Yukon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yukon
Yukon

Flagg

Våpen

Kart over Yukon

LandCanada Canada
StatusTerritorium
HovedstadWhitehorse
TidssoneUTC-8
Areal482 443 km²
Befolkning34 246 (2010 anslag)
Bef.tetthet0,07 innb./km²

Yukon
60°43′15″N 135°3′12″W

Se også Yukon (elv)

Yukon er ett av tre territorium som ligger helt nordvest i Canada, lokalisert mellom Britisk Columbia i sør, Nordvestterritoriene i øst, Alaska i vest og grenser til Beauforthavet i nord. Arealet av territoriet er 482 443 km², av det 8052 km² vann. Navnet kommer fra elven Yukon, som på gwich’in betyr 'stor elv'. Omtrent tre fjerdedeler av befolkningen bor i hovedstaden Whitehorse.

Mennesker bodde i Yukon for minst tolv tusen år siden. På slutten av 1800-tallet var Yukon åstedet for Klondike-gullrushet. I dag lever innbyggerne hovedsakelig av turisme, ressursindustri og tjenester.

Det høyeste fjellet i Canada, Mount Logan, ligger i Yukon.

Navn[rediger | rediger kilde]

Yukon er navngitt etter elva Yukon, som starter og går gjennom store deler av territoriet. Selve ordet stammer mest sannsynlig fra ordene «yu-kun-ah» som på gwich'in-språket betyr stor elv.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Yukon.

Yukon ligger nordvest i Canada, territoriet er formet som en trekant, og grenser til provinsen Britisk Columbia i sør, Nordvesterritoriene i øst og den amerikanske delstaten Alaska i vest. Territoriet har kystlinje mot Beauforthavet helt i nord.

Yukon består av mange fjell og fjellkjeder, elver, daler og innsjøer, blant annet Canadas høyeste fjell, Mount Logan, og Canadas nest lengste elv, Yukon. Elva starter i Rocky Mountains, og renner gjennom Yukon, og passerer territoriets hovedstad, Whitehorse, og den nest største byen, Dawson City, før den renner inn i Alaska, nordvest for Dawson City. Andre store elver er Pelly, Stewart, Peel, White og Tatshenshini.

I Yukon ligger åtte av de ti høyeste fjellene i landet. I det sørvestlige hjørnet av Yukon ligger Kluane nasjonalpark og verneområde, som består av mange isbreer og fjell. Mount Logan ligger innenfor denne nasjonalparken. Yukon har også en del vulkaner, som er en del av ildringen i Stillehavet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet i Yukon er subarktisk, med kalde vintere, og korte, men forholdsvis varme sommere. Den kaldeste temperaturen noensinne målt i Canada og Nord-Amerika, da det ble målt -63 °C på flyplassen i Snag, nær grensen mot Alaska den 3. februar 1947.[2]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Yukons territorieblomst, geitrams (Chamerion angustifolium) og kvitgran (Picea glauca).
Ravn (Corvus corax), Yukons territoriefugl.

Yukons planteliv preges av det subarktiske klimaet i territoriet, blant annet er det mye gran og furu, og boreale barskoger dekker omtrent 57 % av Yukon. Geitrams er Yukons offisielle territorieblomst, og fjelledelgran er Yukons offisielle territorietre[3][4]

Mulhjort (Odocoileus hemionus) i Yukon.

Yukon har 66 pattedyrarter, disse inkluderer elg, karibu (rein), ulv, svartbjørn, brunbjørn (grizzlybjørn) som lever over store deler av territoriet. Fjellgeit og tynnhornsau er vanlige i høyereliggende områder, og isbjørn finnes langs kysten i nord. Gauper, rødrev og fjellrev er også vanlige langs kysten i nord. Puma og mulhjort har blitt vanligere i sørlige områder av Yukon de siste årene, og prærieulv har blitt vanligere over hele Yukon. Wapiti og amerikansk bison har blitt introdusert.[3][5]

Gnagere som ekorn, jordekorn, pipeharer, børstesvin, nordamerikansk bever, bisam, lemen og klatremus er vanlige i Yukon. Mårdyr som jerv, mink, mår, røyskatt, snømus og nordlig elveoter er også vanlige.[3][5]

Over 260 fuglearter er observert i Yukon.[6] Yukons territoriefugl, ravnen, er vanlig over hele territoriet.[4] Andre vanlige fugler er havørn og kongeørn, jaktfalk, vandrefalk, fem skoghønsarter, ryper, og minst 21 arter av hauker og ugler. Mange trekkfugler hekker også i Yukon, og mange andre trekkfugler, spesielt svaner, ender og gjess, kan sees i Yukon under trekksesongene.[3]

Fisker som harr, gjedde og kanadarøye er vanlige i vassdrag og innsjøer i Yukon. De fleste store fiskene i Yukon, bortsett fra lake og gjedde er del av laksefamilien. Flere arter av stillehavslaks gyter i elvene i Yukon.[3][7]

