dagen, 1. mars, fikk danske og norske fanger i Buchenwald beskjed om å melde seg på appellplassen for å komme seg med et tog som brukte bortimot en uke på å frakte dem til Neuengamme.[11]

Kaltenbrunner ble tatt til fange av amerikanerne i 1945, men hadde kastet medaljene sine i et vann, og utgav seg for å være lege. Imidlertid ble han avslørt helt tilfeldig, da elskerinnen hans fikk øye på ham og ropte navnet hans høyt idet han ble ført forbi sammen med en gruppe fanger.[12]

Kaltenbrunners eneste gode gjerning ser ut til å være foretatt 3. mai 1945, da han gav grønt lys for å redde de stjålne kunstskattene som Hitler hadde fått gjemt vekk i saltgruvene ved Altaussee i Steiermark.[13] Den lokale Gauleiter, August Eigruber, hadde satt seg imot at de utplasserte sprengladningene ble fjernet, og erklærte tvertimot at han personlig ville «kaste granater ned i gruvene» hvis krigen var tapt, så alle de uerstattelige kunstverkene gikk tapt for bestandig. Gruvearbeideren Alois Raudaschl, en aktiv nasjonalsosialist, kjente imidlertid til at Kaltenbrunner var oppvokst i området og nå var på vei dit. Raudaschl fikk ordnet et møte hos en felles venn, og Kaltenbrunner sa seg enig i at verken kunstverkene eller gruvearbeidernes levebrød burde ødelegges så unødvendig. Samme kveld begynte gruvearbeiderne å klargjøre seks tonn sprengstoff, 386 fenghetter og 502 forsinkelseskoblinger, slik de ville sperre de 137 gruveinngangene og sikre kunstverkene, en tyve timers operasjon under ledelse av ingeniør Otto Högler, som ble truet på livet. Kaltenbrunner reagerte på trusselen mot Högler med å ringe til Eigruber og få ham på andre tanker. Ved daggry 5. mai kunne Högler og direktør for saltgruvene, Erich Pöchmüller, trekke pusten lettet, da sprengladningene ble utløst og de 137 gruvene forseglet. Med ryggdekning fra Kaltenbrunner hadde de to mennene lyktes i å redde Michelangelos Madonna fra Brugge,[14] Jan van Eycks altertavle fra Gent,[15] Jan Vermeers Astronomen[16] og utallige andre kunstverker.[17]

Nürnbergprosessen

Ernst Kaltenbrunner (oppreist i midten) erklærer seg «ikke skyldig» i Nürnberg 10. desember 1945

Kaltenbrunner var en av de tiltalte under Nürnbergprosessen. Som de andre ble han tiltalt for å ha konspirert for å begå forbrytelser mot freden, for krigsforbrytelser, og for forbrytelser mot menneskeheten.

De konkrete anklagene var knyttet til hans rolle som sjef for RSHA, og bestod av:

  • Massemord av sivile i okkuperte land utført av Einsatzgruppen under hans kommando
  • Undersøkelser av krigsfanger og henrettelse av de som var rasemessig og politisk uønsket
  • Plassering av gjeninnfangede krigsfanger i konsentrasjonsleirer, og henrettelse av enkelte krigsfanger der
  • Etablering av konsentrasjonsleirer, plassering av rasemessig og politisk uønskede personer i disse, samt etablering av utrydningsleirer
  • Deportering av sivile borgere fra okkuperte land, og bruk av disse i tvangsarbeid
  • Henrettelser av tilfangetatte kommandosoldater og fallskjermsoldater, og beskyttelse av sivile som lynsjet allierte piloter
  • Henting av sivile borgere fra okkuperte land for hemmelige rettssaker og avstraffelse i Tyskland
  • Summarisk avstraffelse av sivile borgere i okkuperte land
  • Henrettelse og annen avstraffelse av konsentrasjonsleirfanger for forbrytelser angivelig begått av deres slektninger
  • Beslaglegging av offentlig og privat eiendom
  • Mord på fanger i Sicherheitspolizeis og SDs fengsler
  • Forfølgelse av jøder
  • Forfølgelse av kirkene

Han ble funnet skyldig i å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden. Henrettelsen fant sted ca. kl 01:40 den 16. oktober 1946. Hans siste ord var: «Tyskland, lykke til!»

Evelyn Waugh noterte at blant de tiltalte i Nürnberg var Kaltenbrunner den eneste som fremsto som en forbryter.[18] Kaltenbrunner var høy, grovbygd og med et arr i ansiktet.[19]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Kaltenbrunner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000624, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 7958[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ I was the Nuremberg jailer (1st American edition)[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Burton C. Andrus (1969) (på en), I was the Nuremberg jailer (first utgave), New York: Coward-McCann, Inc., Wikidata Q98430026 
  7. ^ (på en) Nuremberg Trials Project, Wikidata Q78909371, http://nuremberg.law.harvard.edu/ 
  8. ^ Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439.
  9. ^ Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In Contemporary Views on the Holocaust (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.
  10. ^ Reynolds 1961, s. 65-66.
  11. ^ Øystein Franck-Nielsen: Fanget (s. 166-8), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-05-40126-6
  12. ^ Robert Edsel: Skattejakt bak nazistenes linjer (s. 376), forlaget Vigmostad/Bjørke, Oslo 2010, ISBN 978-82-419-0606-0
  13. ^ http://www.seevilla.at/en-salt-mine-altaussee.htm
  14. ^ http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/37/Madonna_michelangelo.jpg
  15. ^ http://andrewgough.co.uk/ghentaltarpieceopen.jpg
  16. ^ http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/4b/Jan_Vermeer_-_The_Astronomer.JPG
  17. ^ Robert Edsel: Skattejakt bak nazistenes linjer (s. 387-9), forlaget Vigmostad/Bjørke, Oslo 2010, ISBN 978-82-419-0606-0
  18. ^ Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In Contemporary Views on the Holocaust (pp. 183-199). Springer, Dordrecht.
  19. ^ Black, Peter R. (1983). «Ernst Kaltenbrunner and The Final Solution». I Braham, Randolph L. Contemporary Views on the Holocaust (engelsk). Springer Netherlands. s. 183–199. ISBN 978-94-009-6681-9. doi:10.1007/978-94-009-6681-9_8. Besøkt 14. mars 2020. 

Litteratur

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Reinhard Heydrich  		Sjef for RSHA
 Etterfølger:
 Ingen 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernst_Kaltenbrunner&oldid=20278199»