Kvitgran
| Kvitgran | |
|---|---|
 Hvitgran | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Picea glauca (Moench) Voss |
| Norsk(e) navn: | hvitgran[1] |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planter |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Nakenfrøede planter |
| Orden: | Bartrær |
| Familie: | Furufamilien |
| Slekt: | Picea |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Fremmedartslista: [2] | |
 LO — Lav risiko 2018 | |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Kvitgran (vitenskapelig navn Picea glauca) er en art i granslekten innenfor furufamilien. Kvitgrana vokser vilt i området fra Alaska til Newfoundland i Nord-Amerika – men stort sett i den nordvestlige delen av kontinentet. Det er det nordligste treet i USA, på 69°N i deltaet til Mackenzie River.
_-_Lark_Harbour,_Newfoundland_2019-08-18.jpg)
Kvitgran kan bli over 30 m høy, med en jevn, askebrun eller brungrå bark. Årsskuddene er lysebrune og har bar oppå. Barnålene er inntil 2 cm lange, og blå-grønne eller matt grå-grønne av farge. barnålene er bøyd og nesten litt butte, og hkan ha en duft av solbær. Konglene inntil 6 cm lange, og er smalt avlange med brede, ganske tettsittende skjell som er runde, helt uten spiss. Konglene faller fort av. Blomstring i mai.
Kvitgran er plantet ut i Norge, og er så hardfør at den kan påtreffes langt fra der hvor den i sin tid ble dyrket som hogstart. I Norden er det derimot bare i Danmark at den er virkelig naturalisert – på nordvestre Jylland og på Sjælland. Ellers er den ikke naturalisert med større vill utbredelse noen steder i de nordiske land.
I Norsk svarteliste 2012 ble kvitgran vurdert til høy risiko fordi en fryktet at den på lang sikt ville føre til fortrenging av naturlige arter. I Fremmedartslista 2018 er derimot arten vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[3][2]
Hybrider[rediger | rediger kilde]
Habitatet dens er helst fuktig og næringsrik jord. Den kan trolig krysse seg med både sitkagran, vanlig gran og med engelmannsgran (Picea engelmannii). Når kvitgran krysses med sitkagran, framstår hybriden Lutzgran (Picea glauca × sitchensis), som er høyt skattet i skogdrift og mye plantet i Norge, særlig i Nord-Norge hvor den har fortrengt tidligere løvskog.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
- ^ a b Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (5. juni 2018). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitgran Picea glauca som HI→LO for Norge». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 14. april 2023.
- ^ «Picea glauca hvitgran». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Besøkt 11. november 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 133–134. ISBN 82-10-01282-7.
- «Picea glauca». Flora of North America. Besøkt 27. desember 2015.
- H. Nienstaedt og J.C. Zasada. «White Spruce». Silvics of North America. Besøkt 27. desember 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kvitgran i Encyclopedia of Life
- (en) Kvitgran i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kvitgran hos Artsdatabanken
- (sv) Kvitgran hos Dyntaxa
- (en) Kvitgran hos ITIS
- (en) Kvitgran hos NCBI
- (en) Kvitgran hos The International Plant Names Index
- (en) Kvitgran hos Tropicos
- (en) Kategori:Picea glauca – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Picea glauca – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Picea glauca – detaljert informasjon på Wikispecies