Byer og steder[rediger | rediger kilde]

Whitehorse, Yukons hovedstad og største by, ligger ved elva Yukon sør i territoriet. Byen har 25 085 innbyggere[8], og omtrent to tredjedeler av befolkningen i Yukon bor i byen. Den nest største byen i Yukon, Dawson, ligger også ved elva Yukon, nordvest for Whitehorse, ikke langt fra grensen til Alaska. Dawson var hovedstad i Yukon fra 1898 til 1953,[9] og har 1375 innbyggere.[8] Andre små byer og mindre steder i Yukon inkluderer Watson Lake (790 innbyggere), Marsh Lake (696 innbyggere) og Haines Junction (613 innbyggere).[8]

Historie[rediger | rediger kilde]

Gullgravere venter på å få registrere kravene sine i Dawson City under gullrushet i 1898.
Gullgravere i Bonanza Creek under gullrushet i 1898.

Tidlig bosetting og urfolk[rediger | rediger kilde]

Yukon var, sammen med Alaska, det første området i Amerika som ble befolket, da mennesker kom over Beringstredet fra Asia, som i dag ligger mellom Russland og Alaska. Størsteparten av urbefolkningen i Yukon i dag tilhører na-denespråkfamilien, blant annet nahanifolk i øst, og andre folkegrupper i vest. Handel og nære relasjoner mellom tutchonefolket og tlingitfolket ved kysten, førte til dominans fra tlingitfolket over tutchonefolkets språk og kultur. I sentrale og nordlige deler av Yukon, dominerte gwich’infolket, som bodde i områdene rundt elva Yukon og sideelvene. [10] Menneskene som bodde i området jakten som oftest på karibu med spyd,[11], men de fanget også laks fra elvene, og plukket bær og planter i området.[10]I nordlige deler av Yukon, langs kysten, var det bosatt inuitter, som tradisjonelt har livnært seg av fisk og sjølevende pattedyr.

Utforsking av området[rediger | rediger kilde]

Russiske utforskere som utforsket deler av det nordvestlige Stillehavet på 1740-tallet og britiske utforskere 1770-tallet ble raskt kjent blant menneskene som bodde i området, selv om de ikke hadde noen kontakt med dem. Senere begynte europeerne og urbefolkningen med handel mellom hverandre, og mange innfødte flyttet nærmere europeerne for å gjøre handelen med dem lettere. Sykdommer som de europeiske utforskerne brakte med seg, førte til at mange av de innfødte i Yukon ble syke og døde.[10]

Senere ble større deler av området utforsket av pelshandlere fra Hudson Bay Company, som brukte kart og informasjon fra tidligere ekspedisjoner i Yukon. Senere kom flere handelsfolk og hvalfangere, etterfulgt av misjonærer og personer fra Canadas ridende politi (North-West Mounted Police).[10]

Gullfunn i Yukon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Klondike-gullrushet

I 1874 ble det søkt etter gull i Yukon, og flere gullskjerpere kom fra Britisk Columbia, inn i Yukon, og fulgte elvene innover i området. Andre kom fra Beringhavet, og fulgte elva Yukon innover i området. Flere gullgraversamfunn ble etablert, hvor de fleste bare varte en liten stund.

Den 17. august 1896 fant Skookum Jim, George Carmack og Dawson Charley gull.[10][11][12] Funnet ble gjort i Rabbit Creek, en liten sideelv til elva Klondike, som deretter ble omdøpt til Bonanza Creek. Nyheten ble kjent i resten av verden i juli 1887. Ti tusenvis av personer fra hele verden, men hovedsakelig fra USA, drar til Yukon for å finne gull, og det kjente Klondike-gullrushet er i gang.[12]

Senere historie[rediger | rediger kilde]

I 1898 ble Yukon skilt ut fra Nordvestterritoriene, og Dawson City ble hovedstad. [11] Territoriet ble gitt navnet Yukon Territory. 1. april 2003 ble territoriets navn offisielt byttet til Yukon.[13]

I 1953 ble hovedstaden flyttet fra Dawson City til Whitehorse, som er hovedstad i Yukon i dag.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2016 hadde Yukon 35 874 innbyggere.[14]

Etnisitet[rediger | rediger kilde]

De fleste innbyggerne i Yukon er av europeisk avstamning, hvor de største europeiske gruppene er engelskmenn (9680), skotter (8290), irer (6930), tyskere (5575), franskmenn (5060), ukrainere (2205), nederlendere (1765), nordmenn (1380), polakker (1140) og svensker (1100). Bortsett fra europeere er de største etniske gruppene innfødte personer (First Nations, 7255) og kanadiere (8635).[14]

Nr. Etnisitet Antall
1. Engelskmenn 9680
2. Kanadiere 8635
3. Skotter 8290
4. First Nations (innfødte) 7255
5. Irer 6930
6. Tyskere 5575
7. Franskmenn 5060
8. Ukrainere 2205
9. Nederlendere 1765
10. Nordmenn 1380

Språk[rediger | rediger kilde]

De offisielle språkene i Yukon er engelsk og fransk. 29 105 personer har engelsk som morsmål, og 1570 har fransk som morsmål. 4201 personer har et annet språk som morsmål, hvor 675 av disse har et innfødt språk som morsmål.[14]

Religion[rediger | rediger kilde]

49,9 % av befolkningen i Yukon er ikke-religiøse, og 46,2 av befolkningen er kristne (39,6 % katolikker, 17,8 % anglikanere og 9,6 % er del av United Church). 2,4 % var del av innfødte, spirituelle livssyn. Av innvandrere i Yukon er 88,7 % av dem kristne, 3,6 % buddhister og 2,3 % sikher.[15]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Historisk har gruvedrift vært en viktig næring i Yukon. Gullgraving er fortsatt en viktig del av Yukons økonomi, men også bly, sink, sølv, wolfram, jern, molybden, nikkel, kobber og kull er funnet i territoriet, og fokuset er nå rettet også mot disse stoffene.[16]

Det meste av Yukons energi kommer fra vannkraft, men også dieselforbrenning og vindkraft brukes som energikilder i territoriet. Yukon har også mye kull, og olje og gass finnes muligens også i territoriet. Dette kan senere bli viktige energinæringer.[16]

Jordbruk har også blitt en viktigere næring i Yukon, flere har begynt med jordbruk, og det blir vanligere i territoriet. Yukon har lite skogbruk, men noen få sagbruk produserer trevarer til lokal bruk. Noen få livnærer seg fortsatt av jakt, fisking og fangst, men dette blir mindre og mindre vanlig.[16][17]

Turisme er også en viktig næring i Yukon, og baserer seg for det meste på naturopplevelser på grunn av Yukons uberørte villmark.[16] Yukons turismemotto er «Larger than life».[18] Populære turistaktiviteter i Yukon inkluderer jakt, fiske, kano- og kajakkpadling, fotturer, skigåing, snowboard, isklatring og hundespann.

Transport[rediger | rediger kilde]

Whitehorse, med flyplassen og elva Yukon i bakgrunnen, sett fra lufta.

Viktige veier i Yukon er Alaska Highway, hovedveien mellom Canada og Alaska, Klondike Highway, mellom Dawson i Yukon og Skagway i Alaska, Haines Highway, mellom Haines Junction i Yukon og Haines i Alaska og Dempster Highway, som forbinder Inuvik i Nordvestterritoriene med Klondike Highway i Yukon.

Den største flyplassen i Yukon er Erik Nielsen Whitehorse internasjonale lufthavn, og ligger i Whitehorse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Origin of the names of Canada and its provinces and territories». Natural Resources Canada. Besøkt 10. september 2018. 
  2. ^ . Arizona State University https://wmo.asu.edu/content/north-america-excluding-greenland-lowest-temperature. Besøkt 10. september 2018. 
  3. ^ a b c d e «Flora and Fauna». Government of Yukon. 1. juni 2015. Besøkt 10. september 2018. 
  4. ^ a b «Emblems and Symbols». Government of Yukon. Arkivert fra originalen 12. februar 2012. Besøkt 10. september 2018. 
  5. ^ a b «Yukon mammals». Besøkt 10. september 2018. 
  6. ^ «Birds of the Yukon». Bird Canada. Besøkt 10. september 2018. 
  7. ^ «Fish Species». Government of Yukon. Besøkt 10. september 2018. 
  8. ^ a b c «Census Profile, 2016 Census, Whitehorse, Yukon». Statistics Canada. Besøkt 10. september 2018. 
  9. ^ «Dawson». Encyclopædia Britannica. Besøkt 10. september 2018. 
  10. ^ a b c d e «Yukon». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 10. september 2018. 
  11. ^ a b c «Yukon historical timeline». Government of Yukon. Besøkt 10. september 2018. 
  12. ^ a b «Klondike Gold Rush». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 10. september 2018. 
  13. ^ «Yukon Territory name change to Yukon» (PDF). Library and Archives, Canada. Besøkt 10. september 2018. 
  14. ^ a b c «Census Profile, 2016 Census, Yukon». Statistics Canada. 2016. Besøkt 10. september 2018. 
  15. ^ «Immigration and Ethnocultural Diversity» (PDF). Yukon Bureau of Statistics. 2011. Besøkt 10. september 2018. 
  16. ^ a b c d «Economic Sectors». Government of Yukon. Besøkt 10. september 2018. 
  17. ^ «Yukon - Economy». Encyclopædia Britannica. Besøkt 10. september 2018. 
  18. ^ «Travel Yukon». Travel Yukon. Besøkt 10. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]